Tirsdag kveld, 16. Juni, gikk jeg å la meg i 11 tiden . Jeg sa til mannen at jeg hadde en merkelig følelse i kroppen og ubehag i korsryggen. Mer tenkte jeg i grunnen ikke over det.
Ca 02:15 våknet jeg av tak i ryggen. Jeg sto opp og gikk inn i stuen. Takene fortsatte og var ganske ubehagelige.... Siden jeg bare var 37+5 hadde jeg ikke helt troen på at det var rier, men jeg fant frem rietelleren på tlf litt på gøy. Takene fortsatte og var nå begynt å gå fremmover også. De startet i korsryggen og spredte seg frem mot nedre del av magen. De varte i rundt 50 sekund og kom hver 3-6 minutt. Rundt 4 ringte jeg føden. De mente jeg burde prøve å være hjemme litt lengre tilfelle dette var noe lureri.
Takene fortsatte og jeg måtte puste meg gjennom. Klokken 5 vekket jeg mannen som lå og sov og ikke viste noe. Jeg sa jeg trodde noe var på gang. Når jeg satt i sengen vurderte jeg å bare legge meg ned for å sove litt. Men det var umulig. Klarte ikke sove, måtte puste meg gjennom takene. Jeg ringte føden og sa st vi kom inn. Det var greit!
Halv 6 ringte jeg mammaen min som bor like i nærheten. I løpet av 8 minutter sto hun på døren og var klar for å være barnevakt. Så kjørte vi på sykehuset. Tok ca 20 minutter. Så rundt 06:30 var vi inne på føden og fikk hilse på en koselig jordmor. Hun tok oss inn på undersøkelsesrommet og begynte å notere mine "symptomer". Skulle egentlig ta en ctg, men hun ombestemte seg og valgte å sjekke åpningen med en gang. 3-4 cm og en liten kant. Vi skulle hvertfall ikke hjem igjen.
Fikk spørsmål om jeg hadde noe ønsker for fødselen. Jeg ville ha klyster og epidural. Fikk klyster med det samme.
Så var det vaktskifte og nok en herlig jordmor kom inn. Hun het Tone og hadde laget klar fødestue til oss. Hun hadde også bestilt epidural.
Timene gikk og rundt 9 sjekket hun åpningen igjen. 5 cm denne gang. Jeg fikk beskjed om å slappe av litt i påvente av epidural. Klarte ikke det da kroppen var full i adrenalin. Så jeg ble stående i prekestol og puste meg gjennom riene. Rundt 10 kom damen med epidural. Første stikk gikk for dypt, så måtte stikke en gang til. Da satt den, men virket bare på høyre side. Så jeg kjente fortsatt toppen av riene ganske så bra!
Jeg nevnte for jordmoren at sist tok de vannet mitt og etter det var babyen ute på 2 timer. Hun hadde lest dette i journalen, men ville helst vente for å se om det gikk av seg selv. Så vi ble enige om at hun skulle ta det klokken 12. Riene økte på og jeg hadde skikkelig nedpress. Så litt over halv 12 ville hun sjekke meg igjen. 7 cm og en spent vannblære, men babyen var ikke særlig langt nede ennå. Hun bestemte seg for å ta vannet med en gang. Men det klarte hun ikke før det gikk av seg selv.
Klokken var nå ett sted mellom ti på og fem på tolv.
Plutselig kom trykketrangen! Det var intenst! Jordmor skjønte at her gikk det unna og fikk inn en barnepleier. Jeg klarte ikke holde igjen. Med en epidural som bare virket på ene siden av kroppen var det ikke noe god følelse når hodet med ett sto i åpningen. To minutter senere var babyen ute, med ett splæsj. Jordmor ville egentlig holde litt igjen, men hun hadde vist ikke sjans!
Tre små 2'er rifter og en frisk og fin baby
jeg er fornøyd og veldig glad at ikke vannet gikk hjemme 
Ca 02:15 våknet jeg av tak i ryggen. Jeg sto opp og gikk inn i stuen. Takene fortsatte og var ganske ubehagelige.... Siden jeg bare var 37+5 hadde jeg ikke helt troen på at det var rier, men jeg fant frem rietelleren på tlf litt på gøy. Takene fortsatte og var nå begynt å gå fremmover også. De startet i korsryggen og spredte seg frem mot nedre del av magen. De varte i rundt 50 sekund og kom hver 3-6 minutt. Rundt 4 ringte jeg føden. De mente jeg burde prøve å være hjemme litt lengre tilfelle dette var noe lureri.
Takene fortsatte og jeg måtte puste meg gjennom. Klokken 5 vekket jeg mannen som lå og sov og ikke viste noe. Jeg sa jeg trodde noe var på gang. Når jeg satt i sengen vurderte jeg å bare legge meg ned for å sove litt. Men det var umulig. Klarte ikke sove, måtte puste meg gjennom takene. Jeg ringte føden og sa st vi kom inn. Det var greit!
Halv 6 ringte jeg mammaen min som bor like i nærheten. I løpet av 8 minutter sto hun på døren og var klar for å være barnevakt. Så kjørte vi på sykehuset. Tok ca 20 minutter. Så rundt 06:30 var vi inne på føden og fikk hilse på en koselig jordmor. Hun tok oss inn på undersøkelsesrommet og begynte å notere mine "symptomer". Skulle egentlig ta en ctg, men hun ombestemte seg og valgte å sjekke åpningen med en gang. 3-4 cm og en liten kant. Vi skulle hvertfall ikke hjem igjen.
Fikk spørsmål om jeg hadde noe ønsker for fødselen. Jeg ville ha klyster og epidural. Fikk klyster med det samme.
Så var det vaktskifte og nok en herlig jordmor kom inn. Hun het Tone og hadde laget klar fødestue til oss. Hun hadde også bestilt epidural.
Timene gikk og rundt 9 sjekket hun åpningen igjen. 5 cm denne gang. Jeg fikk beskjed om å slappe av litt i påvente av epidural. Klarte ikke det da kroppen var full i adrenalin. Så jeg ble stående i prekestol og puste meg gjennom riene. Rundt 10 kom damen med epidural. Første stikk gikk for dypt, så måtte stikke en gang til. Da satt den, men virket bare på høyre side. Så jeg kjente fortsatt toppen av riene ganske så bra!
Jeg nevnte for jordmoren at sist tok de vannet mitt og etter det var babyen ute på 2 timer. Hun hadde lest dette i journalen, men ville helst vente for å se om det gikk av seg selv. Så vi ble enige om at hun skulle ta det klokken 12. Riene økte på og jeg hadde skikkelig nedpress. Så litt over halv 12 ville hun sjekke meg igjen. 7 cm og en spent vannblære, men babyen var ikke særlig langt nede ennå. Hun bestemte seg for å ta vannet med en gang. Men det klarte hun ikke før det gikk av seg selv.
Klokken var nå ett sted mellom ti på og fem på tolv.
Plutselig kom trykketrangen! Det var intenst! Jordmor skjønte at her gikk det unna og fikk inn en barnepleier. Jeg klarte ikke holde igjen. Med en epidural som bare virket på ene siden av kroppen var det ikke noe god følelse når hodet med ett sto i åpningen. To minutter senere var babyen ute, med ett splæsj. Jordmor ville egentlig holde litt igjen, men hun hadde vist ikke sjans!
Tre små 2'er rifter og en frisk og fin baby
jeg er fornøyd og veldig glad at ikke vannet gikk hjemme
Last edited:
gratulerer med vel overstått!
