Min sorg...

[Milje]

Det har blitt en stor sorg for meg etter fødselen og bearbeide det at jeg aldri skal få flere barn;(
Elsker barna mine så utrolig høyt og det er derfor vi har tatt dette valget, jeg vil kunne følge de opp og kunne gi de all den oppmerksomheten de fortjener. Både jeg og mannen var helt enige om at tre er nok, men sliter nå allikevel med og akseptere at jeg aldri skal oppleve det mirakelet det er og gå gravid og føde barn igjen
Minste jenta vår er knapt en uke og jeg kjenner at jeg gjør alt jeg kan for og suge til meg alle inntrykk, tanker og følelser jeg har nå... skulle nesten ønske tiden kunne stå stille slik at jeg bare kan holde og amme henne for evig...
Det er utrolig at jeg tenker slik som dette, men kan ikke noe for det.... tar meg litt i og misunne de som går gravid med førstemann nå, de har jo så mye fantastisk foran seg. Jeg har jo også vært der, men for meg ligger det bak meg.... det er jo bare så trist, men samtidig en del av livet, ett kapittel i livet avsluttes på en måte.

Noen andre som har det slik? eller har noen gode råd om hvordan jeg kan legge dette bak meg...

 

[Kneslepipp]

Jeg har det helt likens... selv om jeg ikke er særlig glad i å være gravid, så er det liksom hele prossessen med testing, spenning, fødsel osv jeg kommer til å savne... :-(
Har ikke noe råd, men tror det er viktig å kjenne på de følelsene og eventuelt snakke med noen om di

 

[Cosacita]

Jeg sender deg en god klem! <3
Dette er min andre, så godt mulig det blir en til, men jeg lurer fælt på hvordan det blir å sitte og vite at jeg ikke skal ha flere babyer... Det er nok en ganske sår følelse dersom en ikke er 100% komfortabel med det.

 

[Mammadrømmen]

Huff, det er ikke noe godt å lese at du føler det slik. Jeg er gravid med første, og her i gården er det heller det at jeg må akseptere at dette kanskje blir vårt eneste barn :-/ Samboer og jeg er ikke helt enig, men vi får se hva som skjer etter prinsen er født - kanskje han blir frelst likevel...?

 

[Klaramor]

Uffda! Så trist å føle det sånn. Kanskje du skal prøve å fokusere energien din på at du har vært så heldig å fått tre friske barn. Tenk på de som sliter og ikke kan få barn! Benytt tiden med den lille nå og heller nyt den tiden dere har sammen istedet for å fokusere på at du ikke skal få oppleve det flere ganger. Du har jo to andre fra før av! Gled deg heller over denne tide! Det er trist hvis sorgen over at du ikke skal ha flere barn overskygger det lille mirakelet du nå har fått! kanskje du skal prøve å akseptere det og gråte noen dager for så å forsone deg med din egen avgjørelse?

 

[Tine Therese]

Det har blitt en stor sorg for meg etter fødselen og bearbeide det at jeg aldri skal få flere barn;(
Elsker barna mine så utrolig høyt og det er derfor vi har tatt dette valget, jeg vil kunne følge de opp og kunne gi de all den oppmerksomheten de fortjener. Både jeg og mannen var helt enige om at tre er nok, men sliter nå allikevel med og akseptere at jeg aldri skal oppleve det mirakelet det er og gå gravid og føde barn igjen
Minste jenta vår er knapt en uke og jeg kjenner at jeg gjør alt jeg kan for og suge til meg alle inntrykk, tanker og følelser jeg har nå... skulle nesten ønske tiden kunne stå stille slik at jeg bare kan holde og amme henne for evig...
Det er utrolig at jeg tenker slik som dette, men kan ikke noe for det.... tar meg litt i og misunne de som går gravid med førstemann nå, de har jo så mye fantastisk foran seg. Jeg har jo også vært der, men for meg ligger det bak meg.... det er jo bare så trist, men samtidig en del av livet, ett kapittel i livet avsluttes på en måte.

Noen andre som har det slik? eller har noen gode råd om hvordan jeg kan legge dette bak meg...

Jeg hadde det mye på samme måte sist barsel. Fikk mitt første, men siden barnefaren hadde syv fra før var jeg ikke sikker på om jeg skulle få den muligheten til å oppleve det igjen. Jeg tok meg selv i å "bruke opp" den dyrebare tiden på å lure på om dette er siste gang jeg gjør dette, opplever dette osv. Var veldig trist...
Det er nok ikke mye gode råd jeg kan gi, men føler så med deg! Trodde jeg var alene om å tenke og føle det sånn. Må innrømme at jeg er kjemperedd for å gjøre det samme nå, da denne gangen VET jeg at dette er siste gang!