VeraSverige
Betatt av forumet
Mandag morgen hadde jeg blod på papiret når jeg gikk på do. Hadde også litt mensmurringer som ble sterkere utover dagen. Jeg ringte mannen 12.30, da kom han hjem fra jobb. Jeg blødde lyst blod, og det var litt slim, men ringte føden for sikkerhets skyld. Det var nok slimproppen eller tegningblødning, var de enige om. Fra ca. 14 fikk jeg veer, først bare en gang i timen, så oftere og oftere. Vi ringte et par ganger til føden, men fikk beskjed om å vente med å komme inn. Til slutt var det uutholdelig, og det var såvidt jeg kom meg inn i taxien vi bestilte til sykehuset. Da var det midnatt, og riene kom nesten annenhver minutt. På sykehuset ble jeg undersøkt og barnets hjertelyd bør målt. Barnets puls var litt lav, men det ble bestemt at jeg skulle få epidural, da jeg hadde 3-4 cm. åpning og veldig hyppige og vonde rier. Rett etter at Epiduralen var satt sjekket de barnet igjen, bla. hjertelyd via hodet og PH-verdi. Legen synes da at barnet virket stresset og det ble plutselig keisersnitt. En halv time senere var hun ute, men hun behøvde hjelp til å puste, og de gjør hun ennå, nesten ett døgn etterpå. Det var godt å få henne ut, men trist at jeg ikke har fått sett henne eller holdt henne så mye, da jeg dels var på oppvåkning i mange timer, og hun er dekket av rør og elektroner og alt mulig nede på Neonatal. Jeg er lykkelig over å ha blitt mamma, samtidig er det fortsatt uvirkelig og jeg gleder meg til å holde henne og kysse ansiktet hennes uten masse greier i veien. Jeg og mannen deler på å være med henne, så vi får ikke sett hverandre så mye heller. Men så lenge hun blir bedre og får den hjelpen hun trenger, så er alt bra. Vi er foreldre!
!
Gratulerer så masse!
Det blir ikke det samme etter fødsel når man ikke får ha de hos seg, men prøv å se det positive i det, at du får litt ekstra tid til å hvile deg/komme deg disse første dagene, og så har dere masse tid sammen foran dere 
