Jeg hadde avtale om planlagt ks denne gangen pga tidligere traumatisk opplevelse under fødsel. Det føltes riktig og trygt for meg.
Kl 08.15 mandags morgen ble jeg trillet inn på opr.avd. (Da var jeg 39+4) Der fikk jeg kanyle i hånda, litt forskjellige medisiner og hilse på alle som skulle være til stede under opr. Det var en lett og ledig tone i rommet og det var med på å gjøre at mannen min og jeg slappet av!
Fra bedøvelsen virket og til gutten min var ute så gikk det kun noen minutter. Han skreik med en gang og det var en deilig lyd! Mannen min var med mens de tørka litt av han og pakket han litt inn og så kom de tilbake til meg med han. Jeg fikk ha han på brystet en stund også før de tok han med seg tilbake til fødeavdelingen. Mens de sydde meg sammen igjen fikk mannen min være med på veiing og måling. Han fikk også sitte på rommet vårt med han på brystet inntil jeg var klar for at de kunne komme inn på overvåkningen. Der tok han puppen med en gang. Så snart bedøvelsen var ute av kroppen min ble jeg flyttet tilbake til fødeavdelingen.
Det første døgnet hadde jeg behov for litt hjelp fra mannen min til å hente gutten til meg dersom han ville ha pupp eller for å gjøre bleieskift. Men allerede samme ettermiddag var jeg oppe og gikk på rommet. Jeg fikk hjelp til en rask dusj og urinkateteret ble fjernet. I går følte jeg meg mye bedre, men hadde fortsatt endel smerter. Jeg var også veldig trøtt og sov mye. I dag føler jeg meg pigg og fin og reiser hjem i ettermiddag.
Dette har vært en flott opplevelse for meg! Jeg har følt meg trygg og ivaretatt hele tiden. Jeg var raskere på beina igjen etter mine vaginale fødsler. Og hadde da ikke de restriksjonene i forhold til løfting som jeg reiser hjem med nå. Men med tanke på hva vi har opplevd før så føltes dette veldig riktig for oss!
Kl 08.15 mandags morgen ble jeg trillet inn på opr.avd. (Da var jeg 39+4) Der fikk jeg kanyle i hånda, litt forskjellige medisiner og hilse på alle som skulle være til stede under opr. Det var en lett og ledig tone i rommet og det var med på å gjøre at mannen min og jeg slappet av!
Fra bedøvelsen virket og til gutten min var ute så gikk det kun noen minutter. Han skreik med en gang og det var en deilig lyd! Mannen min var med mens de tørka litt av han og pakket han litt inn og så kom de tilbake til meg med han. Jeg fikk ha han på brystet en stund også før de tok han med seg tilbake til fødeavdelingen. Mens de sydde meg sammen igjen fikk mannen min være med på veiing og måling. Han fikk også sitte på rommet vårt med han på brystet inntil jeg var klar for at de kunne komme inn på overvåkningen. Der tok han puppen med en gang. Så snart bedøvelsen var ute av kroppen min ble jeg flyttet tilbake til fødeavdelingen.
Det første døgnet hadde jeg behov for litt hjelp fra mannen min til å hente gutten til meg dersom han ville ha pupp eller for å gjøre bleieskift. Men allerede samme ettermiddag var jeg oppe og gikk på rommet. Jeg fikk hjelp til en rask dusj og urinkateteret ble fjernet. I går følte jeg meg mye bedre, men hadde fortsatt endel smerter. Jeg var også veldig trøtt og sov mye. I dag føler jeg meg pigg og fin og reiser hjem i ettermiddag.
Dette har vært en flott opplevelse for meg! Jeg har følt meg trygg og ivaretatt hele tiden. Jeg var raskere på beina igjen etter mine vaginale fødsler. Og hadde da ikke de restriksjonene i forhold til løfting som jeg reiser hjem med nå. Men med tanke på hva vi har opplevd før så føltes dette veldig riktig for oss!
gratulerer 
