Miste seg selv..?

Turjenta86

Turjenta86

Elsker forumet
Ikke vært her inne før, men er det noen med angst her?
Min x-sambo påsto plutselig en dag at hans følelser for meg var borte..To dager før fikk jeg et nydelig brev av han, med masse kjærlighetsbekreftelser...=O
 
Han har slitt en del m angst, gått på piller og til samtaler. Ett år siden han slutta med det. Men hatt litt fra og til etter det. Vi ble foreldre for 6 uker siden, er nok en større omveltning for han enn han skulle ha det til.
Ikke like fri som før, vi fikk en tøff start, mye hormoner, mas og klaging. Lite tid til hverandre osv.. Sikkert som mange andre førstegangsforeldre.
 
Nå to uker etter sier han at han ikke vet hva som vil skje, at han føler han har mistet seg selv, at han ikke vet hvem han er. Han sliter med voldsom angst hver kveld..
jg klarer jo ikke skjønne det.. Hvordan en person kan miste seg selv..?
Noen her inne som har opplevd noe slik..?
 
 
Jeg må bare si at jeg ikke vet så mye om angst osv, men jeg vet av erfaring at det er en STOR omvelting i livet å få barn[&:]
 
Det er selvfølgelig det alle største som noen gang kommer til å skje deg/dere, men til tider kan det føles som om det bare er slit og mas hele tiden og da er det lett for å glemme/ikke ha tid til å være kjærester.
 
Vi har to skjønne jenter som vi har fått ganske tette (dvs jeg var gravid igjen innen ett årsdagen til storesøster) så til tiden har både jeg og min kjære samboer følt at livet går med til pupp og bleieskift[:-]
 
Men etterhvert går ting seg til og barna sover hele natta og da komme man seg litt ovenpå igjen og hverdagen blir "normal" igjen. Dette håper jeg vil skje med dere også!! [;)]
 
Som sagt innledningsvis så vet jeg ikke noe om angst og den typen problemer men ønsket bare å fortelle deg at livet ikke alltid er rosenrødt selv om det burde være det når man har fått barn.
 
Lykke til og klem fra meg
 
Hei.. Jeg skjønner hva du mener for sambon min har der samme problemet. Han sliter veldig mye med å sette ord på det han føler og tiden kan virke veldig vanskelig. Vi har ikke barn vi da( Skulle hatt det, men vi mista). Men jeg tror det beste du kan gjøre for han er å vise at du er der for han og støtte han hele veien. Og tro meg det kan være vanskelig til tider, men det er vært det.. Hør på det han har å si og lykke til håper alt ordner seg for dere. Og gratulerer med babyen.
 
Takk takk=)
Skulle gjerne vært der for han, men nå har han jo faktisk bare stukket fra meg og vår 6 uker gammel sønn.. Dessverre så får jeg ikke gjort det.
 
dette var veldig trist å høre at han har stukket av, har du fått snakket med han?
 
Nei har dessverre ikkedet..
håper det skjer snart.
uansett hva som skjer m oss håper jeg at han tar mot til seg og skaffer seg hjelp..
 
 
 
off dette var trist å høre[:(]..skjønner godt viss du er stressa  nå[&:]..masse tanker ute flyr tenker jeg meg...
du vil støtte ham,men alikevel kanskje litt forvirret selv...
men viss han faktisk har stukket av,så er det faktisk hans feil..må nesten bare håpe han finner hjelp på vegen...
bare ikke la det gå utover barnet...la barnets liv ikke bli påvirket av den ussikkre som skjer...
la barnet føle det er trygt selv om det mangler en[:D]...lykke til..
og vet du hva..mens han er borte og du vet han ikke finner på noe skummelt eller tull : slapp av og tenk litt nå på deg og din lille[;)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp