Netta91 <3 17.02.15 <3
Blir kjent med forumet
Som er 20 år og lærerstudent, har sagt endel ting til meg under dette svangerskapet, som hun ser på som morsomt(det er ment morsomt fra hennes side) Mn jeg reagerer veldig på, å jeg sitter nå med tanken om at jeg vil ikke at hun skal få være så stor del av livet til barnet.
Jeg er rett å slett redd for hva slags innvirkning hun kan ha på barnet mitt.
Her kommer det hun har sagt:
I uke 10 klaget jeg på svangerskapskvalmen, da sier hun " du får kvitte deg med parasitten da!"
I ettertid nekter hun for å ha kalt barnet parasitt, Mn jeg husker at det var slik det ble sagt.
I uke 23 så kommer jeg gående inn på stua, hvor hun sier helt ut av det blå "skal jeg skremme ungen ut av deg?"
Jeg bare ser på henne å lurer på hvor dette kom fra.
I ettertid har hun sagt at disse utsagnene var ironi/humor. Mn jeg syns dette er litt ekkelt.
Nå når hun sitter i strikker en genser til barnet så ser hun på meg å sier " you better be gratefull b****"
Jeg sier da at genseren er ikke til meg, Mn til babyen, da får jeg til svar at det er jo min unge ergo min genser.
Jeg forklarer henne igjen at barnet er en egen person å alt han får er hans ikke mitt. Så sier hun "tenk om det første jeg sier til barnet ditt er, you better be gratefull b****"
Det skal sies at hun har en spesiell form for humor og at hun vanligvis ikke sier sånne ting
Er det urimelig av meg å tenke hva slags tante hun egentlig kommer til å bli, å at jeg er veeeeldig skeptisk til å la henne være en sentral del av livet til babyen?
Jeg vil absolutt ikke at den lille skal lære seg at sånn humor er ok?!
Spør om ærlige meninger, men litt redd for at hun skal bli litt dømt ut fra hva jeg skriver her for det er ikke det jeg vil :-/
Jeg er rett å slett redd for hva slags innvirkning hun kan ha på barnet mitt.
Her kommer det hun har sagt:
I uke 10 klaget jeg på svangerskapskvalmen, da sier hun " du får kvitte deg med parasitten da!"
I ettertid nekter hun for å ha kalt barnet parasitt, Mn jeg husker at det var slik det ble sagt.
I uke 23 så kommer jeg gående inn på stua, hvor hun sier helt ut av det blå "skal jeg skremme ungen ut av deg?"
Jeg bare ser på henne å lurer på hvor dette kom fra.
I ettertid har hun sagt at disse utsagnene var ironi/humor. Mn jeg syns dette er litt ekkelt.
Nå når hun sitter i strikker en genser til barnet så ser hun på meg å sier " you better be gratefull b****"
Jeg sier da at genseren er ikke til meg, Mn til babyen, da får jeg til svar at det er jo min unge ergo min genser.
Jeg forklarer henne igjen at barnet er en egen person å alt han får er hans ikke mitt. Så sier hun "tenk om det første jeg sier til barnet ditt er, you better be gratefull b****"
Det skal sies at hun har en spesiell form for humor og at hun vanligvis ikke sier sånne ting
Er det urimelig av meg å tenke hva slags tante hun egentlig kommer til å bli, å at jeg er veeeeldig skeptisk til å la henne være en sentral del av livet til babyen?
Jeg vil absolutt ikke at den lille skal lære seg at sånn humor er ok?!
Spør om ærlige meninger, men litt redd for at hun skal bli litt dømt ut fra hva jeg skriver her for det er ikke det jeg vil :-/