Mobbing

  • Trådstarter Trådstarter EJ
  • Opprettet Opprettet
Det er nok et av hovedproblemene, at man tenker for godt om sine egne barn. Det er altfor lett å skylde på "de andre". Den feilen skal jeg aldri gjøre. E skal lære seg å oppføre seg som folk.

Ja. Men når man får en film som viser at de ikke oppfører seg så bør det gå opp et lys. Hvis ikke så er det bare å melde rett til barnevernet.
 
Ja. Men når man får en film som viser at de ikke oppfører seg så bør det gå opp et lys. Hvis ikke så er det bare å melde rett til barnevernet.

Trur den var meir mynta på mitt innlegg... Der gubben stod og sa at detta ser måtte vera ho andre jenta sitt påfunn.
 
Hadde vært på skolen og avverget selv. Og hadde også hengt over foreldrene til mobberne.

Noen som har tenkt på hva de hadde gjort om deres unger var mobber?? Det synes jeg er enda viktigere å tenke over. Hva hadde dere ønsket av foreldrene til de som mobbet ditt barn hadde gjort?
Ja, har tenkt på det også, men der er jeg ikke i tvil! Jeg hadde slått knallhardt ned på det! Og så må man komme til bunns i hvorfor de mobber.
 
Trur den var meir mynta på mitt innlegg... Der gubben stod og sa at detta ser måtte vera ho andre jenta sitt påfunn.

Åh. Jeg fikk ikke med meg innlegget ditt... *lese*
 
Eg grein! Og griner berre eg tenker på det! Synes det er forferdelig at det skal vera slik! Kor er foreldrene til mobbarane? Kor er systemet, som SKAL hjelpe men feilar alt for ofte??

Om A blir mobba når han blir større, så veit eg heilt ærleg ikkje kva eg gjer. Eller kva eg ikkje gjer... Troppa opp på døra til mobbarane for å snakka med foreldrene, "bu" på skulen eller der mobbingen skjer. Henga over rektoren og lærarane til eg ser forbedring....

Kva gjer eg om A blir ein mobbar? Eg håpar så inderlig at eg lære han frå tidleg av å vera inkluderande! At han skal hjelpa og ikkje mobbe osv...
Korleis ein håndterar ein mobbar veit eg er vanskeleg, for me har vore i to slike situasjonar (der det har vore ille) med M der ho har mobba... Den første episoden var så grov at eg klarte faktisk ikkje å forholda meg til ho på ei stund. Kunne ikkje skjønna, fatta og begripa korleis ein kan finna på slikt eller berre "bli med på det"...
Gubben sa heile tida at "detta var ho andre som hadde fånne på"... Ja det er greitt det, men hugs at foreldrene til ho andre står sikkert å seie det samme om M. Ingen vil jo innrømma at ungen sin har gjort noko ondskapsfullt...
I den situasjonen fikk ikkje eg og gubben noko me skulle ha sagt da M var hjå mor si og dei tok seg av straffen, som var å prata om det. Ingen reaksjonar, "karantener" osv. Ho hadde lært av det fekk me beskjed om..
Ho har fleire gonger vore på rektors kontor, men hittil i år har det ikkje skjedd. Virkar som ho har begynt å forstå no.
Det eg tenker, er at når mobbing skjer er å tenke på korleis ein ville reagert dersom det var vårt barn som vart mobba... Kva "straff" ville me at mobbarane hadde fått?

Det er kanskje vanskelig for deg å reagere overfor dette, eller? At det kanskje er mer mora og gubben som er ansvarlige for straffen? For min del, tenker jeg at det er like ondskapsfullt å være med på det, eller være vitne til det uten å gjøre noen ting, som å faktisk gjøre det. Og det at hun har vært på rektors kontor flere ganger bør jo få varsellysene til å blinke. Er som du sier, foreldre bør tenke over hvordan det hadde vært hvis det var deres barn som ble mobbet. Det hadde de heller ikke akseptert. Hvorfor aksepterer de da at barna deres mobber andre barn?
 
Det er kanskje vanskelig for deg å reagere overfor dette, eller? At det kanskje er mer mora og gubben som er ansvarlige for straffen? For min del, tenker jeg at det er like ondskapsfullt å være med på det, eller være vitne til det uten å gjøre noen ting, som å faktisk gjøre det. Og det at hun har vært på rektors kontor flere ganger bør jo få varsellysene til å blinke. Er som du sier, foreldre bør tenke over hvordan det hadde vært hvis det var deres barn som ble mobbet. Det hadde de heller ikke akseptert. Hvorfor aksepterer de da at barna deres mobber andre barn?

Var ikkje noko problem for meg å reagera, men me "fekk ikkje lov" fordi mor og stefar hadde allerede "tatt seg" av det. Men det var så grovt at eg klarte ikkje å forholda meg til ho på samma måte, for korleis kunne denna søte, flotte jenta i det heile tatt vera med på noko slikt? Det gjekk litt utover gubben ein periode og pga måten han reagerte med å skyva all skyld over på ho andre. Og ja, det var ho andre sin ide, men M var med på det... Kor var barneoppdragelsen henne? Den datt liksom ut vindauget eit par veker virka det som.
Det værste er at ho har ikkje alltid lært av det som skjedde. Ja, det er ikkje lika grovt og meir sånn "uskyldig gutteflørt" oppførsel.. Men dog...
Eg synes at når detta skjer, bør me alle 4 voksne som har eit ansvar for denne jenta snakke saman og stå saman om den straffen... Ikkje kjør eit solo opplegg...
 
Var ikkje noko problem for meg å reagera, men me "fekk ikkje lov" fordi mor og stefar hadde allerede "tatt seg" av det. Men det var så grovt at eg klarte ikkje å forholda meg til ho på samma måte, for korleis kunne denna søte, flotte jenta i det heile tatt vera med på noko slikt? Det gjekk litt utover gubben ein periode og pga måten han reagerte med å skyva all skyld over på ho andre. Og ja, det var ho andre sin ide, men M var med på det... Kor var barneoppdragelsen henne? Den datt liksom ut vindauget eit par veker virka det som.
Det værste er at ho har ikkje alltid lært av det som skjedde. Ja, det er ikkje lika grovt og meir sånn "uskyldig gutteflørt" oppførsel.. Men dog...
Eg synes at når detta skjer, bør me alle 4 voksne som har eit ansvar for denne jenta snakke saman og stå saman om den straffen... Ikkje kjør eit solo opplegg...

Det må ha vært en forferdelig situasjon for deg å være i. Er som du sier, at dere bør stå sammen alle fire og være samkjørte. Unger får med seg mye og ser jo dersom foreldrene ikke er enige, eller ikke er samkjørte når det gjelder hva som er rett og galt og konsekvenser. Handler om å være konsekvente.
 
Gubben sa heile tida at "detta var ho andre som hadde fånne på"... Ja det er greitt det, men hugs at foreldrene til ho andre står sikkert å seie det samme om M. Ingen vil jo innrømma at ungen sin har gjort noko ondskapsfullt...

Det eg tenker, er at når mobbing skjer er å tenke på korleis ein ville reagert dersom det var vårt barn som vart mobba... Kva "straff" ville me at mobbarane hadde fått?

Gode poeng!
 
Ja, har tenkt på det også, men der er jeg ikke i tvil! Jeg hadde slått knallhardt ned på det! Og så må man komme til bunns i hvorfor de mobber.
Ja det er viktig. Og viktig for barnet selv å forstå også. De trenger å forstå hvordan de selv samhandler med andre i ulike settinger, hvordan følelser styrer og hvordan de påvirkes og påvirker andre. Og lære hva og hvordan de SKAL oppføre seg og hvorfor.

Og så kan det ligge andre årsaker bak. På ungdomsskolen var det en gutt i klassen som var ganske stygg i munnen til oss andre, rakker gjerne ned på oss og latterliggjorde folk foran alle ol. Jeg husker jeg tenkte at han ikke hadde det bra med seg selv. Men var bare 13-14 år og tenkte ikke noe mer enn det at det måtte være kjipt å være han som føler at han må snakke andre ned for å føle seg bedre. Husker flere andre kommenterte det. Det vi fikk vite for 2 år siden via media var at han hadde tatt livet av seg fordi han ikke orket mer. Hadde også hørt han ruset seg og prøvde å ta livet av seg selv som 16-17 åring også. Pga seksuelt misbruk fra han var 12 år :(

Så mobbere trenger hjelp de også. Enten fordi de ikke har det bra. Eller ikke utvikler seg normalt sosialt/emosjonelt. Eller at de ikke har grenser, hverken hjemme eller på skolen. Eller fordi de rett og slett ikke har lært seg hvordan de skal behandle andre.
 
Ja det er viktig. Og viktig for barnet selv å forstå også. De trenger å forstå hvordan de selv samhandler med andre i ulike settinger, hvordan følelser styrer og hvordan de påvirkes og påvirker andre. Og lære hva og hvordan de SKAL oppføre seg og hvorfor.

Og så kan det ligge andre årsaker bak. På ungdomsskolen var det en gutt i klassen som var ganske stygg i munnen til oss andre, rakker gjerne ned på oss og latterliggjorde folk foran alle ol. Jeg husker jeg tenkte at han ikke hadde det bra med seg selv. Men var bare 13-14 år og tenkte ikke noe mer enn det at det måtte være kjipt å være han som føler at han må snakke andre ned for å føle seg bedre. Husker flere andre kommenterte det. Det vi fikk vite for 2 år siden via media var at han hadde tatt livet av seg fordi han ikke orket mer. Hadde også hørt han ruset seg og prøvde å ta livet av seg selv som 16-17 åring også. Pga seksuelt misbruk fra han var 12 år :(

Så mobbere trenger hjelp de også. Enten fordi de ikke har det bra. Eller ikke utvikler seg normalt sosialt/emosjonelt. Eller at de ikke har grenser, hverken hjemme eller på skolen. Eller fordi de rett og slett ikke har lært seg hvordan de skal behandle andre.
Enig!
 
Er helt for forferdelig om L kommer til å bli mobbet så kommer jeg til å gjøre som min mor gjor ho sto på å hjalp meg å ga aldri opp for ho ville ikke at jeg skulle lide mer av mobbingen men det sluttet ikke før jeg sluttet i 10 klasse. Ble mobbet psykisk og ikke fysisk for jeg var sterk for jentene. Og jeg viste aldri at jeg var svak. Men det var likevell veldig tungt men jeg ble mye sterkere psykisk av mobbingen jeg sa til mobberne at jeg tilgir dere for dere har det ikke bra og jeg er mye sterkere å bedre person enn dere noen gang kommer til å bli.
 
Er helt for forferdelig om L kommer til å bli mobbet så kommer jeg til å gjøre som min mor gjor ho sto på å hjalp meg å ga aldri opp for ho ville ikke at jeg skulle lide mer av mobbingen men det sluttet ikke før jeg sluttet i 10 klasse. Ble mobbet psykisk og ikke fysisk for jeg var sterk for jentene. Og jeg viste aldri at jeg var svak. Men det var likevell veldig tungt men jeg ble mye sterkere psykisk av mobbingen jeg sa til mobberne at jeg tilgir dere for dere har det ikke bra og jeg er mye sterkere å bedre person enn dere noen gang kommer til å bli.
Gi datteren din den samme styrken så går det som regel bra :)
 
Jeg tenker også at det er viktig å belyse for mobberne hva de faktisk gjør. For noen ganger (der det er konstant erting, og ikke de med fysiske fornermelser) er det ikke sikkert at mobberen skjønner alvoret den påfører offeret sitt. Husker et tilfelle da jeg gikk på ungdomsskolen, der mobberen ble konfrontert og da lei seg for hva han egentlig holdt på med.

Og det er jo desverre flertall av mobberne som nettopp lider hjemme ol. :-(
Men det behøver ikke bety at de skal få holde på å mobbe! De må også få hjelp til å komme seg ut av det vonde, og få hjelp til å håndtere sine problemer og smerter, istedet for å påføre de vidre til andre. 1 av 10 barn blir seksuelt misbrukt. Og det er de registrerte!! Tenk på alle voksne og barn som fortsatt ikke har fortalt det til noen.
 
Back
Topp