Min historie *mobbing*

munter

Forumet er livet
Gjennom hele barndommen ble jeg mye mobbet på barneskolen.

Ble kalt stygg, dyttet og slått.
Men ofte i det skjulte, så lærerne ikke så noe.
Spesielt en gutt var fæl.
Han fikk med seg alt som skjedde hjemme hos oss,
som familiebåk med politiet på døra etc.
(kanskje han overhørte foreldrene dikskutere, jeg vet ikke hvor infoen kom fra).

Men alt dette mobbet han meg for; haha! hørte politiet var hos dere i helgen også! haha!

Når læreren var ute å kopierte oppgaver,
fant han familien min i dyrebøkene
og fant de styggeste dyrene han kunne finne.
Ser her! Her er broren din osv...

Ute ble jeg snødynket til jeg mistet pusten ofte.

Det var mye som skjedde.

Og det holdt på alle årene på barneskolen.

Når jeg skulle begynne på ungdomsskolen, gledet jeg meg vanvittig!
For jeg tenkte at nå ble vi så spredt
og jeg håpet jeg ikke kom i samme klassene som bøllene.
Og slik ble det!!
Jeg var så glad den første timen vi hadde som jeg fikk se de fleste i klassen var ukjente.

endelig kunne jeg bare "bli borte" i mengden.

Etter timen skulle vi i et annet klasserom i andre etasje.

Jeg gikk opp trappen alene, der stod det to ukjente gutter og pratet.
Jeg smilte usikkert og sa et svakt hei i det jeg skulle passere.
Da sier den ene gutten: Er det der jente eller gutt??
Den andre sier: enten en stygg gutt eller stygg jente, æsj!!!
Og da kjenner jeg en av de tar tak i sekken min,
drar meg bakover og skyver meg forover igjen med full kraft.

Jeg går da på tryne inn i gangen
og blir liggende langflat til 10-15 høyt leende elever som stod i gangen.

Hva som trigget dem til å gå på nettop meg har jeg aldri skjønt.

Første halvår hadde jeg G i alle fag (ja jeg er gammel vi hadde bokstav karakterer).

Når jeg gikk ut hadde jeg LG i alle fag.

Ingen reagerte på det, untatt pappa som ga meg husarrest for hver dårlige karakter.

Mandager på skolen var jeg alltid utslitt, uten at noen lærere reagerte på det.

Grunnen var at det ofte var fyll og dritt hjemme, så det ble lite søvn i helgene,
og jeg ble alltid vekt tidlig av pappa for man lå da ikke å dro seg til langt på dag[8|]
Men at det var de som holdt meg oppe til 3-4-5 på morgenen, var vist blitt borte i fyllekula og slossingen..

Så skolen for meg var et levende mareritt.
Uka var det mobbing og i slutten av uka begynte jeg å grue meg for helgen,
og søndag gruet jeg meg for skolen, en evig vond sirkel.
 
 
Kunne skrevet mye om fyll og bråk hjemme og en pedofil "venn" av familien.
Men det får bli en annen gang.
 
Uff, så fælt du må ha hatt det[&o][:(]
 
*Sender over en mega stor klem*
 
Jeg har aldri skjønt de som bare står å ser på sånt jeg, har alltid vært den som har sagt imot og gått imellom!
Det skal faktisk ikke såååå mye til for å bedre dagen til barn og unge i din situasjon, det koster ingenting å bry seg!
 
Her skal barna lære seg å oppføre seg blandt folk, og ikke minst å si ifra om sånt skjer med de eller andre.
 
Huff, vil bare gi deg en gooooood holdefastklem[&o]
Fikk virkelig vondt helt inn i hjerterota nå[:(]
 
sender deg en stor klem!
(og ser at du burde vært i en fosterfamilie. mamma og pappa er fosterforeldre, og har "reddet" mange med din skjebne.[:(])
 
Herregud, jeg veit virkelig ikke hva jeg skal si jeg[:(][:(][:(]

Men fy fader så tøff du er som deler dette med oss!!!
 
ORIGINAL: hjertetmitt

Huff, vil bare gi deg en gooooood holdefastklem[&o]
Fikk virkelig vondt helt inn i hjerterota nå[:(]
 
Huff, trist lesning [&o][:(]
Jeg fatter nesten ikke at mennesker som opplever slikt klarer å gjennomføre livet, jeg er virkelig imponert over de som kommer seg gjennom det, og får ett fint liv som voksen!
 
ORIGINAL: ~Mummimamma~

Herregud, jeg veit virkelig ikke hva jeg skal si jeg[:(][:(][:(]

Men fy fader så tøff du er som deler dette med oss!!!
 
Herlighet, for en oppvekst og for noen grusomme erfaringer du har med deg. Jeg kjenner jeg blir forbanna på de som skulle være dine omsorgspersoner, og jeg blir forbanna på en skole som tydeligvis valgte å lukke øynene for det som skjedde med deg. Jeg nekter å tro at skolen ikke viste noe.

All forskning viser at det går bedre med de som blir mobbet, enn hva det gjør med de som mobber. Mager trøst, men dog.

Jeg håper du nå lever et trygt og godt liv med mennesker som bare ønsker deg ditt beste.
Klem
 
Sender over en god klem[:)]
 
ORIGINAL: lykkeligmamman

sender deg en stor klem!
(og ser at du burde vært i en fosterfamilie. mamma og pappa er fosterforeldre, og har "reddet" mange med din skjebne.[:(])

 
tusen takk alle sammen!!
 
Ja det hadde virkelig reddet meg.
Du må hilse dem å si at de redder mange barn og takke dem for det de gjør.
Skulle ønske de eller noen andre som dem hadde vært der da jeg var lita[:)]
 
 
Sender deg en stor klem jeg, ingen barn fortjener en slik hverdag! Mine barn kommer til å få "juling" om jeg finner ut at de mobber noen!
 
takk [:)]
 
ORIGINAL: hjertetmitt

Huff, vil bare gi deg en gooooood holdefastklem[&o]
Fikk virkelig vondt helt inn i hjerterota nå[:(]
 
Du ble frarøvet barndommen din..[:(][:(][:(] Så sterk du er som deler dette, denne historien vil jeg huske! Jeg har en anelse om at din historie er mye mer vanlig enn man tror.. Man kan ikke skjerme barna sine fra alt, men jeg vil gjøre mitt ytterste for at mine barn ikke skal måtte oppleve det du har, og at de aldri skal utsette andre barn for noe lignende heller.. Det trengs mer fokus på mobbing!!
 
[:(]

Kan jeg spørre hvordan dette preger hverdagen din nå?
Utrolig trist å lese. Skjønner ikke hvordan barn kan være så ondskapsfulle.
Skjønner heller ikke hvordan voksne kan bry seg så lite!
Håper du har det bra i dag! Sender deg en kjempeklem!
 
ORIGINAL: ~Mummimamma~

Herregud, jeg veit virkelig ikke hva jeg skal si jeg[:(][:(][:(]

Men fy fader så tøff du er som deler dette med oss!!!
 
*Klem*
Kjenner igjen mye her. Jeg havnet i fosterhjem som 16åring. Etter mange år med kaos hjemme, vold og alkohol. Litt forsent i grunn. har aldri blitt så ille mobba, men alle snakket om min familie.
Håper du har det bra i dag[:)] Har skrivd litt om min oppvekst i bloggen hvis du vil se.. Står ikke mye om familielivet enda.. men det kommer når jeg er klar for det[:)]
 
ORIGINAL: Furteguri og sønn

*Klem*
Kjenner igjen mye her. Jeg havnet i fosterhjem som 16åring. Etter mange år med kaos hjemme, vold og alkohol. Litt forsent i grunn. har aldri blitt så ille mobba, men alle snakket om min familie.
Håper du har det bra i dag[:)] Har skrivd litt om min oppvekst i bloggen hvis du vil se.. Står ikke mye om familielivet enda.. men det kommer når jeg er klar for det[:)]

 
skal ta en titt der[:)]
 
ORIGINAL: Bøddi Hålli

[:(]

Kan jeg spørre hvordan dette preger hverdagen din nå?
Utrolig trist å lese. Skjønner ikke hvordan barn kan være så ondskapsfulle.
Skjønner heller ikke hvordan voksne kan bry seg så lite!
Håper du har det bra i dag! Sender deg en kjempeklem!

 
-dårlig selvbilde
-føler jeg aldri er god nok
-skal veldig lite til før jeg blir såret
-hvis jeg går forbi noen som ler, tar jeg det som en selvfølge at de ler av meg
-trøste spising har vært en stor del av livet mitt
  Jeg veide 46 kg som 16 åring,
  da hadde jeg gått opp masse kilo, hadde spisevegring som 13 åring.
  men så ble mat en trøst for meg, nå veier jeg nesten 3 ganger så mye.
 
Back
Topp