Mini har 40,1 i feber!

Cirka

Betatt av forumet
Uæææ.. Stakkars lille gullungen. Vi var av sted på tur fra fredag til lørdag, og lørdag syntes jeg hun spiste dårlig. Samme med søndag, og så fikk hun feber på mandag. I går bl hun enda varmere så tok tempen=39,5 og ringte legevakta og fikk kjørt av sted og kjøpt riktig febernedsettende. Men i dag er hun så syk hun aldri har vært før, og målte just 40,1 :( Det går i paracet og jeg lurer på hvor høy feberen hadde vært uten febernedsetende.. I morgen reiser vi til lege hvis det fortsetter. Stakkars lille er blid som ei sol, men ikke seg selv. Hun pleier å farte rundt og ordne og stelle og styre og ikke ha tid til å sitte på fanget eller i ro, men nå sover hun en dårlig søvn,.Stadig våken og bare lener seg mot meg og er slapp, klynker og klager i søvne og jeg får så vondt av å se henne sånn! Ikke kan jeg legge henne fra meg heller, så hun kanskje kunne få sovet litt godt, hun våkner og må ha mamma å kose med før hun sovner igjen.Helt rød i kinna stakkars, og orker ingenting.

Ville vel egentlig ikke noe annet enn å dele frustrasjonen med dere!
 
Huffa!!!  Masse masse god bedring til lille:) Klem fra oss:)
 
Stakkar liten! GOD BEDRING!!! lillegull har vært syk her og...førkjølet med feber og d hele,begynner å bli bedre nå...er ikke noe moro når de små er syke nei...
 
Go bedring
 
God bedring...

Kjenner til det, mini her har 40.4 i feber :(
 
Huttemegtu for noen dager dethar vært.  Jeg reiste på legevakta og legen lo av meg og sa at nei når jeg har unger må jeg venne meg til dette, mye verre skulle det bli, dette var jo ingenting... Så tar de blodprøve og mini blir lagt rett inn :( Med feber på 41,7 og røde roser sov, eller smilte og lo lille seg gjennom blodprøver og behandling av nyrebekkenbetennelse. "Du skulle jo sett mye sykere ut du, men det er jo ikke din feil stakkars.." var legens noe tynne forklaring på hånlatteren.

Åhr for noen utmattende dager! Ting er på bedringens vei, og jeg er så lettet :) Nå gjelder det bare å få begynt å spise litt igjen, ei uke uten annet enn melk må jo tære på. Men føler det vanskelig at jeg legen skal vurdere allmenntilstanden som et verktøy i å regne alvorlighetsgrad når smerteterskel er høy. Er lei av å ikke bli tatt på alvor, noe jeg ikke har blitt de to gangene jeg har vært på sykehus, først ved fødselen og så nå. Det burde uansett vært en naturlov mot syke babyer.

Takk for at dere leser sytetrådene mine :)
 
Det er helt på trynet det med at allmenntilstanden skal ha alt å si... vi var på legevakta for gutten min hadde feber, kasta opp, hadde diare og var kjempe slapp, men legen mente allmenntilstanden hans var bra fordi han klarte å gråte :S legene skjønner ikke det at mammaen kjenner barnet best og de bør ta tester for å finne ut hvorfor feberen er så høy
 
Ja, det blir veldig feil av og til. Min niese har det på samme vis, eller min søster har blir det kanskje :p I alle fall, jenta har to ganger gått om tull på skolen, gått skoledagen ut og kommet hjem og sagt at hun hadde vondt i handa og den andre gangen skulderen. Min søster er sykesøster selv og måttet "true" seg til røntgen av ungen begge gangene- den ene gangen brukket arm og den andre gangen brukket krageben. Huttemegtu.... Hun fortalte at den ene legen hadde blitt veldig ydmyk og sagt at dette med barn og smerte skulle hun ta til seg og med seg videre, men den andre ble nærmest fornærmet og irritert over å ikke ha rett (?). Det er ikke bare jubalong alltid, og kanskje ikke så helt grei pedagogikk å si til ungen at nå må du se veldig syk og dårlig ut når vi skal inn til legen.. Er veldig glad for å ha en veldig dyktig og grei fastlege gitt :)
 
Back
Topp