Her går det heller ikke så mye bedre
I går natt var hun våken fra 21.50 til 00.30 og så igjen fra 3.30 til 5.15. I tillegg til at hun gråt flere ganger etter smokken når hun først sov..
I natt hadde hun ingen våkenperioder, men har derimot vært våken en million ganger. I lange perioder hvert 5 minutt og på det lengste tror jeg at jeg fikk sove i 45 minutter sammenhengende...
Og leggingen går heller ikke bedre. Det er en skrikekamp hver eneste gang..

Uansett om det er på dagen eller natten. Og jeg er heller ingen fan av den metoden du fikk foreslått. Jeg har ikke lyst til å gå fra henne. Må ærlig innrømme at har gjort det et par ganger nå i løpet av de siste ukene. Men det er rett og slett fordi jeg var så frustrert og sliten og måtte ut av situasjonen. Når jeg først kommer ut av rommet og får pustet ut litt og grått noen tårer går jeg raskt inn igjen med super dårlig samvittighet
Kjenner jeg begynner å bli så lei

Jeg har mistet alt av positivitet, noe dette innlegget sikkert bærer preg av. Mannen min reiser på kurs igjen 4 netter neste uke, og jeg begynner å gråte bare ved tanken på at jeg skal være alene... Mamma kommer til å være her hver dag etter at hun er ferdig på jobb, men jeg har like vel hele dagen og natten alene. Når mannen er hjemme føles det litt trygt at han tross alt er hjemme, selv om han sover. De verste nettene hjelper han meg også enten tidlig på natten eller på morgenen, slik at jeg får 1 eller 2 timer sammenhengende søvn.
Jeg ser nå at det kommer en tann til her, så jeg håper virkelig dette er forklaringen på all uroen.
Håper det snur snart for dere. Jeg unner virkelig ingen å ha det slik! Man skal kose seg med barna sine, ikke grue seg til hver eneste dag og hver eneste natt