nemi.marselia
Forumet er livet
Bare som advarsel så blir dette langt enda jeg korter ned mye
Jeg har jo som sagt slitt ekstremt dette svangerskapet
og skulle på fredagen inn på svangerskapskontroll på sykehuset siden jordmor var så bekymret for meg å ville de skulle ta litt stilling til at noe snart ble gjort.
fikk normal kontroll slik som vanlig og en samtale, da ble det bestemt at jeg burde legges inn for påvente til å komme til uke 37 for så UL og vaginal kontroll for så vurdering av igangsetting.
jeg skulle legges inn pga utmattelse, søvnmangel, smerter, kvalme osv for at kroppen skulle få hentet seg inn for å kunne takle en fødsel
Fikk ett fint enerom som jeg ikkee skal klage på. men så da ingen før jeg i 2 tia var å fikk en stk sovetablett og fikk sovet i 2.5time noe som er rekord. mat var det vanskelig med for de hadde ikke noe jeg kunne tåle å spise. Ikke hadde de tid til meg pga mange fødende noe som jeg har full forståelse for, disse kommer først det sier seg selv.
Prøvde nå det jeg kunne med å slappe av og slikt hele lørdagen men ikke sove for de ville jeg skulle sove på natta. så da ingen helsepersonell fram til jeg måtte si ifra siden jeg ble lagt inn uten forvarsel så hadde jeg glemt medisinen min så de skulle ordne en ny. fikk da en tilsvarende men annet merke. en liten stund etter jeg hadde tatt denne så kollapset jeg, lå kun å ristet, kaldsvettet, svimlet, ble nummen i kroppen. fikk tak i helsepersonell og ble lempet i senga å trillet inn på føden, der ble det blodtrykk (så bra ut) ctg (så bra ut) men hadde høy puls da og helt desorientert. men siden lillegutt hadde det bra så fikk jeg en liter væske og friskmeldt. måtte tilbringe natta på dagligrommet. fikk da en enda sterkere sovetabelett og sovnet d til slutt og sov 3 timer.
iløpet av denne dagen var jeg lovt en samtale slik at jeg fikk vite litt mere hva som skulle skje framover. fikk da beskjeden at de aldri hadde snakket om igangsetting før termin. men jeg kunne få igangsetting tidligere om jeg ønsket, da tidligst i slutten av uke 39. og ingen kontroll før timen på onsdagen. dette knekte meg jo helt for det var jo ikke det jeg forventet. Jordmoren denne dagen kom inn i sinne for jeg var er og de hadde ikke kapasitet til å ha meg der og brølte til meg, men hun fikk svar på tiltale da. og så ble det mer venting for de ikke viste hva de skulle gjøre, alle sa forskjellig.
men til slutt kom gyn og der fikk jeg bekreftet at jeg ikke vil bli satt igang men hjem skulle jeg ikke og ikke hadde de kapasitet. juhu
og jeg knakk da sammen for som sagt jeg har ikke sovet særlig, ikke fått næring, og har mye smerter. da fikk jeg tilbudet om psykolog hjelp, noe som er helt greit men jeg føler ikke det er noe for meg.
Spørsmålet om hva de kunne gjøre for å hjelpe kom hele tiden og jeg sa få meg igang eller overfør meg til ett annet sykehus men nei de tenkte kun på psykologhjelp.
Bestemte meg da at dette orker jeg bare ikke så ville heller hjem å slappe av med familie og støtte rundt meg for nå var jeg mer sliten enn når jeg kom.
Gyn påsto etterhvert at å være sliten å lei på slutten var normalt og hvorfor skulle jeg ha det værre enn andre. måtte jo da til slutt spørre henne om hun viste hva gastritt og fibromylagi var. hun viste hva gastritt var men ante ikke hva fibro var. og når jeg forklarte henne det så så hun bare dumt på meg å sa hun ville ringe bakvakta for å høre en annens mening
Imens hentet jeg papirene og fikk fjernet den nåletingen i handa.
når hun kom ut hadde hun ikke ringt bakvakten men psykisk avdeling og booka sengeplass til mei i 3 uker!!!! dette uten mitt samtykke og jeg hadde gitt ettertrykkelig beskjed om jeg ønsket IKKE noe med de å gjøre.
Gav klar beskjed at dette var kraftig overtramp av mine personlige grenser og det gjorde meg rasende.
Endte med at jeg gav beskjed at dro hjem og ønsket å være der siden de alikevel ikke hadde kapasitet eller noe hjelp å tilby.
Nå er jeg i prosessen i å bytte sykehus så på tirsdagen skal jeg prate med avdelingsleder på UNN å håper å få fødeplass der.
Om jeg gjør det så drar jeg dit for vurdering så får de vurdere hva som er det beste ut av situasjonen jeg er i.
Føler meg ikke trygg på stokmarknes sykehus lengere, og vet de gjør mye feil på føden der pga de drøyer for lenge.
sikkert mye jeg har glemt men det får jeg bare fylle ut mere senere. men har ikke fått noen undersøkelse eller ul heller.
håper å få komme til tromsø for vil ikke på ul med den legen igjen på onsdagen
Jeg har jo som sagt slitt ekstremt dette svangerskapet
og skulle på fredagen inn på svangerskapskontroll på sykehuset siden jordmor var så bekymret for meg å ville de skulle ta litt stilling til at noe snart ble gjort.
fikk normal kontroll slik som vanlig og en samtale, da ble det bestemt at jeg burde legges inn for påvente til å komme til uke 37 for så UL og vaginal kontroll for så vurdering av igangsetting.
jeg skulle legges inn pga utmattelse, søvnmangel, smerter, kvalme osv for at kroppen skulle få hentet seg inn for å kunne takle en fødsel
Fikk ett fint enerom som jeg ikkee skal klage på. men så da ingen før jeg i 2 tia var å fikk en stk sovetablett og fikk sovet i 2.5time noe som er rekord. mat var det vanskelig med for de hadde ikke noe jeg kunne tåle å spise. Ikke hadde de tid til meg pga mange fødende noe som jeg har full forståelse for, disse kommer først det sier seg selv.
Prøvde nå det jeg kunne med å slappe av og slikt hele lørdagen men ikke sove for de ville jeg skulle sove på natta. så da ingen helsepersonell fram til jeg måtte si ifra siden jeg ble lagt inn uten forvarsel så hadde jeg glemt medisinen min så de skulle ordne en ny. fikk da en tilsvarende men annet merke. en liten stund etter jeg hadde tatt denne så kollapset jeg, lå kun å ristet, kaldsvettet, svimlet, ble nummen i kroppen. fikk tak i helsepersonell og ble lempet i senga å trillet inn på føden, der ble det blodtrykk (så bra ut) ctg (så bra ut) men hadde høy puls da og helt desorientert. men siden lillegutt hadde det bra så fikk jeg en liter væske og friskmeldt. måtte tilbringe natta på dagligrommet. fikk da en enda sterkere sovetabelett og sovnet d til slutt og sov 3 timer.
iløpet av denne dagen var jeg lovt en samtale slik at jeg fikk vite litt mere hva som skulle skje framover. fikk da beskjeden at de aldri hadde snakket om igangsetting før termin. men jeg kunne få igangsetting tidligere om jeg ønsket, da tidligst i slutten av uke 39. og ingen kontroll før timen på onsdagen. dette knekte meg jo helt for det var jo ikke det jeg forventet. Jordmoren denne dagen kom inn i sinne for jeg var er og de hadde ikke kapasitet til å ha meg der og brølte til meg, men hun fikk svar på tiltale da. og så ble det mer venting for de ikke viste hva de skulle gjøre, alle sa forskjellig.
men til slutt kom gyn og der fikk jeg bekreftet at jeg ikke vil bli satt igang men hjem skulle jeg ikke og ikke hadde de kapasitet. juhu
og jeg knakk da sammen for som sagt jeg har ikke sovet særlig, ikke fått næring, og har mye smerter. da fikk jeg tilbudet om psykolog hjelp, noe som er helt greit men jeg føler ikke det er noe for meg.
Spørsmålet om hva de kunne gjøre for å hjelpe kom hele tiden og jeg sa få meg igang eller overfør meg til ett annet sykehus men nei de tenkte kun på psykologhjelp.
Bestemte meg da at dette orker jeg bare ikke så ville heller hjem å slappe av med familie og støtte rundt meg for nå var jeg mer sliten enn når jeg kom.
Gyn påsto etterhvert at å være sliten å lei på slutten var normalt og hvorfor skulle jeg ha det værre enn andre. måtte jo da til slutt spørre henne om hun viste hva gastritt og fibromylagi var. hun viste hva gastritt var men ante ikke hva fibro var. og når jeg forklarte henne det så så hun bare dumt på meg å sa hun ville ringe bakvakta for å høre en annens mening
Imens hentet jeg papirene og fikk fjernet den nåletingen i handa.
når hun kom ut hadde hun ikke ringt bakvakten men psykisk avdeling og booka sengeplass til mei i 3 uker!!!! dette uten mitt samtykke og jeg hadde gitt ettertrykkelig beskjed om jeg ønsket IKKE noe med de å gjøre.
Gav klar beskjed at dette var kraftig overtramp av mine personlige grenser og det gjorde meg rasende.
Endte med at jeg gav beskjed at dro hjem og ønsket å være der siden de alikevel ikke hadde kapasitet eller noe hjelp å tilby.
Nå er jeg i prosessen i å bytte sykehus så på tirsdagen skal jeg prate med avdelingsleder på UNN å håper å få fødeplass der.
Om jeg gjør det så drar jeg dit for vurdering så får de vurdere hva som er det beste ut av situasjonen jeg er i.
Føler meg ikke trygg på stokmarknes sykehus lengere, og vet de gjør mye feil på føden der pga de drøyer for lenge.
sikkert mye jeg har glemt men det får jeg bare fylle ut mere senere. men har ikke fått noen undersøkelse eller ul heller.
håper å få komme til tromsø for vil ikke på ul med den legen igjen på onsdagen
