Min vei ut av svangerskapsdepresjonen

En tråd i 'Våre dagbøker' startet av Jeanniiie91, 3 Feb 2018.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Jeanniiie91 Betatt av forumet Sommerfuglene

    [IMG]

    Tenk at det er så lenge siden jeg tok denne testen og hele livet mitt ble snudd opp ned. September 2017. Husker så godt den dagen.

    Jeg hadde jo ønsket meg barn i flere år. Ja tilogmed prøvd med min samboer. Men jeg ble bare aldri gravid. Forholdet begynte å skrante, og mye pga sorgen av å aldri bli gravid. Vi endte opp med å slå opp, men pga økonomiske grunner så valgte vi å bo sammen en god stund til for det. Vi blandet oss ikke opp i hva den andre gjorde.

    Jeg ble litt betatt av min gode kamerat. Litt for betatt kanskje. Han fikk meg til å glemme alt kaoset hjemme. Det var så deilig. Woopsi, ting skjedde og jeg tenkte ikke over at jeg ikke gikk på prevensjon. Kunne jo ikke bli gravid så hvorfor stresse.

    Jeg var ute å syklet med hunden en sen september kveld. Han fikk oppmerksomheten på noe bak oss og jeg ramlet på ryggen i grøfta. Med de sinnsyke smertene ble jeg sendt på sykehuset for undersøkelse samt CT. Fant ingen tegn til brudd. Men fikk noen smertestillende jeg skulle gå på.

    Dagen etter skulle jeg på skolen (barnehagelærer på høyskolen) jeg tok buss dit og den tok ca 1 times tid ish. Men denne dagen måtte jeg hoppe av i Stokke fordi jeg holdte på å kaste opp. Jeg må bare komme meg hjem tenkte jeg. Samme skjedde på buss turen hjem. Å som jeg slet. Jeg løp inn døra og opp på do. Der kom det ut i bøtter og spann. Jeg spurte apoteket senere om jeg kunne bli så dårlig av de tablettene. Man kunne bli kvalm, men ikke så dårlig som jeg var sa han. Jeg sa jeg var veldig øm i brystene. Jeg kunne vel ikke vært gravid spurte jeg. "Kan nesten garantere at du er det. Kjøp med deg en test og test deg" så han. Jeg kunne da vel ikke være det tenkte jeg.

    Men det var jeg.

    Det var starten på et tungt og vanskelig svangerskap med svangerskapsdepresjon. Jeg ville bare dø. Men hvorfor? Hadde jo ønsket meg barn i alle år. Jo nettopp på grunn av situasjonen jeg hadde satt meg opp i.

    Jeg bodde med min eks. Var gravid med en kamerat. Søsteren min (bodd hos hun siden jeg var 12 år) støttet meg ikke og var (er) dypt skuffet og såret over at jeg er gravid og hun ikke. Mamma er død, pappa er borte. Broren min vil ikke vite av oss i familien pga vi går kontakt med barna hans. Så det ble rett og slett for mye.

    Etter mye terapi har heldigvis ting begynt å snu litt. Men hver eneste dag er en kamp.

    [IMG]
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  2. Jeanniiie91 Betatt av forumet Sommerfuglene

    I dag var jeg på ammekurs og skulle vært på et annet kurs hos Amathea nå kl 17.

    Men slik gikk det ikke. For etter en time på ammekurs måtte jeg selvfølgelig kaste opp. Hadde glemt å ta med Zofranen også.

    Skjønner ikke hvorfor jeg må bli så dårlig av slike ting. Sånn blir jeg av å dra til legen, inn på nav, og nå på disse kursene. Er så forbanna lei ..

    20180207_172835.png
     
  3. cille83 Elsker forumet Mailykke 2018

    Sender over en god klem[emoji173]️
     
    • Liker Liker x 1
  4. Kakkelhøns Glad i forumet Mailykke 2018 Augustbarna 2021

    Hvordan går det med deg?
     
  5. Jeanniiie91 Betatt av forumet Sommerfuglene

    Litt opp og ned. Klarer heldigvis å glede meg litt mer nå men bekymrer meg mye også [emoji849]
     
  6. Jeanniiie91 Betatt av forumet Sommerfuglene

    I går var en stor dag for da skulle vi få vår lille røver på 3D ultralyd. Men han var ikke akkurat så veldig snill med å vise seg frem. Heldigvis får vi en ny sjanse uten ekstra kostnader neste uke.

    Men han har munnen min da. Og sånn som han ligger med hånden over øynene, slik ligger jeg når jeg ligger i senga selv. Det var litt vittig å se. Nesa er pappans, og det samme med hendene. En god blanding tenker jeg han blir [emoji170] Fikk ikke bildene nå, men får de neste uke. Det blir stas!

    IMG_0161.JPG
     
  7. Jeanniiie91 Betatt av forumet Sommerfuglene

    Jeg har hatt noen opp og ned dager i det siste. Slitsomt når jeg ikke 100 % kan føle gleden som jeg så inderlig vil kjenne. Jordmor har sagt at det at jeg kjenner glede når jeg holder på med babyklær eller babyting er min måte å ta han inn i hjertet mitt på. Hm. Kanskje hun har rett.

    En venninne mente jeg var altfor tidlig ute med å være ferdig med det meste fremtil fødsel. Av ting og tang til babyen. Men det er vel min måte å forberede meg på da. Liker ikke stresse med å få tak i ting 3 uker før fødsel.

    Vel, ganske fornøyd med vognlenka jeg fikk i posten i dag, og den fine vognposen min. Super fornøyd med det [emoji7] IMG_0309.JPG IMG_0312.JPG IMG_0313.JPG
     
  8. Jeanniiie91 Betatt av forumet Sommerfuglene

    Fikk foresten ikke så super bra 3D bilder. Men her har vi lille røveren min [emoji170] IMG_0208.jpg
     
    • Liker Liker x 1

Del denne siden