Miste venner.

[litjejenta]

Er det mange som opplever å miste venner når man blir gravid?
Dette er mitt første barn, men har bestandig vært den som har satt sambo og hans barn før venner. Men etter jeg ble gravid har jeg mistet så å si helt kontakten med ei veninne som var en av de beste. Hun har selv en datter, så hun vet delvis hva jeg går gjennom, men samtidig så er det kanskje verdt å nevne at hun har ikke datteren hele tiden siden hun er alene mamma.

jeg syntes dette er ganske så sårt. I begynnelsen av graviditeten havnet jeg i en depresjon, men som jeg kom meg ut av. Dette viste hun om, men alikevell ble hun bare sur når jeg ikke hadde/har tid til å møte henne når hun vil.

Vi har bestandig snakket om at hun skal være gudmor til mitt barn, men hun har stilla 0 opp for meg til nå i graviditeten, å da er det mange andre som har stilla mye mer opp og er mer "kvalifisert" om jeg kan si det slik.

Jeg vet at det ikke bare er hormoner som styrer denne skuffelsen fordi at familie og andre venner har lagt merke til hennes fravær.

vet kanskje ikke 100% hva jeg vil fram til, men er det noen som har gått gjennom det samme, eller som har noen gode råd å komme til meg?

 

[mini_mamma]

Jeg mista ei god venninne da jeg gikk gravid sist, og denne gangen er det flere som har trekt seg unna meg :-( Jeg var veldig dårlig til og med uke 18, så ble til at jeg trakk meg unna sosialesettinger da. Og tilslutt så er det ingen som ber meg lengre :-( Rett som det er så sender jeg sms til folk og inviterer, men det passer vist aldri :-(

 

[litjejenta]

---

mini_mamma skrev:

Jeg mista ei god venninne da jeg gikk gravid sist, og denne gangen er det flere som har trekt seg unna meg :-( Jeg var veldig dårlig til og med uke 18, så ble til at jeg trakk meg unna sosialesettinger da. Og tilslutt så er det ingen som ber meg lengre :-( Rett som det er så sender jeg sms til folk og inviterer, men det passer vist aldri :-(

---

Sårt når slik skjer. Men regner med å håper at du har mann som står ved sin side å støtter deg? Heldigvis har jeg to meget gode veninner som er det for meg enda.

 

[mini_mamma]

Han er verdens beste, bare så synd at han jobber på nordsjøen. Så denne påskeuka ble veldig lang, da nesten ingen hadde tid til å finne på noe :-(

 

[litjejenta]

---

mini_mamma skrev:

Han er verdens beste, bare så synd at han jobber på nordsjøen. Så denne påskeuka ble veldig lang, da nesten ingen hadde tid til å finne på noe :-(

---

Kjenner meg godt igjenn i situasjonen din. Har selv sambo til havs. heldigvis så har jeg en del lekser og husplanleggning å "drukne" meg i.
Men spesiellt ferier, helger og slike div. ting blir tunge når venner snur ryggen til å samboere må jobbe. Men om du vil ha noen å prate/chatte med så bare send meg PM :)

 

[bjlind]

skjedde her og, men mista fler når ungen kom. men på en annen side fikk jeg mange andre nye venner... og de vennene man mister pga dette er kanskje ikke så gode i utgangspunktet?

 

[Cailen]

Jeg opplevde å miste mine to venninder med førstemann. Den ene flyttet, og den andre trakk seg unna. Jeg følte meg så utrolig alene, men så traff jeg en gjeng her fra babyverden som var på samme forum som meg, og 4 av oss møtes fortsatt veldig ofte med og uten barn. Vi er flere i gjengen, men noen er litt mer til og fra enn andre pga jobb osv..

Jeg er så utrolig glad for de jeg har møtt her inne. De er så utrolig flotte mennesker, og de er blitt mine bestevenninder. <3

Jeg synes du skal velge den fadderen du synes passer best slik det er nå. Ikke slik det har vært. (",) Lykke til! Sender over en trøsteklem. <3

 

[Atannia]

Samme her, har mista masse venner når jeg ble gravid. Mange gode venner.
Det verste er at bestevenninna mi lyver hele tia, og nå klarer jeg ikke og stole på ho.
Så de jeg prater med er dere her inne. Kan ikke til dags dato si at jeg har noen go venninne lenger.

 

[Liten&drektig]

Det samme har skjedd med meg. Har også mistet kontakt med ei som jeg trodde var en av mine beste venninner. Hvorfor kan jeg bare spekulere i. Men hun trakk seg allerede unna når jeg fortalte at vi hadde bestemt oss for å prøve å få barn. Jeg ble veldig fort gravid og var dårlig helt fram til uke 20. Jeg har tatt kontakt flere ganger. Den siste gange sa hun, lykke til videre med graviditeten. Etter det har jeg ikke tatt kontakt. Livet er vel sånn av og til. En får ta ekstra godt vare på de som er verdt det.

 

[enliterkjærlighet]

hei alle sammen :)

For ca et år siden ble min venninne gravid med sin første. Vi stod hverandre veldig nært og jeg lovet både henne og meg selv at jeg skulle stille opp 100%. Allikevel ble det ikke slik.. Jeg følte meg til overs og var kanskje ikke flink nok til å si det. Hun var kanskje heller ikke flink nok til å si ifra at hun trengte meg. Så etterhvert ble det bare mindre og mindre kontakt og hver gang vi møttes var det bare kleint om dere skjønner. Nå er jeg allikevel fadder for hennes nydelige sønn, og vi sees ganske ofte etter at vi fikk snakket om dette. 

Det jeg vil frem til er at jeg er den "venninnen" som bare sluttet å ta kontakten, men det var ikke fordi jeg ikke brydde meg, men rett og slett fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle bry meg. Tenk på dette - kanskje det hjelper å snakke med dem det gjelder? :)

 

[Anonymforøyeblikket]

opplevde det når jeg ble gravid som 16 åring, men fikk mange nye gode venninder som alltid stiller opp. de som snur ryggen til, er ikke noe å samle på