Min "rare" 6 åring...

mommsi

Flørter med forumet
Jeg er litt bekymret for 6 åringen min, og ønsker å dele med dere. Veldig glad om noen gir meg tilbakemeldinger evnt like erfaringer..
Han starter på skolen i høst, og det gikk ganske så bra. Etter skolestart har jeg opplevd han som sår, begynner raskt å gråte over bagateller. Han er opptatt av regler, og redd for å bryte enkle regler som er nevn. Han er ukonsentrert, må få beskjeder flere ganger. (Slik var det ikke i bhg) Han er redd for å gå alene i huset, i de etasjene de ikke er noen andre. Sliter med å lære seg bokstaver/lyder, men gjør det bra i andre fag. Veldig konkurranse gutt, og hyler om han ikke får til det vennene gjør. Tenker mye på seg selv, og at ting skal legges til rette for ham.
Han må forberedes på mye, om ting ikke blir som han har tenkt faller livet i grus. Feks at jeg henter på skolen, da han egentlig skulle ta buss.
Han er redd enkel mat. Snevert matrepartoar. Tørr ikke smake på nye ting. Dette gjelder ikke bare mat men også drikke og godteri. Sier selv han er redd maten.
Når det gjelder motorikk, så er han super god. Veldig bra kroppsbeherskelse og klarer utfordringer.
Læreren hans ville nå ta ett par tester, og jeg kjenner jeg engster meg...
 
Jeg ser litt min gutt i dette. Han har siste tiden blitt veldig agressiv, sint, frekk, egosentrisk og vil held være verdensmester dag 1, hvis vi prøver nye ting.

Heldigvis er han flink på skolen, får til lesing, regning osv, men dette med venner er ikke så lett.

Begynte på en skole hvor han ikle kjente noen, få gutter i klassen, sliter med å finne en venn som matcher han.

Jeg kjenner selv at jeg savner tryggheten og kommunikasjonen vi hadde med barnehagen.

Vi vil jo det beste for barna våre
 
overgang barnehage-skole kan være en ganske stor omveltning. Det er stor prosentandel av barn som får en litt sterkere reaksjon på å gå fra "frihet" til "tvungen læring". Han er nok en til vanlig ganske pliktoppfyllende gutt? Høres iallefall sånn ut. Det kan ligge en underforliggende diagnose der, men jeg tviler. Han er nok bare litt engstelig akkurat nå. Det tar en stund før man får tryggheten tilbake. Sånn er det bare. Lykke til <3
 
Synes han høres ut som en vanlig 6 åring jeg, ser mye min gutt i han også andre 6 åringer.
Litt engstelse det første året har jeg oppfattet som normalt da det er en stor overgang fra barnehage til skole, og de går fra små til store.
Min gutt er nå snart 8 år og ble veldig sår, litt engstelig og veldig pliktoppfyllende det første året på skolen. Jeg må være helt ærlig at blir din gutt utredet for å finne en diagnose på dette så synes jeg det er litt trist. Det må være plass til reaksjoner på at noe nytt skjer i livene til barna uten at man skal stille diagnoser av den grunn. Synes mange lærere er veldig opptatt av å sette barna i båser. Nå kan det være mye mer enn bare det du skriver i hi, men min gutt var/er sånn og det har ikke falt meg inn at det er noe galt med han :)
 
Der er helt vanlig at de får noen reaksjoner første året på skolen, det er tøft å starte i 1.klasse
 
For en stund tilbake var det ei som la ut en artikkel om 6 års trass på Facebook. Dette pga sin egen sønn som hun mente hadde endret seg etter han begynte i 1.klasse. Du kan jo se om du finner denne artikkelen og sammenligne? Synes det virker litt drastisk å sette en diagnose hvis endringen skjedde etter bhg.slutt og i løpet av 1.klasse.
 
Er nok helt vanlig oppførsel mtp alle forandringene som er mellom barnehage og 1klasse... Alikevel hadde jeg fulgt med fremover for å se hvordan det utvikler seg. Mange av tingene du beskriver kan være tegn på både høysensitivitet og asbergers.
 
Noe av det du beskrev er nok ganske vanlig for skolestartere. Jeg ser det både hos min niese og datter som begge har begynt på skolen i høst. Min datter er og slik at hun blir sint/lei seg om jeg henter før hun egentlig tenker jeg skal hente. Svært pliktoppfyllende og kan begynne gråte om jeg hjelper henne med lekser og det ikke er helt likt slik lærer har vist henne det. Så nå har jeg begynt spørre hvordan hun har fått beskjed om å gjøre det også følger jeg opp med at vi gjør så likt vi kan.

Her er en artikkel om 6 års krisen.. En kan forvente mer av en 5 åring enn en 6åring av og til pga. denne "krisen".

6års alderen sammenlignes også med pubertet siden det er så mye endringer i barnas sinn som skjer.

http://www.mammanett.no/barn/6
 
Takk for gode svar.. Jeg er ikke int i å lete etter noe diagnose, eller at han skal bli satt i bås. Jeg vil bare at hans hverdag skal fungere bra og at han skal ha det godt med seg selv. Redd for å ikke fange opp det han trenger. Veldig pliktoppfyllende er han, og har noen sære tanker. Forsiktig med tingene sine, og redd for dem. Virker som han har alt for mye i hodet på en gang, men også veldig observant. ( det har han vært hele tiden) Ser om noen har nye sko, klær, kjenner igjen små detaljer.
Da han hadde fått nytt penal til skolestart ville han ikke ta ut alle fargen, for var redd han ikke husket hvilken plass de skulle inn igjen. ( slik er det ikke etter at han har brukt det en stund/ blitt kjent med det)
Han er også veldig opphengt i tv og spill. (Vi har regler på dette)
 
Takk for gode svar.. Jeg er ikke int i å lete etter noe diagnose, eller at han skal bli satt i bås. Jeg vil bare at hans hverdag skal fungere bra og at han skal ha det godt med seg selv. Redd for å ikke fange opp det han trenger. Veldig pliktoppfyllende er han, og har noen sære tanker. Forsiktig med tingene sine, og redd for dem. Virker som han har alt for mye i hodet på en gang, men også veldig observant. ( det har han vært hele tiden) Ser om noen har nye sko, klær, kjenner igjen små detaljer.
Da han hadde fått nytt penal til skolestart ville han ikke ta ut alle fargen, for var redd han ikke husket hvilken plass de skulle inn igjen. ( slik er det ikke etter at han har brukt det en stund/ blitt kjent med det)
Han er også veldig opphengt i tv og spill. (Vi har regler på dette)

Kjenner meg mye igjen i det du skriver i min 6-åring. Vi har sett på karaktertrekket høysensitiv, og tatt små tester som viser at gutten vår scorer høyt på dette. Det er ikke en diagnose, bare et personlighetstrekk hos enkelte. Jeg er også delvis høysensitiv.
Kanskje dette er noe du kunne lest deg opp på for å se om du tenker kan stemme for gutten din.

http://www.hsperson.no/
 
Kjenner meg mye igjen i det du skriver i min 6-åring. Vi har sett på karaktertrekket høysensitiv, og tatt små tester som viser at gutten vår scorer høyt på dette. Det er ikke en diagnose, bare et personlighetstrekk hos enkelte. Jeg er også delvis høysensitiv.
Kanskje dette er noe du kunne lest deg opp på for å se om du tenker kan stemme for gutten din.

http://www.hsperson.no/
Takk. Ser mye av sønnen min her ja.. Uten å gå godt inn på spm, skåret han 12. Hva har du gjordt ifht dette? Kurs? Kan noen andre si noe om disse testene, eller bare ut fra foreldrenes svar på test?
 
Har nok ikke så mange gode råd.. men tenker, som flere andre her, at overgangen til skole faktisk er ganske stor. Dem har mye ansvar fra dag 1 og må liksom ordne seg selv i mye større grad enn i bhg. I tillegg til masse nye krav som blir stilt. Nye mennesker, ny dagsrutine, osv osv osv... Og som lille frosk og sier, så sies det at den alderen er den "pre-pubertale alder". Har 6åring selv, så skjønner godt bekymringen din!!

Masse positiv bekreftelse, og litt mer tid kan være nok. Men følg likevel med videre, tenker jeg. Evt luft tankene dine for læreren!!
 
Takk. Ser mye av sønnen min her ja.. Uten å gå godt inn på spm, skåret han 12. Hva har du gjordt ifht dette? Kurs? Kan noen andre si noe om disse testene, eller bare ut fra foreldrenes svar på test?

Vi har ikke gjort annet enn å lese oss litt opp på temaet, og prøver å sette oss inn i hvorfor vår gutt gjerne reagerer litt annerledes eller sterkere enn andre på situasjoner.
Det finnes kurs, som du finner på samme hjemmeside, der man sikkert kan lære enda mer.
Testen går nok ut i fra foreldrenes opplevelse, inntil de blir større, og kan svare selv. Har ikke tatt dette temaet opp med lege, da jeg ikke har møtt særlig forståelse der ihht min egen situasjon.
 
Jeg tenker også at han har høysensitive trekk. Min eldste er utpreget høysensitiv. Hun fikk en tøff skolestart fordi hun trenger tid til å fordøye inntrykk, hun trenger å hvile og alt var nytt. Hun forandret seg veldig, men ble seg selv igjen etterhvert når vi reduserte tiden på sfo.

Hun trenger fremdeles tålmodighet og ro (går nå i 3. klasse), og vi må begrense mengde aktiviteter. Les litt om høysensitivitet, det ha i alle fall meg noen ahaopplevelser. Vi var bla i kontakt med bup bla pga at hun sliter med at klær er ubehagelige, og vi lurte på om hun har tvangstanker fordi hun må ha mange ting på en spesiell måte, men dette er typisk for høysensitive.
 
Tusen takk for gode svar.. Etter at mannen min og jeg har lest dette, føler vi at vi kjenner sønnen vår bedre. Og mange av hendelsene som har skjedd oppover har liksom gitt oss ett svar. Jeg vet jo at skolestart og 6 årsalderen er en tøff tid, men det er mange ting vi har lurt på ved han opp gjennom årene. Feks det med maten/lukten av mat har han hatt så lenge jeg kan huske. Han hadde tilogmed oversikt over bursdager og hva barna valgte til sin bursdag. (Enten frukt eller smoothie) . Visste han at ett barn hadde valgt smoothie kom han hjem og fortalte at den og den dagen kan ikke jeg dra i bhg. Bhg hadde som regel at alle skulle smake, noe de måtte gi seg med, for sønnen min ble desperat.
Han tørr heller ikke se på filmer som Karsten og Petra, for det blir for ekte for ham. ( han tåler ikke se at de slår seg, blør, erter etc) Når det gjelder smerte er han også febrilsk, det minste sår hyler han for. (Og da mener jeg desperat hyling).
Takk igjen for gode svar.. Nå skal jeg sette meg godt inn i dette, og se om sønnen min passer inn her.
Jeg er forresten utdannet førskolelærer, og burde vel vite om dette. Men jeg har i mange år skjønt at han sliter med noe, og har prøvd å innhente hjelp både i bhg, lege og helsestasjon. Men ingen har sett ham som meg...
 
Back
Topp