Prøver å ikke være hysterisk, men aner ikke hva jeg skal tenke. Håper noen har gode råd. Er 9+5 nå.
Jeg var litt kvalm i uke 5 og 6, etter det bare et par ganger på trening om jeg har tatt i for hardt. Puppene ble såre og "store" i uke 4 og er det enda, og jeg syns at areola har blitt mørkere den siste uka. Jeg blir også fortsatt relativt sliten og må legge meg klokka 22-2230 (som ikke er vanlig for meg i det hele tatt). Likevel har jeg en følelse av at jeg burde hatt mer symptomer, burde vært mer sliten, burde hatt tydeligere cravings, burde vært kvalm, burde ditt og burde datt. Det at kvalmen ikke kommer tilbake skremmer meg også. Føler noe er galt, men jeg har aldri gått så langt som dette i et svangerskap før, så jeg har ingenting å sammenligne med. Og det at vi har mista to ganger før hjelper selvsagt heller ikke på frykten.
Vi var på TUL i 8+3 og da så vi hjerteslaget og gyn mente at alt så fint ut. Vi har også bestilt privat UL til uke 13, men akkurat nå føler jeg at det er uendelig lenge til.
Overtenker jeg? Er jeg egentlig bare heldig og har et fint første trimester men ikke klarer å nyte det?
Jeg var litt kvalm i uke 5 og 6, etter det bare et par ganger på trening om jeg har tatt i for hardt. Puppene ble såre og "store" i uke 4 og er det enda, og jeg syns at areola har blitt mørkere den siste uka. Jeg blir også fortsatt relativt sliten og må legge meg klokka 22-2230 (som ikke er vanlig for meg i det hele tatt). Likevel har jeg en følelse av at jeg burde hatt mer symptomer, burde vært mer sliten, burde hatt tydeligere cravings, burde vært kvalm, burde ditt og burde datt. Det at kvalmen ikke kommer tilbake skremmer meg også. Føler noe er galt, men jeg har aldri gått så langt som dette i et svangerskap før, så jeg har ingenting å sammenligne med. Og det at vi har mista to ganger før hjelper selvsagt heller ikke på frykten.
Vi var på TUL i 8+3 og da så vi hjerteslaget og gyn mente at alt så fint ut. Vi har også bestilt privat UL til uke 13, men akkurat nå føler jeg at det er uendelig lenge til.
Overtenker jeg? Er jeg egentlig bare heldig og har et fint første trimester men ikke klarer å nyte det?
Så skjønner at du er bekymra!



