Moderne barn

Picea

Elsker forumet
Hvordan er det med deres barn og forhold til død og liv og hvor maten kommer fra?

Må jo innrømme at jeg er ganske fersk i "mamma-gamet" men blir stadig sjokket over hvor lite snuppa her på 5 år vet om hvor maten kommer fra?
På nyttårsaften nektet hun plent å spise kalkun, fordi hun ble skremt over.. vel, kalkunen. Og hun har IKKENOE forhold til hvordan fisk EGENTLIG ser ut.

Jeg prøver jo å forklare at vi spiser griser, kuer, fisk osv og hvordan de faktisk ser ut og livssykluser og blablabla, men uten hell føles det som.

Jeg vokste opp på gård hvor vi fløy etter hodeløse høner og rørte griseblod under slakting, og det er litt sånn.. skremmende å se det store gapet mellom meg og henne. Samt fisket jeg og spiste fisk fra tidlig alder.

Hva slags forhold prøver dere å skape mellom deres barn og maten de spiser? Blir torsk født i frysedisken og er det bare slemme griser fra fjerne land som blir til bacon? Er jeg for optimistisk og kravstor?
(mitt barn skal nok eksponeres for en del naturlige ting i tidlig alder, så jeg slipper en unge som sitter og gråter ved nyttårsmiddagen).
 
Vi kommer til å være ganske reell,
vi er gårdbrukere, så det hører til oppveksten til barna
å fortelle hvor maten kommer fra.

Snuppa er snart 2 år, men er ikke bynt med noen spørsmål ang hvor maten kommer fra,
men det kommer vell [;)]
 
Rart de ikke lærer mer om det i barnehagen egentlig....det er jeg bevisst på å lære barna jeg jobber med i allefall for de fleste barna er hverken med på å lage mat eller slakter lenger, og vet ikke hvor maten kommer fra. Der har jo vi som foreldre også en viktig ting å lære dem, og ikke minst lage mat fra bunnen av[:)]
 
Mhm. Jeg forstår jo godt at konseptet fra levende til mat kan være vanskelig å fordøye for barn som rett og slett ikke har tilgang til å se hvor det egentlig kommer fra.

Hadde en sanglek i bilen da jeg henta snuppa fra barnhagen som gikk noe sånt som
"ååå jeg er så sulten"
Hvor sulten er du daaa-aaa?
Jeg er så sulten jeg kunne spist en heeee-eeest
Men det kan du ikke, du kan bare spise det som de har i butikkee-eeeen
Kan jeg spise en griiiis daaa-aaa?
Nei, du kan bare spise det som de har i butikkeee-en
Men kan jeg spise en liten kaniiii-iiin daaa-aaa?
Nei, du kan bare spise det de har i butikkeeee-eeeeen
Ok, kan jeg spise pizzaaa--aaaa daaa-aaa?
Jaaaaaa-aaaa, det kan duuuuu-uuu

[8D]

Hvis jeg finner en barnhage som helgriller gris og sløyer fisk -er den bankers!
 
Her forteller vi hvor maten kommer i fra...og han spørr nå ved HVERT måltid...er det fulg, gris, fisk osv...Og han vet godt hvordan de dør ([&:]takket være sambo[8D]) og at man skjærer i de osv osv...
Jeg syns det er greit at barn vet hvor maten kommer i fra...[:)]
 
Ser da på det som helt naturlig at mine unger forstår hvor maten vi spiser kommer fra. At den ikke lages på Rema men har vært noe før. Fisk blir ikke noe problem fordi her fisker vi rett som det er, eller får fisk fra naboer som er ute på havet. Sau vil ungen vokse opp med i nærheten og forstå at man sender sau til slakting. Så tror det blir helt naturlig å snakke om det når ungen er stor nok til å spørre og snakke mere om sånt noe. Ser i alle fall ikke poenget med å ikke lære ungene det eller snakke om dette....
 
Vesla vår er veldig nysgjerrig og spør alltid hva alt mulig er, så når hun spør om hva for eksempel kjøttdeigen er, så sier jeg at det er ku, gris, kylling (alt etter som hvilken kjøttdeig det er).
Jeg tror ikke hun har noen forutsetning til å fortså det helt enda, men hun vokser opp med dyr og vi har gårder i alle bauger og kanter, så dette med liv og død og mat forblir nok ingen hemmelighet.

Vi kommer også til å holde oss til "doffen har daua" versjonen fremfor at katten har "dratt på ferie til syden" etterhvert som dyrene dør fra oss...
 
ORIGINAL: **snart2små**

Vesla vår er veldig nysgjerrig og spør alltid hva alt mulig er, så når hun spør om hva for eksempel kjøttdeigen er, så sier jeg at det er ku, gris, kylling (alt etter som hvilken kjøttdeig det er).
Jeg tror ikke hun har noen forutsetning til å fortså det helt enda, men hun vokser opp med dyr og vi har gårder i alle bauger og kanter, så dette med liv og død og mat forblir nok ingen hemmelighet.

Vi kommer også til å holde oss til "doffen har daua" versjonen fremfor at katten har "dratt på ferie til syden" etterhvert som dyrene dør fra oss...


sign
 
Her håper jeg far kommer til å stå for den delen av læring. Jeg kan ikke fordra kjøtt egentlig ..... æsj
 
De vet hvor dyr osv lever, og at de dør før de kommer i butikken osv.. [:)]
 
Jeg har en jente som er over gjennomsnittet opptatt av dyr vil jeg si... Hun ELSKER dyr[:D] Når jeg f.eks sier at en kyllingfilet kommer fra kyllingen eller at fiskebollene er laget av fisk, så ser hun bare dumt på meg mens hun ler litt hånende og sier "nei, mamma ikkje kylling/fisk"[8D] Men hun er bare snart 2 år da, så det er vel ikke så lett for henne å forstå... Men jeg tror absolutt det er vikig at barna vet hvor maten kommer fra fra tidlig alder[:)] Er litt lettere for barn som er oppvokst på gård og få se og forstå hvordan ting egentlig fungerer da...
 
Vesla er bare to go et halvt år, så vi har ikke gått inn på detaljene enda. Men hun får vite at skinke er grisekjøtt og at fårepølse er laget av sau osv... Hun har ikke reagert noe særlig på det, og hun har ikke spurt noe mer. Men når hun begynner å spørre så får vi vel svare.

Best å være ærlig synes jeg, selv om jeg ikke har vokst opp på gård.
 
Jeg spurte datra til samboern (4,5 år) her i sta da vi spiste fiskepinner om hu visste hva det var laget av (ble litt nyskjerrig etter å ha sett denne tråden). Fikk som svar: Det er jo fiiiisk joo!! Så fikk jeg den forklaringa om at MANNEN (ja, det var en mann, og ikke noe dame) var ute i havet og fiska masse fisk som han måtte selge til butikken sånn at vi kunne få mat. Fikk inntrykket av at hu vet hvor det kommer fra Men snuppa her er ei veldig smart liten dame som har måttet bli voksen alt for fort (på grunn av en mamma som har hatt mye med rus å gjøre osv) desverre!
 
Back
Topp