misunner mannen..

2 tette

2 tette

Glad i forumet
han kan gjøre hva han!
han kan gå uten og si i fra, han kan fra bort uten forpliktelser (han gjør ikke det lenge da).. Han har overnattings besøk hver helg, og spiller data til LANG på natt..

Jeg må planlegge alt jeg gjør rundt jentungen, missforstå meg rett jeg elsker å være mamma, men føler jeg har sååå mye mer ansvar enn han.. som nå så har jeg pakke som jeg tenkte jeg skulle hente mens han var hjemme (og slippe og drasse jentungen ut og inn av bilen bare for å gå inn og hente på Show Time) men han en forpliktelse som ikke jeg viste om, så kan kunne ikke ta jentungen hvis hun grått.. JEG KAN JO IKKE DRA DA!
Så sier han "dra da (jeg ble litt forbausa), du blir jo så sur"  

Vi har det veldig bra sammen og han er kjempe flink med jentungen, men føler at det er MITT ansvar alt sammen, og når jeg spurte for eks om å dra i bursdagsfest til ei vennine så skyldte han på det at jeg fullammer, har jo fryst morsmelk (masse) men han syns det vanskelig for det tar og lang tid når jentungen skal ha mat...

Jeg har vært hos venniner på kvelden etter jeg har lagt ho, men vis jentungen våkner er det bare og dra hjem, for han blir rådvill..

[:(]

bare blåse ut litt..
 
Uff da...hørtes litt slitsom ut![&o]

Vel, igrunn sp tror eg at det er slik mannfolk er! Mannen her var så "sleip" og dro alltid på besøk så andre kunne gi storesøster mat, skifte bleise osv, når eg var på jobb! Han følte rett og seltt at han ikkje fekk det skikkelig til, og var redd for å gjøre noe feil!

Denne gangen hjelper han mer til, og føler at han klarer mer også! Eg var veldig på at han skulle finne sin egen "teknik" på å gi melk, trøste babyen osv...istede for å stå og fortelle hva som var rett og galt!

Kansje du kan prøve at han gir henne mat selv om du er hjemme? bare for å se hvordan det går? også ta ting litt etter litt?[:)] Da kan det hende at han føler han klarer mer, og føler seg tryggere på seg selv![:)]

Håper det går seg til hvertfall, er jo godt å komme seg ut iblandt uten barn![:)]
 
Slik er det her og... Føler meg rett og slett som en alenemor til tider[:D]
 
det hørtes slitsomt ut ja[&o]
kanskje ta en prat med mannen din å si det som det er, at du gjerne vil at han skal ta mer del i dette.
og at du trenger litt tid og rom for deg selv du også.
kan ofte ta litt tid før disse mennene føler seg trygge på å være alene med de små, så kanskje la han prøve og feile litt, når du er hjemme, så han kan spørre om hjelp om han trenger det, og at han får prøvd seg litt frem, så han blir trygg til at han skal være alene med henne
 
Kjenner meg igjen..
 
Følte det sånn en stund jeg også. Men jeg tok meg en lang prat med han om det, og vi fikk snakka ordentlig, etter det har alt vert bra :) Og han offrer litt for at jeg skal få gjøre ting også :)
 
Føler også sånn! Men her tar mannen henne veldig gjerne alene og sagt jeg bare må ta meg en tur ut osv.. men merker jeg blir litt missunlig for han kan bare dra av sted når han vil, mens jeg kan være borte max 3 timer! han kan spise hva han vil, mens jeg må tenke igjennom alt slik hun at hun ikke reagerer, han kan dra ut og være borte hele dagen og natten mens jeg måtte jo planlagt til den store gullmedalje om jeg skulle gjort det samme! Men er vel bare snakk om en liten stund så gjevner det seg ut.. For å ikke snakke om kolikken! Om han er utslitt av den ( har han vært i 1,5 uke nå) orker han ikke å ta seg av henne, men jeg må jo selvsagt det! For hvem skulle ellers gjort det.. Dessuten liker han ikke å skifte bleie på henne for han bare brekker seg (LOL), så det må jeg gjøre... Han gjør det om han har henne alene da!
 
"godt" det ikke bare jeg som føler det sånn.. Skal ta en prat, det hadde jeg planer om[:)]

Håper det løser seg for dere også etterhvert..=) Får se om jeg får trent han opp litt..
 
ORIGINAL: lakrisbåten

Slik er det her og... Føler meg rett og slett som en alenemor til tider[:D]


mhm[&o]
 
ORIGINAL: lakrisbåten

Slik er det her og... Føler meg rett og slett som en alenemor til tider[:D]
sign.
Og her har han fått deet for seg at han er første pri på å sove lengst i helger og fri dager. [:@] og han tar kun matingen 1 gang løpet av natta, og da må jeg mase.
 
mannen var sånn i en periode...
gjemte seg fra annsvar etcetc.. satt og spilte til langt på natt..
her måtte jeg TVINGE på han annsvaret..

hadde babycall og når han startet å gråte/hyle..
så tok jeg rett og slett å så rett bort på han sa med streng stemme og sa at det var hans unge den gangen...
han forstod at han måtte gjøre noe då...
i starten spurte han hva gråtingen betød...
fortalte han gjerne hva den betød, og til slutt måtte han ned å finne ut av det selv..

no tar han annsvar uten at jeg må si noe, han er blitt kjempe flink med han..
mitt råd tving far til å ta mer annsvar... (vet det ikke er idielt, men du har like stor rett til å ha en kveld uten at du må tenke på om småen har det bra hele tiden... )
 
Jeg er så heldig at jeg kjenner meg IKKE igjen i det.[:D] Mannen min er helt suveren med lillegutt. Han gjør ALT utenom ammingen, og klager ikke. Han passer også på å oppmunte meg når jeg er sliten og usikker på om ammingen går bra[:)]
Jeg har som regel et måltid pumpet mm i kjøleskapet, og han vil gjerne være hjemme sammen med lillegutt, slik at jeg kan ut entur.
Ofte står han opp med gutten og gir han flaske med mm, og legger han i sengen igjen før han drar på jobb. Slik at jeg får sovet litt lenger, siden jeg er oppe og ammer om natten[:)]

Han er rett og slett super flink med lillegutt, det har han vært helt siden gutten kom til verden[:D]

Men kjenner meg igjen i følelsen av å hele tiden måtte være tilgjengelig. Misunner mannen det å kunne dra ut å gjøre noe uten å tenke på å komme hjem igjen for å gi gutten mat[:)] Men så flink som han er med gutten så er det greit å gi han noen dager "fri" til å gjøre det han selv vil [:)] Han spør alltid først, og er gutten urolig så drar han ikke.
Jeg er heldig![:D]
 
Kjenner meg litt igjen i det slik jeg var som førstegangs. Jeg satte meg ned og fortalte mannen hvordan jeg følte det, og hvordan det egentlig skal være. Det er like mye hans barn som mitt barn! Det hjalp veldig, og han er kjempe flink med begge barna våre! [;)]
 
Det er ikke alltid mannfolk klarer å lese mellom kortene, så værr ærlig og si hvordan du har det! [:)]
 
ORIGINAL: lakrisbåten

Slik er det her og... Føler meg rett og slett som en alenemor til tider[:D]


Slik her også [:'(]
Vurderer faktisk å slutte å amme slik at han MÅ ta mer ansvar. Da er det ingen unskyldninger lenger ....
 
Sånn er det visst her også, så veit hvordan du har det [:-]
 
Jeg er også førstegangs, men det der hadde jeg bare ikke funnet meg i!! I begynnelsen så ble han veldig rådvill ang ting han og, men jeg bare så dumt på han og gikk og fant på noe annet, så han MÅTTE finne ut av ting selv med den skrikende babyen... Jeg tror det hjalp mye at jeg bare ga han mye ansvar og lot han finne ut av ting selv, og på hans måte.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp