skytte76
Gift med forumet
Har ikke vært helt klar for å skrive så mye her inne enda, men tenkte bare jeg skulle dele min positive erfaring fra selve fødselen min. Var ikke bare "piece of cake" i ca en ukes tid før lille Marie kom (skrevet en tråd om hva som skjedde), men da det endelig skjedde var det en flott opplevelse[:)] Etter så å si å ha flydd ut og inn av føden ca annenhver dag i litt over en uke, tror jeg de var drittlei av å se trynet mitt for å være helt ærlig[:)] Er ikke den som bryr meg jeg altså, men begynte å bli lei selv også. Mandag 2. januar begynte jeg å føle et voldsomt nedtrykk og følte at jeg hadde problemer med å holde igjen når det presset som verst.
Ble jo litt nervøs i og med at min mamma har gått rett i pressveer ved to av fødslene sine og det hadde jeg ikke noe lyst til. Ringte føden 13.15 og var inne 13.45 for undersøkelse. Hadde da gått med 4 cm åpning en ukes tid og de sa at det ikke hadde skjedd noe mer siden sist. Hodet var heller ikke ordentlig festet. Ble lagt opp på benken med CTG som vanlig og hva skjedde? Jo da, riene kom med en gang!!! Jordmor bare smilte og sa at hun skulle bare snakke med overlegen om hva de skulle gjøre med meg for jeg var ganske sliten nå. Endelig kom gladmeldingen om at hun selv kunne bestemme om hun skulle ta vannet mitt eller ikke og DET VILLE HUN[:D][:D][:D] Jeg ble så glad for at det nå skulle skje noe. Ble litt venting for det var jo flere som skulle føde, men jeg hadde all verdens av tid. Litt før kl 18.00 kom hun inn på rommet mitt og spurte om jeg var klar. Herregud, tenkte jeg. Alt skjedde liksom så fort og jeg visste at det nå ville komme til å gjøre vondt så jeg ble litt kald, men svarte selvfølgelig ja. Jeg ordna selv med å hente kladder til å legge under rompa og styra fælt.
Så kom hun med "pinnen" som stikker hull på vannsekken og ber meg rigge meg til. Etter litt styr får hun fulltreff og det sier bare "splæsj" og hele senga og jeg inkludert var klissblaut. Da var klokka 18.05. Lyden var akkurat som om det går hull på en diger vannballong som går i bakken og mannen min sto bare og måpte da han så mengden som kom.
Etter at hun tok vannet begynte jeg å få sterke rier med en gang og jeg kjente igjen smertene fra de forrige fødslene. Klokken 19.00 forandret riene seg og jeg fikk et merkelig press nedover i halebeinet, men det var ikke pressrier riktig enda heldigvis. De kom på slaget 19.15 og fødselen begynte for alvor. Mannen min sto ved siden av meg der jeg satt i sengen ( satt i vanlig seng) og jeg brukte armene hans flittig til å heise meg opp med under hver rie. Det jeg husker best er at jeg var så sulten at jeg trodde jeg skulle dø og det fikk både mannen min, jordmor og barnepleier høre. Mellom riene hylte jeg bare om mat og at den skulle stå klar når jeg var ferdig mens jeg iherdig prøvde å få en skikkelig jafs av armen til gubben[:D] Kl. 19.27 var lille Marie ute og far klippet navlestrengen. Fødselen var helt fantastisk selv om det var vondt. Var bare glad da barnepleieren kom inn med et stort fat med mat og flagg på da alt var over[:D] Kl 21.50 var jeg ferdig dusjet og var ute og gikk en tur og følte meg som et nytt menneske[:)]
Tenkte bare jeg ville dele min historie selv om den kanskje var litt kjedelig og langt fortalt. Alt er bare bra med oss den dag i dag og vi skal på første kontroll for å veie idag[:)]
Ble jo litt nervøs i og med at min mamma har gått rett i pressveer ved to av fødslene sine og det hadde jeg ikke noe lyst til. Ringte føden 13.15 og var inne 13.45 for undersøkelse. Hadde da gått med 4 cm åpning en ukes tid og de sa at det ikke hadde skjedd noe mer siden sist. Hodet var heller ikke ordentlig festet. Ble lagt opp på benken med CTG som vanlig og hva skjedde? Jo da, riene kom med en gang!!! Jordmor bare smilte og sa at hun skulle bare snakke med overlegen om hva de skulle gjøre med meg for jeg var ganske sliten nå. Endelig kom gladmeldingen om at hun selv kunne bestemme om hun skulle ta vannet mitt eller ikke og DET VILLE HUN[:D][:D][:D] Jeg ble så glad for at det nå skulle skje noe. Ble litt venting for det var jo flere som skulle føde, men jeg hadde all verdens av tid. Litt før kl 18.00 kom hun inn på rommet mitt og spurte om jeg var klar. Herregud, tenkte jeg. Alt skjedde liksom så fort og jeg visste at det nå ville komme til å gjøre vondt så jeg ble litt kald, men svarte selvfølgelig ja. Jeg ordna selv med å hente kladder til å legge under rompa og styra fælt.
Så kom hun med "pinnen" som stikker hull på vannsekken og ber meg rigge meg til. Etter litt styr får hun fulltreff og det sier bare "splæsj" og hele senga og jeg inkludert var klissblaut. Da var klokka 18.05. Lyden var akkurat som om det går hull på en diger vannballong som går i bakken og mannen min sto bare og måpte da han så mengden som kom.
Etter at hun tok vannet begynte jeg å få sterke rier med en gang og jeg kjente igjen smertene fra de forrige fødslene. Klokken 19.00 forandret riene seg og jeg fikk et merkelig press nedover i halebeinet, men det var ikke pressrier riktig enda heldigvis. De kom på slaget 19.15 og fødselen begynte for alvor. Mannen min sto ved siden av meg der jeg satt i sengen ( satt i vanlig seng) og jeg brukte armene hans flittig til å heise meg opp med under hver rie. Det jeg husker best er at jeg var så sulten at jeg trodde jeg skulle dø og det fikk både mannen min, jordmor og barnepleier høre. Mellom riene hylte jeg bare om mat og at den skulle stå klar når jeg var ferdig mens jeg iherdig prøvde å få en skikkelig jafs av armen til gubben[:D] Kl. 19.27 var lille Marie ute og far klippet navlestrengen. Fødselen var helt fantastisk selv om det var vondt. Var bare glad da barnepleieren kom inn med et stort fat med mat og flagg på da alt var over[:D] Kl 21.50 var jeg ferdig dusjet og var ute og gikk en tur og følte meg som et nytt menneske[:)]
Tenkte bare jeg ville dele min historie selv om den kanskje var litt kjedelig og langt fortalt. Alt er bare bra med oss den dag i dag og vi skal på første kontroll for å veie idag[:)]
