Jeg var den som alltid ble mobbet, uansett klassetrinn på både meg og bøllene. Skolen gjorde aldri noe med det, og når mobberene forsto at de ikke ble straffet, gikk de videre til fysisk vold mot meg, hver gang jeg prøvde å stikke av, omringet de meg, kastet meg i bakken og sparket løst, alt fordi jeg var "feit" i deres øyne. Møtte opp på skolen med brev fra legen om at jeg hadde knukket to ribbein som følge av spark, og heller ikke da valgte skolen å hjelpe, de mente jeg hadde gjort det mot meg selv, at jeg var en selvskader. Ble så redd til slutt at jeg valgte å slutte skolen, nektet plent å gå, jeg var borte fra skolen i over 1år sammenhengende, og først da sendte skolen varselsignal til barnevernet, og vips så ble jeg tatt og straffet for noe som aldri var min feil.
Lurer egentlig på om disse mobberene vet hvor mye de ødela livet mitt. Hun ene av dem kom til meg i fylla og unnskyldte seg for alt hun hadde gjort mot meg i alle de årene, hun gråt og spurte om jeg kunne tilgi henne, for å få henne bort svarte jeg ja, men hvordan kan man tilgi noe sånt egentlig?