Mistet en tvilling?

Mariatrond

Glad i forumet
Novemberlykke 2015
Dattra mi er nå 3 år. Hun er enegget tvilling. De ble rammet av en tilstand i morkaka som heter tvilling tvilling tranfusjonssyndrom (ttts) i uke 20. Vi ble sendt til Hamburg for kikhulsoperasjon i morkaka i uke 21. Iten operasjon hadde begge mistet livet. Sjansen var 70 % for at 1 eller begge skulle overleve. Da vi kom hjem etter ei uke i Hamburg ble vi fulgt tett med UL annenhver dag. Tiden etter operasjonen kan være dramatisk for tvilligene.. Kom på ul i uke 23 og da banket ikkr hjertet til hun ene. Det jævligste jeg har opplevd å se på en skjerm noen gang.

Det sies at tvillinger (spesielt enegga) kan føle savn til den døde, at dette kan vise seg på ulike måter hos den gjenlevende. Er det fler her som har mistet en tvilling og merket savnet hos den gjenlevende? Hvordan merket dere det i såfall?
 
Dytter denne opp for deg slik at den kommer høyere opp og kanskje noen med erfaring ser den.
Stor klem til deg <3
 
Kanskje dette hjelper?

Jeg ble fortalt i ganske sen alder (14-15 år) at jeg egentlig var enegget tvilling. Jeg har hele tiden følt at noe manglet i livet mitt, men skjønte aldri hva. Ting falt jo veldig på plass når jeg ble fortalt at jeg egentlig var tvilling. Jeg brukte vel ett år på å venne meg til tanken og jeg snakka masse med mamma om hva som skjedde og hvorfor bare jeg overlevde. Jeg føler enda at min andre "halvdel" eller hva jeg skal kalle henne mangler, men det er ikke like tomt som før. Selv om dattera di er lita, så ville jeg prøvd om ikke lenge å forklart henne på en barnevennlig måte at hun egentlig skulle hatt en søster som skulle vært født samtidig som henne, men uheldigvis skjedde det noe, men dere var heldig som fikk henne. Jeg vil tro at det kan være viktig for henne å bearbeide det at hun faktisk ikke var alene i mammas mage, men at det var en til der som dessverre døde. Tvillinger er tvillinger, selv om begge ikke lever.

Ønsker deg all lykke i denne situasjonen og håper dere finner ut av noe! Og kondolerer med at dere mistet ett lite barn.
 
Kanskje dette hjelper?

Jeg ble fortalt i ganske sen alder (14-15 år) at jeg egentlig var enegget tvilling. Jeg har hele tiden følt at noe manglet i livet mitt, men skjønte aldri hva. Ting falt jo veldig på plass når jeg ble fortalt at jeg egentlig var tvilling. Jeg brukte vel ett år på å venne meg til tanken og jeg snakka masse med mamma om hva som skjedde og hvorfor bare jeg overlevde. Jeg føler enda at min andre "halvdel" eller hva jeg skal kalle henne mangler, men det er ikke like tomt som før. Selv om dattera di er lita, så ville jeg prøvd om ikke lenge å forklart henne på en barnevennlig måte at hun egentlig skulle hatt en søster som skulle vært født samtidig som henne, men uheldigvis skjedde det noe, men dere var heldig som fikk henne. Jeg vil tro at det kan være viktig for henne å bearbeide det at hun faktisk ikke var alene i mammas mage, men at det var en til der som dessverre døde. Tvillinger er tvillinger, selv om begge ikke lever.

Ønsker deg all lykke i denne situasjonen og håper dere finner ut av noe! Og kondolerer med at dere mistet ett lite barn.

Tusen takk for svar <3 Det er akkurat det du beskriver jeg har fått høre at ikke er så uvanlig, særlig blant eneggede. Vi snakker om det med henne på en enkel måte men hun forstår nok ikke så mye enda. Hun blir storesøster i november så kanskje det blir enklere å forstå 'søster' og slikt da :)

Veldig fint at du tok deg tid å svare <3 Tusen takk igjen!
 
Huff har ingenting å komme med men sender klem! Det må ha vært helt fælt å miste ene.
 
Back
Topp