Wow du er råHeiar på deg
Wow, imponerende
Takk! Føler meg skikkelig motivert for tiden, heiarop hjelper bestandig på motivasjonen det også
Har du prøvd å lage bønnebrownies? Eller kikertblondies? Søtpotetkake? Er og kakemenneske herDet er lite mat jeg egentlig savner. Jeg har økt mengden grønnsaker, kuttet ned på de mer usunne matgruppene.
I starten gikk jeg rundt og var mye sulten, magen min fikk jo ikke de mengdene med mat den var vant til.
Nå merker jeg at magesekken min har krympet, og jeg blir mett av mye mindre mat nå enn før. Har ikke sjans til å spise like mye om gangen som jeg gjorde, det er godt å kjenne på.
Men er det 1 ting jeg savner, så er det kake. Jeg er et kakemenneske. Elsker å bake og lage flotte kaker med tusenvis av kalorier. Og jeg elsker å spise disse flotte kakene med tusenvis av kalorier..
Nå baker jeg ikke lengre, og savner det stort. Både selve bakingen og det å spise den forbaska usunne kaka.
Jeg tar med meg ungene til mamma hver søndag. Og siden vi er en selskapsslekt, blir det alltid servert kaffe med noe godt "attåt" når man får besøk.
Etter at jeg begynte å veie og måle kalorier, føler jeg at det bare er unødvendig å forsyne seg med det som blir servert. For det er så lite som skal til før det blir så mange kalorier.. Da føles det så bortkastet å ta et bittelite kakestykke, når man helst kunne tenkt seg det femdobbelte (men da hadde man nærmet seg dagsbehovet i kalorier, og det blir jo for dumt).
Så jeg merker jeg unngår å forsyne meg med det som blir servert, noe som jeg kjenner er litt trist siden jeg er så glad i kake som jeg er..
Jeg finner vel en balansegang på det etterhvert
Det høres helt grusomt ut
Hahah, neida. Joda.
Iblant så tar jeg en cheatday, og spiser kake til middag! Sånn ferdig lagd, spiser kanskje 1/3 så blir det sånn 500-600 kalorier eller noe. (Avlange) bare for å få stilt det sukkerbehovet som iblant kommer, men det skjer sjeldnere nå, for jeg føler ikke behov for å spise sånt noe særlig, og det føler ikke som ett offer å ta ett lite kakestykke, istedenfor merDet er lite mat jeg egentlig savner. Jeg har økt mengden grønnsaker, kuttet ned på de mer usunne matgruppene.
I starten gikk jeg rundt og var mye sulten, magen min fikk jo ikke de mengdene med mat den var vant til.
Nå merker jeg at magesekken min har krympet, og jeg blir mett av mye mindre mat nå enn før. Har ikke sjans til å spise like mye om gangen som jeg gjorde, det er godt å kjenne på.
Men er det 1 ting jeg savner, så er det kake. Jeg er et kakemenneske. Elsker å bake og lage flotte kaker med tusenvis av kalorier. Og jeg elsker å spise disse flotte kakene med tusenvis av kalorier..
Nå baker jeg ikke lengre, og savner det stort. Både selve bakingen og det å spise den forbaska usunne kaka.
Jeg tar med meg ungene til mamma hver søndag. Og siden vi er en selskapsslekt, blir det alltid servert kaffe med noe godt "attåt" når man får besøk.
Etter at jeg begynte å veie og måle kalorier, føler jeg at det bare er unødvendig å forsyne seg med det som blir servert. For det er så lite som skal til før det blir så mange kalorier.. Da føles det så bortkastet å ta et bittelite kakestykke, når man helst kunne tenkt seg det femdobbelte (men da hadde man nærmet seg dagsbehovet i kalorier, og det blir jo for dumt).
Så jeg merker jeg unngår å forsyne meg med det som blir servert, noe som jeg kjenner er litt trist siden jeg er så glad i kake som jeg er..
Jeg finner vel en balansegang på det etterhvert
Så bra!Gikk på vekta i dag, og den viste 102,2kg. Det er -12,3 kg det!
Nå er det ikke lenge igjen til vekta er tosifret, motivasjonen er godt tilstede
)
