Min reise mot oktober 2014

En tråd i 'Våre Dagbøker' startet av tonjecathrine, 22 Mai 2014.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    Da var vi halvveis til mål ♡♥

    ♥Termin: 13.oktober ♡

    ♥Uke: 20+0

    ♥Igjen til termin:

    ♥Kjønn: En liten gutt!

    ♥Navn: Hemmelig fram til fødsel, men det blir en liten F <3

    ♥ Neste kontroll: 16.juni, 24ukers-kontroll!

    ♥Mangler av utstyr : Alt, utenom sprinkelseng, bilstol og noe tøy.

    ♥Innkjøp: En del tøy og sprinkelseng. Svigers har kjøpt vogn og bilstol til å ha hos dem.

    ♥Total vektøkning: 1,5 kg.

    ♥Aktivitet: Kjenner stadig litt pjusk og dult fra F, blir fint å kjenne skikkelig liv inni og utenpå.

    ♥Kynnere: Ja en del. Etter en lang slitsom dag, når jeg sover av og til og etter sex. Merkelige greier, ser ut som en fotball i magen xD

    ♥Matkick/ rare vaner: Ingen :)

    ♥Plager: Ingen egentlig. Blir litt fortere sliten, men ellers er jeg som vanlig, kanskje tilogmed litt bedre i formen enn før!

    ♥Humør: Like ustabilt som det alltid er. Er ofte værsjuk og kan bli grinete av nada! Lar det heldigvis ikke gå ut over noen :p

    ♥Strekkmerker: Nei. Men har noen på hoftene og lårene fra tenårene når jeg ble 10cm høyere og bredere over natta. Au!

    ♥Barnerom: Må få oss hus først, visning på tirsdag på et fint rekkehus med 3soverom og 2 altaner ♡♡

    ♥Oppegående: Frisk som en fisk!! Hodet virker ikke helt som før, men det får gå :p

    ♥Vann i kroppen/ hevelser: Ingen ting enda heldigvis.

    ♥Melk i brystene: Nei her også.

    ♥Sykehusbaggen: Litt tidlig enda, har jo uuuuuukesvis igjen :p

    ♥Høygravid: Nei.
     

    Vedlagte filer:

    • Liker Liker x 2
  2. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    Og 20min etter jeg skrev dette oppdaget jeg at jeg hadde melkesøl i bh'n... Vært lekk som en sil inatt. Jaja, nå byner'e vel :p

    Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
     
  3. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    Vi nærmer oss ♡♥

    ♥Termin: 13.oktober ♡

    ♥Uke: 22+3

    ♥Igjen til termin:

    ♥Kjønn: En liten gutt!

    ♥Navn: Hemmelig fram til fødsel, men det blir en liten F <3

    ♥ Neste kontroll: 16.juni, 24ukers-kontroll og en ny ultralyd i uke 28.

    ♥Mangler av utstyr : Alt for mye...

    ♥Innkjøp: En del tøy, sprinkelseng, Stokke daybed og vippestol, bilstol og moseskurv (fått)

    ♥Total vektøkning: 2-3kg kanskje..

    ♥Aktivitet: Fullt fres både inni og utenpå!

    ♥Kynnere: Det har heldigvis avtatt mye :)

    ♥Matkick/ rare vaner: Vaffler...

    ♥Plager: Ingen egentlig. Men jeg kjenner det i hofta etter flere tunge stell på jobb... Skal til samtale imorgen ang. tilrettelegging :) Det blir fint.

    ♥Humør: Nå i finværet er det på topp! Men kjenner at lysten til å ta livet av enkelte mennesker kommet kjappere enn før...

    ♥Strekkmerker: Nei. Men har noen på hoftene og lårene fra tenårene når jeg ble 10cm høyere og bredere over natta. Au!

    ♥Barnerom: Må få oss hus først, vi leter fortsatt etter drømmeleiligheta/huset!

    ♥Oppegående: Frisk som en fisk!! Hodet virker ikke helt som før, men det får gå..

    ♥Vann i kroppen/ hevelser: Ingen ting enda heldigvis.

    ♥Melk i brystene: Blæh ja...

    ♥Sykehusbaggen: Liitt tidlig enda, har jo uuuuuukesvis igjen!

    ♥Høygravid: Nei.


    Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
     
  4. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    ♥Termin: 13.oktober ♡

    ♥Uke: 26+4

    ♥Igjen til termin: 97 dager!!!!

    ♥Kjønn: En liten gutt!

    ♥Navn: Hemmelig fram til fødsel, men det blir en liten F <3

    ♥ Neste kontroll: 11.juli, oppfølgingsultralyd på føden pga myom

    ♥Mangler av utstyr : Puter og dyner, bleier og stellesaker... ja, litt ymse.

    ♥Innkjøp: Tøy, Stokke daybed og vippestol, vogn.

    ♥Total vektøkning: 5-6kg kanskje?

    ♥Aktivitet: Masse hele dagen :D

    ♥Kynnere: Ikke så mange nå, kun når jeg er sliten.

    ♥Matkick/ rare vaner: Kjellerlukta på jobb, gud bedre... mur, eksos og sånn! Og bensin... <3

    ♥Plager: Merker hofta sliter, jeg har også fått vondt i ryggen nå etter en bruker falt over meg ;/

    ♥Humør: Like ustabilt som det alltid er. Er ofte værsjuk og kan bli grinete av nada! Lar det heldigvis ikke gå ut over noen .

    ♥Strekkmerker: Nei. Men har noen på hoftene og lårene fra tenårene når jeg ble 10cm høyere og bredere over natta. Au!

    ♥Barnerom: Vi leter fortsatt etter hus, STRESSA NÅ!

    ♥Oppegående: Frisk som en fisk!! Hodet virker ikke helt som før, men det får gå :p

    ♥Vann i kroppen/ hevelser: Ingen ting enda heldigvis.

    ♥Melk i brystene: Ja av og til. Var intenst noen uker, men nå er det roligere.

    ♥Sykehusbaggen: Litt tidlig enda, har jo uuuuuukesvis igjen!

    ♥Høygravid: Nei.

    Photo on 08.07.14 at 13.53.jpg
     
    • Liker Liker x 1
  5. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    ♥ Termin: 13.oktober ♡

    ♥ Uke: 30 + 0

    ♥ Igjen til termin: 10 små (lange) uker!

    ♥ Kjønn: En liten gutt!

    ♥ Navn: Det er så mange som vet det, men vi holder det hemmelig på webben litt til :)

    ♥ Neste kontroll: 5.august, vanlig sjekk og vurdering av sykemld. hos fastlegen

    ♥ Mangler av utstyr : Stelleutstyr til badet, dyner, tepper osv...

    ♥ Innkjøp: Vogn, seng, klær, vippestol, daybed, nest + +

    ♥ Total vektøkning: 9kg

    ♥ Aktivitet: Ikke så mye spark som før, mer romstering og buldring <3

    ♥ Kynnere: Hvis jeg blir sliten kommer det litt, men ikke ellers.

    ♥ Matkick/ rare vaner: Har innmari lyst på taco om dagen....

    ♥ Plager: Hofta mi er vondt og jævlig som før...

    ♥ Humør: Så der.... lav takhøyde hjemme om dagen foråsidetsånn...

    ♥ Strekkmerker: Mistenker at det er noen nye på gang på vondthofta, ser noe rød/lilla prikker...

    ♥ Barnerom: Overtar leilighet 20.sept, så får vi ta det som det kommer :)

    ♥ Oppegående: Nja, mer lavtliggende.... kjeder meg mye om dagen, prøver å ikke plage hofta for mye.

    ♥ Vann i kroppen/ hevelser: Litt hovne føtter i varmen, men det går.

    ♥ Melk i brystene: Usjameg, ja, masse!

    ♥ Sykehusbaggen: Vurderer å begynne å pakke den litt, sånn at den ikke forsvinner i flyttekaoset.

    ♥ Høygravid: Nei.

    IMG_2824.jpg
     
  6. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    Hei lille venn i mammas mage :Heartpink

    Nå er det knapt 2 mnd til du endelig kommer og vi skal få hilse på deg, jeg håper du bruker tiden på å vokse deg stor og sterk, slik at livet på utsiden av den trygge og varme hula di ikke blir så vanskelig.
    Tenk at jeg snart skal få holde deg i armene mine, tenk at det er akkurat du som skal komme! Jeg har ikke møtt deg enda, men jeg vet allerede at du er det mest fantastiske mennesket på denne jorda. Du er så ønsket, så etterlenget og så elsket. Pappen din ligger med hånden sin på magen min, kjenner de små sparkene dine, de små hikkene dine og når du snurrer rundt der inne som en turner.

    Jeg håper at jeg klarer å ta like godt vare på deg som på utsiden som på innsiden, for å være mamma er visst ikke bare bare. Det er ikke alltid godt å vite for hva godt man kan gjøre, hva om du er kald på de små tottene dine og jeg tror du er for varm? Hva om du klør på ryggen, men mammaen din bare vil gi deg mat? Jeg er så redd for å ikke være god nok for deg lille skatten min. . .

    Jeg vil så gjerne være den mammaen som du aldri kan være redd for å snakke med, når det er noe som plager deg eller gleder deg over. At den dagen du blir gammel nok, eller tror du er gammel nok, og du får i den en øl eller to for mye, at du ringer meg slik at jeg kan hente deg. At du spør om du kan ta med deg ei søt jente hjem på middag. Selvom alt i livet kanskje ikke blir som man ønsker, så kan man gjøre sitt beste for å få det slik som man vil ha det. Og heldigvis er jeg ikke alene, pappaen din er en mann så fantastisk at du aner ikke. Til tross for hans litt fåmælte og morske uttrykk er han så full av kjærlighet, og han elsker deg like høyt som meg allerede. Pappaen din kommer nok til å være hakket mer streng enn mammaen din, og som gammel ishockeyspiller kommer han nok til å hive deg på isen før du knapt kan gå. Heldigvis kan du komme til mamma etterpå, jeg skal blåse på knærne dine og susse dem gode igjen selv om pappa sier at "pain don't hurt". Tullepappaen din <3
    Jeg og pappa venter utålmodig på deg, og det skal du vite mitt lille mirakel, du skal aldri mangle noe. Du skal aldri trenge å fryse, være sulten, være redd for noe annet enn monstre under sengen og julegeita som bestefar i Nord-Norge blir å fortelle deg om. Jeg skal alltid passe på deg, selv når du slipper hånden min og vil gå selv. Mamma skal alltid være der

    Min vakre lille lykke, min lille Felix. Jeg elsker deg så høyt, helt til månen og tilbake. Og enda lengre.
     
  7. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    ♥ Termin: 13.oktober ♡

    ♥ Uke: 32 + 2

    ♥ Igjen til termin: 57 dager!

    ♥ Kjønn: En liten gutt!

    ♥ Navn: Felix <3

    ♥ Neste kontroll: 2.sept, jordmortime. Gad...

    ♥ Mangler av utstyr : Av store ting, bilstol. Ellers litt bleier og klær og sånn...

    ♥ Innkjøp: Alt utenom det vi mangler ;)

    ♥ Total vektøkning: Slutta å veie meg....

    ♥ Aktivitet: Hele tiden, snur seg, spenner seg, turner og holder på der inne <3

    ♥ Kynnere: Hvis jeg blir sliten kommer det litt, men ikke ellers.

    ♥ Matkick/ rare vaner: Fortsatt taco!

    ♥ Plager: Hofta mi er vondt og jævlig som før og nå har bekkenet gjort seg til kjenne..

    ♥ Humør: Ifølge mannen er jeg vist veldig hyggelig og tilstedet om dagen, selv føler jeg meg noe muggen..

    ♥ Strekkmerker: Mistenker at det er noen nye på gang på vondthofta, ser noe rød/lilla prikker...

    ♥ Barnerom: Overtar leilighet 20.sept, så får vi ta det som det kommer :)

    ♥ Oppegående: Ligger, sitter, gå og ligger igjen. Ingen ting er behagelig :(

    ♥ Vann i kroppen/ hevelser: Nå som varmen er over er jeg normal igjen.

    ♥ Melk i brystene: Usjameg, ja, masse!

    ♥ Sykehusbaggen: Har handla inn en cardigan som kan dekke rumpa bare.

    ♥ Høygravid: Om 17 dager!! WÆæææh!

    collage.jpg
     
    • Liker Liker x 1
  8. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    Idag er jeg høygravid! Kun 40 dager igjen til den lille gutten kommer!

    Å være høygravid blir sett på som en milepæl, at nå nærmer det seg, bare den siste innspurten og kvinner jubler. Jeg ville nok jublet jeg også, men for tiden er jeg helt likegyldig. Jeg er så utrolig slapp hele tiden, anstrenger jeg meg litt får jeg lange og vonde kynnere og den hofta mi gidder jeg ikke nevne lengre, for den blir bare værre og værre. Jeg sover kanskje 4t ila et døgn pga smerter... overskudd finnes ikke.

    I tillegg føler jeg meg rett og slett stygg. Jeg orker ikke sminke meg eller ordne håret, for kroppen er bare stor og tung. Det hjelper ikke å spise høvelig normalt og variert når man likevel er tvunget til å sitte stille 70% av dagen for å klare å overleve uten smertestillende. Likevel stuller jeg rundt i leiligheten, vasker og ordner. Er jo ingen andre som gjøre det.

    Jeg er også så ufattelig lei av å høre folk be meg nyte den siste tiden, at jeg må sove mye, at jeg er blitt så stor og hvor fantastisk flott denne tiden er! Den er ikke fantastisk flott syns jeg... jeg er så ukomfortabel, så trist og lei meg hele tiden. Så sliten... Jeg vil bare ha han ut, ut av magen så jeg kan kle på meg uten timesvis med halsbrann, se meg i speilet uten å ville gråte. Trene tilbake kroppen i høvelig stand, legge ungen fra meg, gi han til pappaen og bare slippe spark i ribbeina og blæra.

    Dette ble jo umåtelig sørgelige greier, men det må være lov å vise denne siden av graviditeten også. Pr nå vil jeg aldri gå gravid igjen. Måtte gud forby at jeg skulle bli gravid igjen. Jeg orker ikke 9 nye mnd med tårer, vondter, dårlig selvtillit og alt annet grums.
    Jeg får kjøre igang den vanlige oppdateringen, kanskje det lysner litt da :)

    ♥ Termin: 13.oktober ♡

    ♥ Uke: 34+5

    ♥ Igjen til termin: 40 dager

    ♥ Kjønn: En liten gutt!

    ♥ Navn: Felix <3

    ♥ Neste kontroll: 9.sept hos legen

    ♥ Mangler av utstyr : Bilstol med base, sikkert litt klær og sengetøy osv.

    ♥ Innkjøp: Alt som ikke mangler

    ♥ Total vektøkning: 15kg sist jeg sjekka. Nekter å veie meg mer...

    ♥ Aktivitet: Hele tiden. Buler ut her og der, sparker og snur seg og holder på.

    ♥ Kynnere: Uansett hva jeg gjør utenom stillesittende sitting...

    ♥ Matkick/ rare vaner: Har vært inom taco, sjokolademelk osv. Nå er det melonyoughurt med müsli.

    ♥ Plager: Vondt i hoften og bekken. Slapp og hodepine hele dagen. Trist og hormonell.

    ♥ Humør: Javnt over er det veldig dårlig..

    ♥ Strekkmerker: Har fått noen små på sidene og ett midt på magen som ser ut som en tusj-prikk.

    ♥ Barnerom: Vi flytter neste mandag, da får vi begynne omsider.

    ♥ Oppegående: Nei, hverken mentalt eller fysisk.

    ♥ Vann i kroppen/ hevelser: Ja litt hoven i bein/legger.

    ♥ Melk i brystene: Japp, går i perioder.

    ♥Sykehusbaggen: Neeeei....

    ♥Høygravid: JA! Idag!

    Slenger ved et bilde av meg og tha dog :p
    Photo on 03.09.14 at 15.08.jpg
     
    • Liker Liker x 1
  9. LoveMyMiracle Mamma til vakre Adrian <3 VIP Oktoberskatter 2014

    Kjenner meg så igjen i det du skriver! Er skikkelig deppa selv om dagen :/ Gravididyll? Hva er det?! Nei uff, vi får holde ut litt til. Men sender deg en god klem <3
     
    • Liker Liker x 1
  10. Joggejenta Mamma til Eva 09.10.14 <3 Mailykke 2018 Oktoberskatter 2014

    Ja, hva er det med dette maset om å nyte denne tiden? Som førstegangsfødende har jeg jo ingen forutsetning for å vite hvordan det blir etterpå uansett, så å nyte "den siste tiden alene" gir ingen mening. Dessuten er det jo nå det virkelig begynner å bli tungt og slitsomt. Jeg har nok med å overleve, ikke gi meg dårlig samvittighet for at jeg ikke orker å tenke på å nyte livet :p

    Jaja, snart kommer babyene uansett :)
     
    • Liker Liker x 1
  11. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    Uke 37+6 i mørke natten. . .

    Nå er det lenge siden jeg har vært innom dagboken, godt å se at noen har tittet innom og kjenner seg igjen i det jeg skrev sist gang jeg var innom her.

    Hvor mye bedre ting går ift å nyte denne tiden vet jeg ikke, men idag kjente jeg de første små sommerfuglene i magen når jeg tenkte på hva som venter, og det var godt!
    Det har vært 9 lange måneder, det skal gudene vite. Og det er kun her inne på babyverden at jeg har turt å være helt ærlig om hvordan jeg egentlig har hatt det, for her inne har jeg fått bli "kjent" med så mange flotte jenter!
    Jeg åpnet meg igår til en nær venninne om hvordan jeg egentlig har hatt det under graviditeten, hvordan den nesten har ødelagt meg og mannens forhold, hvordan jeg har slitt med kroppens endringer, om følelsen av å mislykkes fordi man er sykemeldt og frustrasjonen over smerter i kroppen. Da er det tungt å ikke bli møtt med forståelse når man er så naken og sårbar, at drømmen om 2 barn bare vil forbli en drøm da en ny graviditet er utelukket. At man blir fortalt av et menneske som aldri har gått gravid hva man ønsker og vil blir helt feil for meg... men men.

    Idag fikk vi gjort klart stelleplass og alt av utstyr til badet klart, ble helt rørt av synet av stelleplassen og de små klærne som henger til tørk.
    Vi fikk også opp kommoden til lille på soverommet, den rommer helt vanvittig mye, så nå er det bare å begynne å legge alt det rene tøyet på plass. På lørdag får vi hentet sprinkelseng og vugga, og da... da er alt klart. Bare vogna som skal slåes opp og få bilstolen i bilen.

    Nå er han her snart og jeg kjenner at jeg er faktisk klar nå.
    Nå er jeg klar til å bli mamma.
     
    • Liker Liker x 1
  12. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    38+4 Status: LEI

    Natt til søndag trodde vi du var på vei min lille skatt, med elvelignende greier mellom bena, kynnere og vonde tak i ryggen begynte pappaen din å ane ugler i mosen. Han googlet og tok tiden på kynnerene, innså at det kan jo være vannet som har gått, så han fløy rundt og pakket baggen til oss, ringte føden og vips, så lå vi der, du og jeg, med en masse målegreier på magen.
    Du roa deg jo selvsagt ned da og etter noen timer fikk vi reise hjem.
    Vi reiste tilbake søndag, samme målingene og en lite hyggelig vaginal sjekk. Ikke noe vannavgang, så hva det var som rant ut mellom beina må fåglarna vite...

    Så nå er det bare å vente. Vi følger litt kjærringråd for å lokke deg ut, men virker ikke som du bryr deg noe særlig.
    Hockeymatch ikveld, kanskje den lurer deg ut! Trodde jo forrige ukes match ble min siste på en stund, men du holder koken inni der...

    Men bare sånn... du kan bare komme nå vet du ♡ Alt er klart, vi mangler bare deg!
     
    • Liker Liker x 1
  13. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    39+5 - Liten luring

    Natt til mandag som var fant jeg ut at nok var nok, nå skulle denne ungen ut! Søndagen begynte med lite liv i magen og etter iherdig poking og saftdrikking ble det plutselig et himla liv der inne og det kom regelmessige kynnere. Hmm... kunne dette være noe?
    Så meg og mannen ble enige om å gå en lang tur og avslutte med litt lakengymnastikk før kveldsmaten. Turen var en eneste lang kynner og etter et par runder tenkte vi at nå er det bare å vente. Vi spiste tidenes kjipeste søndagsmiddag, titta litt på TV før vi gikk i seng.

    Mannen sovna mens jeg ble liggende våken, gikk på do før jeg vekte mannen og ba han gjøre alle triksa han kunne med både fingre og andre kroppsdeler, nå skal vi kickstarte kroppen! Dette var i 03-tiden og kl 04.50 startet det med rier. Vonde og regelmessige med ca 10-15min mellom. Føden ba oss ringe tilbake når det var ca 5min mellom dem, og kl 08.45 reiste vi inn til føden. Fine målinger på ctg, 2cm åpning og regelmessige rier, men for tidlig til å bli lagt inn. Vi var trøtte og spente, så jeg fikk noe å sove på for å hente meg inn, for ikveld ble det fødsel sa JM!
    Sovna som en stein av vallergan og når jeg våkna kl 15 stoppet alt opp. Ingen rier, bare ryggsmerter.... så jeg gråt og gråt og gråt.... så snytt!

    Nå er det snart torsdag, det kommer en og annen rie, og veldig sterke sådan når jeg sitter på i bilen. Men det tar seg ikke opp som på søndag, men ryggen er så vond, bekkenet vondt, nedpress og slim. Så jeg er veldig sliten... føden vil ikke gjøre noe annet enn å gi med morfin for å sove på.... takk, men neitakk.

    Så imorgen skal jeg ringe en privat jordmor og høre ang modningsakkupunktur eller eventuelt stripping. Usikker på om jeg klarer å gjennomføre en naturlig fødsel om jeg ikke får kommet igang før jeg blir helt utslitt av smerter...

    Legger også ved mitt, forhåpentligvis, siste magebilde. Magen har sunket godt, så...
     

    Vedlagte filer:

    Last edited: 10 Jan 2017
  14. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    40+0 - Min graviditet i korte trekk.

    Tenk at idag har jeg vært gravid i 40 uker. 280 dager. Det er utrolig lenge, men jeg syns det var igår at det var 10.januar, det var gode 30 minusgrader ute og vi lå under dyna, ting gikk som de gikk og vi bestemte oss for å bare droppe kondomen. Hva var oddsen liksom? Folk bruker mndesvis på å bli gravide, så vi får la det stå til fram til neste mnd. Og slik holdt vi på framover. I slutten av mnd ble plutselig snus ekkelt, jeg fant ikke kos i den mer. "Kan det være...?" Men testene var uklare og diffuse... men snusen var fortsatt ekkel, så jeg la den på hylla.
    Men søndag 2.feb, som var min faste dag for mensen bestemte vi oss for å leite fram den digitale testen og et par timer før jeg skulle på jobb lyste det 1-2uker mot oss. "Åjda!" var reaksjonen.. Skulle VI bli foreldre?

    Ukene gikk og jeg ble dårligere og dårligere, kastet opp og spiste dårlig. Gikk på jobb som vanlig, men måtte hviske nyheten til et par stk for at dem ikke skulle tro jeg hadde mistet all folkeskikk i møte med diverse kroppsvæsker.
    Midt oppi alt kvalmen og elendigheten pakket vi bilen full av klær og hunden og flyttet hit til Østfold, alt ble bestemt ila en uke. Jeg var heldig og fikk meg en høvelig relevant jobb ganske med en gang, mannen jobbet og skrev ferdig sin mastergrad. Rundt uke 14 begynte jeg å bli bedre i formen, vi brukte fridagene våre på lange turer i skogen med hunden, møtte nye venner og fikk se babyen vår for første gang.

    Jeg lengtet etter å kjenne det lille livet i magen, men med en foranliggende morkake tok det lang tid. Rundt uke 18-19 kjente jeg de første små dultene, og jeg fikk så mye sommerfugler i magen ♡ 24.mai kunne endelig mannen kjenne livet i magen han også.

    Selvom vi gledet oss over å kunne kjenne liv og at alt så bra ut på den ordinære ultralyden, at det var en liten gutt vi ventet, så var ikke forholdet mellom meg og mannen min noe bra. Mange krangler om unødvendige ting, lite fysisk kontakt og mye passiv aggresivitet. Jeg var så sliten hele tiden, var lei av at mannen jobbet med masteren hele tiden, hormonell til tusen og den varmeste sommeren jeg noen gang har opplevd.
    Jeg begynte å slite på jobb rundt 6mnd på vei, en gammel rideskade i hoften tålte ikke den ekstra vekten og smertene var ulidelige etter 8t løpende på jobb. Jeg ble sykemeldt helt i slutten av juli og jeg fikk slappet litt av.

    Forholdet mellom meg og mannen tok seg opp, nå hadde jeg faktisk overskuddet til å gjøre litt husarbeid, lufte hunden og vie litt oppmerksomhet til mannen. Uten så alt for mange ord og utrykk ble vi enige om at det blir ikke flere barn på oss. En drøm gikk litt i knas, men det er viktigere for oss å ha hverandre og den ene lille, enn å ofre hverandre for å få en til.

    Etterhvert som tiden gikk etter jeg ble sykemeldt begynte magen omsider å vokse slik at jeg så gravid ut. Men når man er halvveis innvalid i en kropp som er vant med å være i aktivitet 8-10t om dagen, til å knapt klare å gå, da er det ikke bare magen som vokser. Jeg ble mer og mer utilpass i egen kropp, hatet den og unngikk speil. Å kle på seg var en traume, for det var som å kle på en annens kropp.
    Etterhvert begynte strekkmerker å komme, riktignok på plasser som ikke plager meg, men læll.. nok et tegn på at noen andre styrer kroppen min.

    For en uke siden trodde vi fødselen var igang med regelmessige rier, men dem stoppet opp etter litt mat og søvn. Siden da har jeg gått rundt med konstante smerter i ryggen, jeg får ikke sove pga smertene og jeg spiser kun for å slippe å skjelve. Føden ber meg bare vente å se... jeg vet ikke om jeg klarer å gjennomføre en naturlig fødsel uten smertestillende lengre, kroppen min er utslitt... jeg lever ikke, jeh bare er. Veksler mellom sofa og seng, orker ikke kle på meg, orker ikke dusje. Så vondt å stå for lenge, vondt å bøye seg. Og jeg gråter.... jeg gråter hver dag, helt til jeg sovner av utmattelse. Jeg er alene hjemme hele dagen, orker ikke stå opp. Mannen kommer hjem og jeg orker ikke det heller, vil bare være alene når jeg er så sliten.

    Jeg skulle ønske jeg hadde en jordmor som jeg hadde et godt forhold til, som jeg følte jeg kunne prate ordentlig med og som istedet for å spørre meg hvorvidt jeg egentlig vil ha barn, heller spør hvordan jeg har det. Hadde jeg ikke ville hatt barnet i magen hadde jeg ikke bare latt ting stå til, jeg fulgte med i naturfagtimene og vet hvordan man unngår uønsket graviditet.
    Jeg har heldigvis en herlig lege, men det er knappe 15min der inne og jeg er egentlig veldig lukket av meg. Utad er jeg blid og sprudlende, inni meg er jeg litt mer svart og innesluttet.

    Men nå er det altså bare 3 dager til termin. Jeg håper han kommer av seg selv før den tid, håper han er frisk og at jeg kommer meg igjennom fødselen.
    Jeg gleder meg til å se det lille hjertet mitt, lukte på han og beundre han. Enda mer gleder jeg meg til å se min mann gå fra kjæreste til pappa. Han kommer til å være så flink... sikkert mye flinkere enn meg :)

    La disse dagene gå fort, men samtidig kjenner jeg på gleden over spark og bevegelser. Det vil jeg aldri oppleve igjen, så hver eneste bevegelse gjemmer jeg dypt i hjertet mitt ♥
     
    • Liker Liker x 1
  15. LoveMyMiracle Mamma til vakre Adrian <3 VIP Oktoberskatter 2014

    Får så vondt av deg når jeg leser dette! :( Håper lillegutten din dukker opp snart! Sender deg massevis av fødestøv og klemmer <3
     
  16. FruJohnsen <3 Oktober 2014 <3 Tilgangsansvarlig Marslykke 2016 Oktoberskatter 2014

    Og nå er du ferdig vennen! ♡♡♡ Nå er dere tre og du kan nyte kroppen din igjen! Kos dere ♡
     
  17. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    Nå er vi endelig tre, og selv med en hard start så er dette det mest fantastiske jeg har opplevd ♥
    Håper du koser deg glugg ihjel med lille Miriam ♡
     
    • Liker Liker x 1
  18. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    Få vel legge inn fødselshistorien her også, så jeg vet hvor jeg finner den når jeg skal lage minnebok :)

    Etter et langt og tungt svangerskap bestemte Felixen seg endelig for å dukke opp. Jeg hadde gått siden forrige søndag med maserier 1-2cm åpning, vært så sliten som jeg aldri har vært før og hadde mest lyst å bare gråte med til et keisersnitt.

    Igår ble det en spontan kjærestekveld med kino og middag ute. Hadde små kynnere, så etter middagen kjørt vi bil et par timer, men det tok seg ikke opp. Vi sovnet med en gang vi kom hjem rett over midnatt og kl 3 våknet jeg av vondter.

    Jeg bestemmer meg for å lete fram rietelleren, men venter til kl 5 med å vekke mannen. Han våkner etterhvert av elg-lydene mine, vi ringer føden og vi skulle bare komme når vi følte oss klare.
    Halv 7-7 blir jeg undersøkt, 3cm. Faen, men jordmor geleider oss inn på et føderom og gir meg litt akupunktur for å ta av toppene på riene, men jeg syns ikke det hjalp. Tenkte der jeg lå at hvis det her er smerter på 3cm, hva er da 8-10cm? Gudhjelpes som jeg slet med riene, dem rev i kroppen og jeg klarte ikke kontrollere pusten. Jordmor og mannen var så flinke og snakket meg gjennom riene. Jeg begynte å bli utålmodig ift det badekaret dem lova meg rundt 4cm, jeg hadde også bestemt meg for at det her nektwt jeg å fullføre uten hestedop (epidural).

    Klokken er rundt halv 10, jm sier at nå skal jeg bare undersøke deg så tar vi det derfra. Er det 4cm, så prøver vi badekaret og hjelper ikke det, så kan du få dra ned å få smertestillende. Jeg gauler meg gjennom nok en rie og jordmor gjør sitt og sier "men Tonje, her er det jo 8cm! Tror ikke vi rekker den epiduralen jeg *glis*" Ifølge mannen stotra jeg bare fram et nei og så ut som jeg hadde ramla ned fra månen! Nå ble jeg plutselig litt mer motivert, ikke rart jeg skrek som om det sto om livet!

    Småløp ut på badet, på tur opp i badekaret kommer det masse blod, rene Tarantion-filmen. Stakkars mannen ble litt småkvalm av blodet, men sto som en bauta når jeg kom meg opp i karet. Deilig å kunne flyte litt oppi der, og etterhvert ble trykketrangen helt syk, men prøvde å puste slik at fosterposen kunne komme over den siste kneika. Opp i alt det her mista JM fosterlyden, så jeg humpa bort i senga så hun fikk bedre kontroll. Fosterposen var over kanten og heklekroken kom fram. Misfarget fostervann ja.. ok. Jeg ligger på siden og mannen på siden av meg igjen og han holder opp beimet mitt så ikke hofta mi skal bli ødelagt. Får beskjed om å presse litt på neste rie, og svupp så fløy ungen ut i ett press, jordmor klarte ikke holde han igjen!

    Fikk vidundret opp på brystet og alt var så verdt alt! Hver en tåre, vondter og ubehag. Når jeg så mannen gråte og legge seg inntil oss trodde jeg hjertet skulle briste av kjærlighet ♡
    Han er det mest perfekte og vakreste jeg har sett!

    Etter å ha klemt ut og blitt vist fram morkaka (fin rød deigklump...) fikk mannen pjokken og jeg måtte opp i GU-stolen og sy. Revna visst ganske mye mtp tempoet i fødselen, men muskler og knipefunksjoner virker så jeg er fornøyd.

    Vi har fått et flott dobbeltrom med hotellstandar, bare flotte barnepleiere og en overraskende stille gutt. Vi ammer som om vi skulle gjort det før og jeg klarer å sove litt :) Mannen er sitt sedvanlige jeg og snorker som en gris her på siden. Bra han er opplagt imorgen da så jeg kan sove litt.

    Så det var min fødsel, kort og brutal for både meg og de stakkarene som måtte høre meg rope som en elg i parringstiden. Klarte ikke snakke etterpå, var så hes. Men nordlenningen i meg hadde heldigvis ikke kommet fram, så ingen ble bedt om reise der hvor han Gammel-Erik holder til.
    Nå skal jeg prøve å sove litt sammen med gutta før vi tar fatt på resten av livet imorgen ♥
     
    • Liker Liker x 1
  19. tonjecathrine Forumet er livet Septembergull'17 Oktoberskatter 2014

    Lille Felix

    Forrige uke ble du 2mnd. I hele 2mnd har jeg vært mammaen din, tenk det! Alle sa jeg måtte nyte tiden, den går så fort, og jammen hadde dem ikke rett. Allerede nå sitter jeg ofte og titter på bildene fra dine første dager og tar meg i å savne det.

    Vi fikk en litt hard og brutal start du og jeg, vi ble syke begge to. Du kom så fort ut, idet fostervann som var fryktelig misfarget og allerede dagen etter fødselen ble du lagt inn på nyfødt intensiv med antibiotika 4 ganger i døgnet for å ta livet av infeksjonen i lungene dine. Med veneflon i hånda, sonde i nesen og utallige stikk fra nåler på hæler og hodet verket det i mammahjertet.
    Mamma ble også syk, veldig syk. En crp på nesten 200, høy feber og hinnerester i livmoren. I 2 døgn fikk jeg ikke sett deg, ville ikke risikere å smitte deg eller noen av de andre små hjertene på nyfødt med feberen min.
    Men du hadde pappaen din hos deg hele døgnet nesten, han satt med deg på brystet time etter time, vasket og stelte deg, løp mellom meg og deg, viste meg bilder og ga oss all sin kjærlighet.
    Etter 5 dager med sykdom, tunge stunder og problemer med ammingen fikk vi endelig dra hjem.

    Vel hjemme løste alt med amming seg, men mammaen din gråt mye og var mye redd. Vi kjente jo ikke hverandre du og jeg, og all din kommunikasjon var gråt. Men åh som jeg våket over deg, sjekket om du pustet og om du hadde fin temperatur.

    Plutselig en dag når du var rundt 3uker kom den intense morsfølelsen og alt som følger med. Hjertet mitt brystet nesten fordi jeg innså hvor høyt jeg elsket deg, og siden da har jeg bare elsket deg mer og mer.

    Min lille lykke.

    Du er en så god gutt, spiser masse mat av mamman din, sover hele netter med kun en spisepause, du smiler og babler når mamma synger, du har ikke tid å ligge på brystet mitt mer, du skal sitte i fanget å skravle, bæres rundt i sjalet så du kan få titte ut av vinduet eller pludre på babygymmen din.
    Du vil ikke være alene så lenge, og du sovner ikke alene i sengen din, men på mamma eller pappa. Og det er greit, du er så ny i denne verden at nærhet og omsorg er det viktigste vi kan gi deg. Men du sover best i din egen seng, merkelig nok. Lille raringen ❤

    Du har så mange vakre mennesker i livet ditt Felix, besteforeldre som stiller opp uansett, som etterlyser oss om det er gått mer enn 2 dager siden de så deg sist. Tanter og onkler, filletanter og filleonkler. Du er så heldig, du kommer nok aldri til å mangle noe, hverken kjærlighet eller ting.

    Min vakre lille lykke, min lille Felix. Jeg og pappa er så glade for at vi får være mamman og pappan din, du er det mest verdifulle vi har disse to mnd har vært de fineste, men mest slitsomme og forunderligste mnd i vårt liv. Men vi gleder oss uendelig til fortsettelsen ❤

    Hilsen mamma ❤
     
  20. LoveMyMiracle Mamma til vakre Adrian <3 VIP Oktoberskatter 2014

    Tårene triller og jeg blir helt rørt av det du skriver. Du er beintøff og verdens beste mamma til Felix<3
    Blir så stolt av å lese det du skriver! Dere fikk en tøff start, og det virker som om det har gjort dere sterkere, flinke er dere!
    Og kjenner meg så mye igjen, at det går ann å elske et lite vesen så høyt!
    Stor klem fra meg og A<3
     

Del denne siden