Isthabeth
Forumet er livet
Jeg var aktiv her før, men lenge siden jeg har skrevet noe. Tenkte å dele litt av min historie.
Jeg har pcos, og i årevis prøvd å bli foreldre. Etter år med prøving, var vi så heldige å bli foreldre for fem år siden. Vi bestemte raskt å prøve på søsken, men denne gangen gikk det ikke. Etter noen forsøk, og jeg var veldig dårlig, bestemte vi oss for å ikke prøve mer. Et fantastisk barn er jo tross alt bra, og vi ville ikke at vårt higen etter en "A4-familie", med alle skuffelsene det innebar skulle prege oppveksten hans.
I mai i fjor ble jeg dårlig. Skjønte ingenting. I juni, viste det seg at jeg var gravid. Lykke, overrasket, alt på en gang. Det hadde skjedd naturlig! Etter et par uker fikk jeg en stor blødning, og tenkte, "det var nok ikke ment slik", men ultralyd viste et levende foster! Det kunne fortsatt gå bra! Og det gikk bra!
nå på fredag fødte jeg en flott gutt på 3400 gram, og 50 cm lang. Er ikke livet fylt med fine overraskelser?
Jeg har pcos, og i årevis prøvd å bli foreldre. Etter år med prøving, var vi så heldige å bli foreldre for fem år siden. Vi bestemte raskt å prøve på søsken, men denne gangen gikk det ikke. Etter noen forsøk, og jeg var veldig dårlig, bestemte vi oss for å ikke prøve mer. Et fantastisk barn er jo tross alt bra, og vi ville ikke at vårt higen etter en "A4-familie", med alle skuffelsene det innebar skulle prege oppveksten hans.
I mai i fjor ble jeg dårlig. Skjønte ingenting. I juni, viste det seg at jeg var gravid. Lykke, overrasket, alt på en gang. Det hadde skjedd naturlig! Etter et par uker fikk jeg en stor blødning, og tenkte, "det var nok ikke ment slik", men ultralyd viste et levende foster! Det kunne fortsatt gå bra! Og det gikk bra!
nå på fredag fødte jeg en flott gutt på 3400 gram, og 50 cm lang. Er ikke livet fylt med fine overraskelser?
