Mislykket som mor

[Luna30]

Siden noen måneder før sommerferien så har vi hatt en liten kamp med vår datter på snart 9 år. Hver morgen så vil hun ikke på skolen, gråter. Har spurt mange ganger om det er noen som er slemme mot henne elle mobber henne, men det sier hun at det ikke er, å det tror jeg heller ikke. Hun er ikke kjempe sosial etter skolen, hun har en nabojente hun leker noen ganer, men hun er skal alltid bestemme over min datter så de leker ikke så mye sammen mer, de er ikke uvenner, tror bare de har en "pause".
Hun leker en del med sin søster så hun sitter ikke bare inne altså.
Mandag var jo første skoledag og hun gledet seg kjempe mye å hadde en fin dag, så dagen etterpå gråt hun igjen, men hun vet ikke hvorfor hun ikke vil på skolen. Jeg var ganske sliten fra før så da hun begynte med dette igjen så rant det over for meg og jeg ropte kanskje litt mer enn jeg burde, jeg sa unnskyld for det, og vi snakket om at vi begge skulle prøve å være flinkere. I dag så gikk det bra helt til vi skulle gå fra barnehagen og bort til skolen, da ville hun ikke og begynte å gråte litt, men jeg fulgte henne til skolen og hun gikk inn.... hun hoppet ikke av glede men hun gikk vertfall inn.
Det virker som at alt dette går "over" når hun kommer på skolen.

Før sommerferien ca i mai så hadde vi samtale med skolen om dette og vi prøvde å finne ut hva problemet var, men fant ikke ut noe, vi tenkte at kanskje hun var litt skolelei og dette var jo rett før skoleferien så. Hver dag hun kommer hjem fra skolen så sier hun at hun har hatt en fin dag, jeg har sagt til henne at det er lov og grue seg litt til å gå på skolen men at det går over, og hun var enig i det at det gikk jo over når hun kom på skolen, men jeg ÅRKER ikke flere sånne dager med gråting, er så redd det skal "smitte" over på søsteren hennes....

Jeg føler meg såååååååååååå MISLYKKET som mor! At jeg ikke klarer å fikse dette! Jeg VET at jeg er en bedre mor en min egen var, men likevel så føler jeg at det er min skyld. I dag er det første gangen jeg er alene hjemme på over 2 måneder og, har brukt den tiden på å gråte å være lei meg..

Har dere noen råd?

 

[Sara]

Først av alt, pust med magen, du er ikke mislykket som mor. Du bryr deg jo!

Dernest, Klem.

Det er knalltungt å stå i slikt. Vi har stått i mang en kamp med vil ikke på skolen-runder med vår eldste som når går i 10. Han har rett og slett kapitulert, og går på skolen, og vi har en nedtelling. 2 dager overstått, 188 igjen. Og enn så lenge to dager hvor mobbingen ikke har startet igjen. Enda. Som han sier, han har ingen tro på at han går gjennom året uten.

Du mener det ikke er noe sosialt, og skolen mener et ikke er et, så da håper jeg at det stemmer. Men har hun noen å være med på skolen?
Jeg håper det bare er sånn du tenker.
Og da håper jeg at det går seg til for dere nå utover ukene.

 

[Luna30]

Først av alt, pust med magen, du er ikke mislykket som mor. Du bryr deg jo!

Dernest, Klem.

Det er knalltungt å stå i slikt. Vi har stått i mang en kamp med vil ikke på skolen-runder med vår eldste som når går i 10. Han har rett og slett kapitulert, og går på skolen, og vi har en nedtelling. 2 dager overstått, 188 igjen. Og enn så lenge to dager hvor mobbingen ikke har startet igjen. Enda. Som han sier, han har ingen tro på at han går gjennom året uten.

Du mener det ikke er noe sosialt, og skolen mener et ikke er et, så da håper jeg at det stemmer. Men har hun noen å være med på skolen?
Jeg håper det bare er sånn du tenker.
Og da håper jeg at det går seg til for dere nå utover ukene.

Så vondt at han har opplevd å bli mobbet, det må være en forferdelig situasjon Stor klem til deg

Hun har mange å leke med på skolen og fotball så det er ikke et problem, skolen sier det samme. Håper det går over, men slitsomt når det er sånn og man ikke vet hvor det kommer fra og hvordan man skal fikse det. Man får lyst til å holde rundt barna sine og aldri gi slipp

 

[HCS]

Siden noen måneder før sommerferien så har vi hatt en liten kamp med vår datter på snart 9 år. Hver morgen så vil hun ikke på skolen, gråter. Har spurt mange ganger om det er noen som er slemme mot henne elle mobber henne, men det sier hun at det ikke er, å det tror jeg heller ikke. Hun er ikke kjempe sosial etter skolen, hun har en nabojente hun leker noen ganer, men hun er skal alltid bestemme over min datter så de leker ikke så mye sammen mer, de er ikke uvenner, tror bare de har en "pause".
Hun leker en del med sin søster så hun sitter ikke bare inne altså.
Mandag var jo første skoledag og hun gledet seg kjempe mye å hadde en fin dag, så dagen etterpå gråt hun igjen, men hun vet ikke hvorfor hun ikke vil på skolen. Jeg var ganske sliten fra før så da hun begynte med dette igjen så rant det over for meg og jeg ropte kanskje litt mer enn jeg burde, jeg sa unnskyld for det, og vi snakket om at vi begge skulle prøve å være flinkere. I dag så gikk det bra helt til vi skulle gå fra barnehagen og bort til skolen, da ville hun ikke og begynte å gråte litt, men jeg fulgte henne til skolen og hun gikk inn.... hun hoppet ikke av glede men hun gikk vertfall inn.
Det virker som at alt dette går "over" når hun kommer på skolen.

Før sommerferien ca i mai så hadde vi samtale med skolen om dette og vi prøvde å finne ut hva problemet var, men fant ikke ut noe, vi tenkte at kanskje hun var litt skolelei og dette var jo rett før skoleferien så. Hver dag hun kommer hjem fra skolen så sier hun at hun har hatt en fin dag, jeg har sagt til henne at det er lov og grue seg litt til å gå på skolen men at det går over, og hun var enig i det at det gikk jo over når hun kom på skolen, men jeg ÅRKER ikke flere sånne dager med gråting, er så redd det skal "smitte" over på søsteren hennes....

Jeg føler meg såååååååååååå MISLYKKET som mor! At jeg ikke klarer å fikse dette! Jeg VET at jeg er en bedre mor en min egen var, men likevel så føler jeg at det er min skyld. I dag er det første gangen jeg er alene hjemme på over 2 måneder og, har brukt den tiden på å gråte å være lei meg..

Har dere noen råd?

Ja, tenker også automatisk på om hun har noen å være sammen med? Snakket du med ledelsen på skolen, eller kontaktlærer? Har hun en lærer hun liker bedre enn de andre? Prøv å kontakte hen direkte, da de kanskje har sett mer enn de andre du har snakket med. Ville også vurdert å kontakte helsesøster på skolen, og evt. fått henvisning til rask psykisk helsehjelp. Du får det jo til, så vil si du har gjort en kjempejobb! Skolevegring er vanvittig sammensatt og utrolig hardt å stå i. Stor klem til deg

 

[Luna30]

Ja, tenker også automatisk på om hun har noen å være sammen med? Snakket du med ledelsen på skolen, eller kontaktlærer? Har hun en lærer hun liker bedre enn de andre? Prøv å kontakte hen direkte, da de kanskje har sett mer enn de andre du har snakket med. Ville også vurdert å kontakte helsesøster på skolen, og evt. fått henvisning til rask psykisk helsehjelp. Du får det jo til, så vil si du har gjort en kjempejobb! Skolevegring er vanvittig sammensatt og utrolig hardt å stå i. Stor klem til deg

Ja hun leker med mange på skolen, har prøvd å hinte frem at hun kan be med seg noen hjem, skal prøve og pushe på litt mer med det. Har snakket med begge lærerene hennes og de har ikke opplevd et problem, og de sier hun er flink til å leke med alle i klassen. Skal vurdere helsesøster om det ikke blir noe bedre fremover

 

[All song]

Stor klem til deg. Jeg ville snakket med kontaktlærer om dette her uten at ditt barn i første omgang vet om det. Da de får muligheten og observere henne litt ekstra i klasen og i friminutt. Evt hva er der som gjør at hun gråter. Kan det vær at hun gråter på skolen og?
Så ville jeg satt meg ned en dag og brukt tid på at tegne. La hun tegne hva hun føler når hun ser skolen?? At hun tegner følelser på ark så snakker dere om det hun og tegne og hvorfor dit og datt. Kansjke du får noe mer ut av hvorfor hun gråter.
Tro meg av erfaring så kan du få noe ut av det og. Har selv brukt mye tegning og bilder på et av barna mine.

Klem til deg fra en : Mor til en som har blitt mobbet og kalt ditt og datt.
Mor til en sta veldig sta jente på 9 år som har sine hormonelle dager der hun gråter og ler på samme gang. Der hun selv sier jeg klarer ikke kontrollere det.
Mor til en der vi har hatt BUP med oss i noen år.

Du er ikke mislykket men du ser og bryr deg om ditt barn. Du er ikke aleine om sånne dager

 

[Lille my.]

Kjære deg. Du er en flott mor

 

[Lillafrosk]

Man er ikke mislykket selv om man kanskje trenger hjelp til å løse et par utfordringer. Jeg vet ikke om du har og evt hvilke forsikringer du har, men barneforsikringen her inkluderer samtale med psykolog/foreldreveiledning via dr. Dropin.
Tror det finnes flere sånne også, men.. tenker at det kan jo ikke skade å be om råd derfra, både til hvordan å håndtere det mtp ungen, men også i forhold til deg selv.

 

[To be announced]

Føler du at du blir sint på henne for gråtingen? Føler du at hun gjør det for å gjøre ting vanskeligere for deg?

Jeg fikk bare sånn følelse av teksten, kanskje jeg bare leser den feil.

 

[Luna30]

Føler du at du blir sint på henne for gråtingen? Føler du at hun gjør det for å gjøre ting vanskeligere for deg?

Jeg fikk bare sånn følelse av teksten, kanskje jeg bare leser den feil.

Eh, nei jeg blir ikke sint på henne for det, jeg vet hun ikke gjør det for å være vanskelig. For en merkelig kommentar..

 

[To be announced]

Eh, nei jeg blir ikke sint på henne for det, jeg vet hun ikke gjør det for å være vanskelig. For en merkelig kommentar..

Det er jo bra! Det var bare enkelte ting i teksten som jeg faktisk følte jeg kjente meg igjen i i forhold til når jeg er sliten og lei og 3åringen min for 140 gang gråter og hyler fordi hun selv skal ta på skoene sine. Jeg kan både bli sint og føle hun trigger meg, selv om jeg vet hun ikke gjør det for å være vanskelig. Når man selv er stresset og i emosjonell ubalanse, skjer det ganske ofte.

 

[MaybeBaby2021]

Anbefaler deg å snakke med lærer og kanskje helsesøster ved skolen - kanskje har de sosialpedagogisk rådgiver. Dette høres ut som mulig begynnende skolevegring, et økende problem i norsk skole dessverre. Eleven selv vet ikke hva som gjør at hen ikke vil/klarer å gå på skolen...snakk med skolen og uttrykk din bekymring, de sitter nok på en del erfaring rundt dette kan selvsagt være noe annet
Er selv lærer/rådgiver og mor til gutt som fikk skolevegring i ungdomstrinnet.
Det er tøft å stå i, og føles helt håpløst til tider...men det er nok hjelp å få fra skole/helse. Masse lykke til

 

[Bkno4640072]

Sett deg inn i skolevergring. Det kan ha mange årsaker men fint å lese litt om det. Snakk med skolen. Er det noe faglig eller sosialt som kan være vanskelig. Det er så vondt å stå i og er stadig mer vanlig.

Har selv en niåring som gruer seg til å gå på skolen, han har mange å være sammen med og er sosial, men han sliter med lesing så her går det nok på det, men så vondt med en gutt som gruer seg og gråter for han ikke vil gå på skolen.

 

[Bkno7677450]

Stor klem til deg. Jeg ville snakket med kontaktlærer om dette her uten at ditt barn i første omgang vet om det. Da de får muligheten og observere henne litt ekstra i klasen og i friminutt. Evt hva er der som gjør at hun gråter. Kan det vær at hun gråter på skolen og?
Så ville jeg satt meg ned en dag og brukt tid på at tegne. La hun tegne hva hun føler når hun ser skolen?? At hun tegner følelser på ark så snakker dere om det hun og tegne og hvorfor dit og datt. Kansjke du får noe mer ut av hvorfor hun gråter.
Tro meg av erfaring så kan du få noe ut av det og. Har selv brukt mye tegning og bilder på et av barna mine.

Klem til deg fra en : Mor til en som har blitt mobbet og kalt ditt og datt.
Mor til en sta veldig sta jente på 9 år som har sine hormonelle dager der hun gråter og ler på samme gang. Der hun selv sier jeg klarer ikke kontrollere det.
Mor til en der vi har hatt BUP med oss i noen år.

Du er ikke mislykket men du ser og bryr deg om ditt barn. Du er ikke aleine om sånne dager


Getmodnow is a great platform for free game lovers. Visit site to discover a variety of interesting and diverse game applications, Getmodnow has become a trusted destination for entertainment. The free game applications on Getmodnow not only bring savings, but also open up the opportunity to experience diverse virtual worlds.

I also want to hug you tight. You are a caring parent and you are not alone in your challenges. I think you will take good care of yourself and your daughter.