L
Luna30
Guest
Siden noen måneder før sommerferien så har vi hatt en liten kamp med vår datter på snart 9 år. Hver morgen så vil hun ikke på skolen, gråter. Har spurt mange ganger om det er noen som er slemme mot henne elle mobber henne, men det sier hun at det ikke er, å det tror jeg heller ikke. Hun er ikke kjempe sosial etter skolen, hun har en nabojente hun leker noen ganer, men hun er skal alltid bestemme over min datter så de leker ikke så mye sammen mer, de er ikke uvenner, tror bare de har en "pause".
Hun leker en del med sin søster så hun sitter ikke bare inne altså.
Mandag var jo første skoledag og hun gledet seg kjempe mye å hadde en fin dag, så dagen etterpå gråt hun igjen, men hun vet ikke hvorfor hun ikke vil på skolen. Jeg var ganske sliten fra før så da hun begynte med dette igjen så rant det over for meg og jeg ropte kanskje litt mer enn jeg burde, jeg sa unnskyld for det, og vi snakket om at vi begge skulle prøve å være flinkere. I dag så gikk det bra helt til vi skulle gå fra barnehagen og bort til skolen, da ville hun ikke og begynte å gråte litt, men jeg fulgte henne til skolen og hun gikk inn.... hun hoppet ikke av glede men hun gikk vertfall inn.
Det virker som at alt dette går "over" når hun kommer på skolen.
Før sommerferien ca i mai så hadde vi samtale med skolen om dette og vi prøvde å finne ut hva problemet var, men fant ikke ut noe, vi tenkte at kanskje hun var litt skolelei og dette var jo rett før skoleferien så. Hver dag hun kommer hjem fra skolen så sier hun at hun har hatt en fin dag, jeg har sagt til henne at det er lov og grue seg litt til å gå på skolen men at det går over, og hun var enig i det at det gikk jo over når hun kom på skolen, men jeg ÅRKER ikke flere sånne dager med gråting, er så redd det skal "smitte" over på søsteren hennes....
Jeg føler meg såååååååååååå MISLYKKET som mor! At jeg ikke klarer å fikse dette! Jeg VET at jeg er en bedre mor en min egen var, men likevel så føler jeg at det er min skyld. I dag er det første gangen jeg er alene hjemme på over 2 måneder og, har brukt den tiden på å gråte å være lei meg..

Har dere noen råd?
Hun leker en del med sin søster så hun sitter ikke bare inne altså.
Mandag var jo første skoledag og hun gledet seg kjempe mye å hadde en fin dag, så dagen etterpå gråt hun igjen, men hun vet ikke hvorfor hun ikke vil på skolen. Jeg var ganske sliten fra før så da hun begynte med dette igjen så rant det over for meg og jeg ropte kanskje litt mer enn jeg burde, jeg sa unnskyld for det, og vi snakket om at vi begge skulle prøve å være flinkere. I dag så gikk det bra helt til vi skulle gå fra barnehagen og bort til skolen, da ville hun ikke og begynte å gråte litt, men jeg fulgte henne til skolen og hun gikk inn.... hun hoppet ikke av glede men hun gikk vertfall inn.
Det virker som at alt dette går "over" når hun kommer på skolen.
Før sommerferien ca i mai så hadde vi samtale med skolen om dette og vi prøvde å finne ut hva problemet var, men fant ikke ut noe, vi tenkte at kanskje hun var litt skolelei og dette var jo rett før skoleferien så. Hver dag hun kommer hjem fra skolen så sier hun at hun har hatt en fin dag, jeg har sagt til henne at det er lov og grue seg litt til å gå på skolen men at det går over, og hun var enig i det at det gikk jo over når hun kom på skolen, men jeg ÅRKER ikke flere sånne dager med gråting, er så redd det skal "smitte" over på søsteren hennes....
Jeg føler meg såååååååååååå MISLYKKET som mor! At jeg ikke klarer å fikse dette! Jeg VET at jeg er en bedre mor en min egen var, men likevel så føler jeg at det er min skyld. I dag er det første gangen jeg er alene hjemme på over 2 måneder og, har brukt den tiden på å gråte å være lei meg..


Har dere noen råd?
Stor klem til deg 