Misfornøyd mann

[Mioloo]

Som nevnt tidligere på forumet så har jeg fortalt at vi litt raskere å helt uforventet ble gravide nå med nr 3, helt siden fødselen til barn nr 2 i januar 2024 har vi latt være å bruke prevensjon. Uansett, når jeg fortalte om graviditeten ble han naturligvis litt sur, men roet seg greit. Men nå som dagene har gått, og jeg nå testet 3+ på den digitale så har han bare blitt mer og mer sint igjen. Tuller ustanselig med hvor han skal henge seg, hvilken tunell han skal krasje i, og håp om at hele svangerskapet går til grunne.

Forstår han er misfornøyd og oppgitt men blir oppriktig kjempe lei meg, når han er en stor bidragsyter til dette selv, han visste jo jeg ikke gikk på noe men valgte selv å nekte å ha kondom på eller hoppe av i svingen. Når han tuller så mye med en depressiv tone om å henge seg for å slippe å få et barn til, det er så ekstremt vondt å sårende. sier jo til han at nå blir jeg helt ekte lei meg, men han bare ignorerer det og går. Kjenner jeg gruer meg til resten av svangerskapet hvis det er denne stemningen det skal være hele veien

 

[Mindel]

Huff, dette var ikke greit å lese!

Vanskelig å si noe, annet enn at du får beskytte deg selv. Om du er helt sikker på at det ønsker dette barnet, så får du nesten bare si at det blir med eller uten han? Og at du ikke kan akseptere slik oppførsel, da får han kanskje finne seg noen å prate med om dette, ta en liten pause?

Skjønner veldig godt (!) du blir lei deg, og jeg skjønner han er fortvilet altså, men som jeg sier til ungene mine, det er ikke lov å si stygge ting selv om man er sint..

Har vært borti dette før dog, og det bruker å gå seg til med litt tid

 

[Ingeborg♡]

Uff, så slitsomt for deg. Man har jo nok å tenke på som gravid. Hadde bedt ham ta seg kraftig sammen egentlig, én ting er å tenke det og føle det, men han kan ikke si det til deg. Det kan godt hende det går seg til med tiden, kanskje han er i sjokk nå, men det er jo ikke synd på ham. Han får manne seg opp og ta konsekvensene av det han har vært med på Bør ta en god prat med ham når han er i OK humør?

 

[Mioloo]

Huff, dette var ikke greit å lese!

Vanskelig å si noe, annet enn at du får beskytte deg selv. Om du er helt sikker på at det ønsker dette barnet, så får du nesten bare si at det blir med eller uten han? Og at du ikke kan akseptere slik oppførsel, da får han kanskje finne seg noen å prate med om dette, ta en liten pause?

Skjønner veldig godt (!) du blir lei deg, og jeg skjønner han er fortvilet altså, men som jeg sier til ungene mine, det er ikke lov å si stygge ting selv om man er sint..

Har vært borti dette før dog, og det bruker å gå seg til med litt tid

Uff, så slitsomt for deg. Man har jo nok å tenke på som gravid. Hadde bedt ham ta seg kraftig sammen egentlig, én ting er å tenke det og føle det, men han kan ikke si det til deg. Det kan godt hende det går seg til med tiden, kanskje han er i sjokk nå, men det er jo ikke synd på ham. Han får manne seg opp og ta konsekvensene av det han har vært med på Bør ta en god prat med ham når han er i OK humør?

Han vet at det er uaktuelt å ta dette barnet bort, og jeg har vel sagt og at jeg fint kan være alene med barna enn å ha en mann som viser med hele seg og sier det rett ut at han heller vil dø enn å være med oss, synes det er så drøyt… høyst sannsynlig går det seg til, tror bare han er i sjokk og fornektelse, vet han blir glad når barnet er født, men forferdelig å måtte gå rundt noen som ser og behandler deg dårlig mentalt frem til november.. det blir noen lange måneder :/

Har prøvd å snakke hardt å dirkete til han om ting som sårer som ikke han burde si, han gir blanke f i det

 

[Miss_30]

Han virker jo både blåst og som en idiot. Han tar vel sikkert null ansvar for det som har skjedd?

 

[KapteinFie]

Har ikke så mye annet å si enn hva de andre sier over her, men vil dog si at dette gjør meg nesten så sinna på dine vegne at jeg får lyst til å grineJeg hadde vært helt fra meg, og er oppriktig ganske provosert av din manns oppførsel. Vi får håpe som du sier at dette går seg til, men ærlig talt en voksen mann kan da tenke hva han vil, men å guilt trippe deg sånn her syntes jeg er forferdelig å lese… Han burde holdt dette for seg selv for å ikke byrde deg! Dere har faktisk vært to om dette. Du har min dypeste støtte, medfølelse (og frustrasjon)

 

[Mioloo]

Han virker jo både blåst og som en idiot. Han tar vel sikkert null ansvar for det som har skjedd?

Nei naturligvis ikke, det er naturligvis MIN feil alene at jeg er gravid, til tross for at han vet jeg ikke hadde prevensjon og han selv når jeg har foreslått å bruke kondom sagt «nei sånt bruker ikke han», og heller ikke hoppet av i svingen. Men så klart er det ikke hans feil at jeg da blir gravid, det er min alene. Underskrevet med sarkasme her.

Vet du, slik han snakker og oppfører seg mot meg nå med denne situasjonen så føler jeg vi er 20 år, kun hatt et ONS og blitt gravid og han vil ikke ha det barnet, han oppfører seg hvertfall ikke som at vi er gift, har to barn allerede og han er bikket 30,

 

[Miss_30]

Nei naturligvis ikke, det er naturligvis MIN feil alene at jeg er gravid, til tross for at han vet jeg ikke hadde prevensjon og han selv når jeg har foreslått å bruke kondom sagt «nei sånt bruker ikke han», og heller ikke hoppet av i svingen. Men så klart er det ikke hans feil at jeg da blir gravid, det er min alene. Underskrevet med sarkasme her.

Vet du, slik han snakker og oppfører seg mot meg nå med denne situasjonen så føler jeg vi er 20 år, kun hatt et ONS og blitt gravid og han vil ikke ha det barnet, han oppfører seg hvertfall ikke som at vi er gift, har to barn allerede og han er bikket 30,

Jeg er også gift med en som aldri har skyld i noe, så vet hvordan det er. Utrolig slitsomt og irriterende. Og provoserende. Håper han tar til vettet snart og innser at han har like mye skyld.

 

[Emerald]

Her tror jeg kanskje jeg ville dratt ham med til familievernkontoret eller lignende. Han oppfører seg som en drittunge, ikke en mann som har lovet å ta vare på og elske sin kone i gode og onde dager.

 

[Mammmak]

Dette var veldig vondt å lese.. det er ikke slik det skal være i et svangerskap og parforhold. Greit, han har det vanskelig. Men hvordan får han til å behandle det slik? Kan man ikke heller lene seg på hverandre og støtte hverandre? Og ser han virkelig ikke seg selv her, hvordan han oppfører seg og behandler deg? Jeg har inntrykk av at uansett hvor fantastiske noen menn kan være i svangerskapet, så klarer de aldri å forstå hva vi går gjennom og hvor belastende det faktisk er for oss å gå gravid, både fysisk og psykisk..

 

[Mioloo]

Her tror jeg kanskje jeg ville dratt ham med til familievernkontoret eller lignende. Han oppfører seg som en drittunge, ikke en mann som har lovet å ta vare på og elske sin kone i gode og onde dager.

Dette var veldig vondt å lese.. det er ikke slik det skal være i et svangerskap og parforhold. Greit, han har det vanskelig. Men hvordan får han til å behandle det slik? Kan man ikke heller lene seg på hverandre og støtte hverandre? Og ser han virkelig ikke seg selv her, hvordan han oppfører seg og behandler deg? Jeg har inntrykk av at uansett hvor fantastiske noen menn kan være i svangerskapet, så klarer de aldri å forstå hva vi går gjennom og hvor belastende det faktisk er for oss å gå gravid, både fysisk og psykisk..

Noe familievern kontor er det siste stedet han går, det kan jeg garantere, prøvde å dra han med etter fødselen med nr 2 pga han tok mange rare valg for å unngå å være hjemme, nei da ville han heller skilles enn å gå til noe par terapeut.. ja det er helt håpløst idiotisk.


Han er litt mildere nå, klarer å tulle litt om at det kommer en til, men merker han er ukomfortabel, tror bare han er i sjokk. Han har alltid ønsket et barn nr 3, derfor han har ventet med å sterilisere seg, men så kom denne nr 3 ikke helt når han forventet det. Samt at han prøver å psyke meg ut i samme slengen med å si «han VET dette barnet i magen er en gutt, så det er like greit å ta abort, bare vent å se, det er en gutt», vi har to gutter fra før, kun den ene er hans biologisk, og han vet jeg alltid har ønsket en jente tilslutt, men han vet også det ikke er viktigere enn en frisk unge, en gutt er like ønsket. Så blir lei meg at han prøver å psyke meg ut for å få meg til å ta abort.

 

[Vifårse]

Uff, så vondt å lese om dette.

Jeg forstår at han sikkert har mange fine sider som du elsker ved ham, men det du skriver her får varselslampende til å lyse veldig.
Jeg håper det "kun" er sjokket som gjør at han oppførerer seg som han gjør - men synes i grunn ikke det unnskylder oppførslen hans heller.

Det er lett å si over nett, når jeg ikke kjenner ham, eller dere - og jeg har selv vært i forhold hvor jeg har godtatt mer enn hva jeg burde - men om du var min gode venninne, så ville jeg nok rådet deg til å vurdere om du vil ha det bedre uten ham. Det er ingen som skal tåle å bli snakket sånn til
Lykke til

 

[Mammmak]

Noe familievern kontor er det siste stedet han går, det kan jeg garantere, prøvde å dra han med etter fødselen med nr 2 pga han tok mange rare valg for å unngå å være hjemme, nei da ville han heller skilles enn å gå til noe par terapeut.. ja det er helt håpløst idiotisk.


Han er litt mildere nå, klarer å tulle litt om at det kommer en til, men merker han er ukomfortabel, tror bare han er i sjokk. Han har alltid ønsket et barn nr 3, derfor han har ventet med å sterilisere seg, men så kom denne nr 3 ikke helt når han forventet det. Samt at han prøver å psyke meg ut i samme slengen med å si «han VET dette barnet i magen er en gutt, så det er like greit å ta abort, bare vent å se, det er en gutt», vi har to gutter fra før, kun den ene er hans biologisk, og han vet jeg alltid har ønsket en jente tilslutt, men han vet også det ikke er viktigere enn en frisk unge, en gutt er like ønsket. Så blir lei meg at han prøver å psyke meg ut for å få meg til å ta abort.

Unnskyld at jeg sier dette, men måten han behandler deg på nå er utrolig, utrolig stygg. Det virker som en barnslig og desperat manipulasjonstaktikk..? Spiller på følelsene dine. Og det med at det er gutt så du bør ta abort..? Altså, HVA? Dette er ikke normal eller okei oppførsel i det hele tatt!! Slik skal man aldri behandles av en partner, spesielt ikke i et svangerskap!!!

 

[Skogsjente]

Signerer på dette veldig mange over her skriver. Han prøver å manipulere deg ved å spille på følelsene dine. Det er psykopatiske trekk. Jeg blir så sint på dine vegne. Det skal aldri være sånn du beskriver i et sunt parforhold. Du fortjener så mye bedre enn han dusten der

 

[Ingeborg♡]

Noe familievern kontor er det siste stedet han går, det kan jeg garantere, prøvde å dra han med etter fødselen med nr 2 pga han tok mange rare valg for å unngå å være hjemme, nei da ville han heller skilles enn å gå til noe par terapeut.. ja det er helt håpløst idiotisk.


Han er litt mildere nå, klarer å tulle litt om at det kommer en til, men merker han er ukomfortabel, tror bare han er i sjokk. Han har alltid ønsket et barn nr 3, derfor han har ventet med å sterilisere seg, men så kom denne nr 3 ikke helt når han forventet det. Samt at han prøver å psyke meg ut i samme slengen med å si «han VET dette barnet i magen er en gutt, så det er like greit å ta abort, bare vent å se, det er en gutt», vi har to gutter fra før, kun den ene er hans biologisk, og han vet jeg alltid har ønsket en jente tilslutt, men han vet også det ikke er viktigere enn en frisk unge, en gutt er like ønsket. Så blir lei meg at han prøver å psyke meg ut for å få meg til å ta abort.

OK, jeg hadde ikke orket det der faktisk. Det er jo psykisk terror

 

[Emerald]

Noe familievern kontor er det siste stedet han går, det kan jeg garantere, prøvde å dra han med etter fødselen med nr 2 pga han tok mange rare valg for å unngå å være hjemme, nei da ville han heller skilles enn å gå til noe par terapeut.. ja det er helt håpløst idiotisk.


Han er litt mildere nå, klarer å tulle litt om at det kommer en til, men merker han er ukomfortabel, tror bare han er i sjokk. Han har alltid ønsket et barn nr 3, derfor han har ventet med å sterilisere seg, men så kom denne nr 3 ikke helt når han forventet det. Samt at han prøver å psyke meg ut i samme slengen med å si «han VET dette barnet i magen er en gutt, så det er like greit å ta abort, bare vent å se, det er en gutt», vi har to gutter fra før, kun den ene er hans biologisk, og han vet jeg alltid har ønsket en jente tilslutt, men han vet også det ikke er viktigere enn en frisk unge, en gutt er like ønsket. Så blir lei meg at han prøver å psyke meg ut for å få meg til å ta abort.

Tror jeg hadde blitt ganske sint og sagt at at han ikke trenger å være redd for flere barn for all attraksjon har nå forsvunnet så sex kommer aldri til å skje igjen uansett.
Fortalte mannen min om situasjonen og det første han spurte var «er de gift?». Tror det, sa jeg..
«Synd for den mannen der fortjener å kastes ut.».


Ta det i hvert fall opp med jordmor. Det er vel slike ting man skal snakke om på første samtale.

 

[Rorøvoveror]

Huff Dette fortjener du ikke. Jeg er så enig med flere her, dette skal du ikke tåle. Forstår at det å bli gravid og vente barn er en omveltende prosess, men det gjelder jo for deg også. Du fortjener jo en partner i dette, ikke en ekstra belastning. Håper du får hjelp til å snakke med mannen, for han trenger å lytte. Sender deg en skikkelig god klem!

 

[Bo-Mi]

Det er forferdelig stygge ting han sier! Og jeg kjenner meg igjen i mye her at jeg skulle tro det var mannen til venninna mi du prater om. Og jeg kjenner til flere. Synd det er så mange mannfolk med samme tankegang her i Norge. Jeg har ikke noen gode råd til deg egentlig annet enn å bite tenna sammen og finne deg noen du kan prate med når det er tøft, og det gjør du forsåvidt nå med å skrive her alternativet er å be han ryke og reise til han skjerper seg

 

[Mindel]

Sender deg en klem, du får kjenne på om du gidder det der

 

[Mioloo]

Mange kloke fine ord dere sier her, tar dem absolutt med meg. En blir litt blind på slikt selv når en lever oppi det. Han er verdens fineste snilleste mann, helt oppriktig, men han har sine negative sider når livet butter imot og håndterer åpenbart det helt feil.

Men han har sett litt lysere på ting idag, til og med klart å snakke om eventuelle navn, på eget initiativ. Så jeg tror og håper dette ordner seg, og hvis ikke så vet jeg at jeg hadde klart meg helt fint selv alene også, jeg blir ikke under en hver pris på bekostning av mitt eller barnas trivsel da får han være miserabel og sur alene i et annet hus.