MammaIApril2015
Flørter med forumet
Da jeg ble innlagt for 3 uker siden pga migrene med aura oppdaget de på sykehuset at frøkna i magen var litt mindre enn gjennomsnittet. Jeg fikk derfor satt opp time til ultralyd 3 dager før termin, for å sjekke vekst.
Da jeg kom på ultralyden oppdaget de at det nå var lite fostervann og at jeg hadde åpning på 1-2cm. Jeg måtte derfor opp igjen på sjekk neste dag, og statusen var fortsatt den samme. Jeg ble derfor innlagt og satt i gang.
Kl 11.30 fikk jeg første modningspille, og ingenting skjedde. Kl 18 fikk jeg en til, og hadde da sammentrekninger ca hvert 2-3 minutt, men de var helt smertefrie. Når klokka rundet 21 begynte jeg å kjenne regelmessige rier, men ikke så veldig smertefulle. Ved midnatt ble de sterkere, og når klokka var 05 på natta ble jeg flyttet til fødestua og fikk lystgass. De sjekket åpning, og den var bare 3cm.
Jordmor skulle være ferdig på jobb kl 7, og forberedte meg på at det mest sannsynlig var hun som kom til å ta i mot babyen når hun kom tilbake på jobb 14.30. Før hun gikk hjem tok hun vannet på meg (det synes jeg var veldig smertefullt). Etter dette klarte jeg ikke lenger å bruke lystgassen, fordi jeg bare spydde av den. Klokken ble 7, og det kom en ny jordmor, og på dette tidspunktet var jeg ikke lenger meg selv. Riene var ekstremt kraftige, og jeg hylte om hjelp og tryglet om epidural, noe jeg i utgangspunktet ikke skulle ha da jeg er livredd nåler.
Klokken 07.50 sjekket de åpning igjen, og denne gangen var den bare 4cm. Epiduralen var enda langt vekke, da de ikke fikk tak i de som skulle ta den. Jeg trodde jeg skulle dø, for jeg kunne ikke ligge med denne smerten i mange timer til.
Jordmor gikk ut av rommet for å hente/fikse noe, og bare jeg og samboer var igjen. Plutselig kjente jeg pressetrangen! Rett før andre pressrie kom jordmor inn igjen, og hun rakk bare å ta på seg en hanske før hun måtte støtte hodet til babyen som kom ut. På tredje pressrie var frøkna ute, og klokka var 08.24.
Det vil si at jeg gikk fra 4cm åpning til en prinsesse i armene på bare 35min - ikke rart riene var dødelig vonde på slutten...
På en måte er jeg glad det gikk så fort, men jeg tror også at smertene sto i stil med farten. Hadde fødselen tatt lengre tid ville nok riene ikke vært så sterke som de var de to siste timene.
Jeg måtte sys veldig mye, da jeg revnet ganske mye fremover. Etter fødselen ristet hele kroppen, men lettelsen var helt ubeskrivelig god!!!
Det morsomme er at to timer etter fødsel kom de inn for å ta blodprøve før epidural. Litt seint ute?
Prinsessa heter Thale, ble født 03.04 (dagen før termin), var akkurat 3000g og 46cm. Helt perfekt!
Til dere som enda ikke har født - den følelsen man får dagen etter fødselen, når man tror man aldri kommer til å bli bra, og man føler seg helt traumatisert - det går fort over Fremgangen på både sting og de psykiske sårene er stor fra dag til dag.
Nå sitter jeg hjemme med en velskapt liten prinsesse, og livet er bare nydelig <3
Hun er nå 10 dager gammel, går opp i vekt og sover godt. Fødselen har jeg fått litt på avstand, og stingene er myyye bedre.
Da jeg kom på ultralyden oppdaget de at det nå var lite fostervann og at jeg hadde åpning på 1-2cm. Jeg måtte derfor opp igjen på sjekk neste dag, og statusen var fortsatt den samme. Jeg ble derfor innlagt og satt i gang.
Kl 11.30 fikk jeg første modningspille, og ingenting skjedde. Kl 18 fikk jeg en til, og hadde da sammentrekninger ca hvert 2-3 minutt, men de var helt smertefrie. Når klokka rundet 21 begynte jeg å kjenne regelmessige rier, men ikke så veldig smertefulle. Ved midnatt ble de sterkere, og når klokka var 05 på natta ble jeg flyttet til fødestua og fikk lystgass. De sjekket åpning, og den var bare 3cm.
Jordmor skulle være ferdig på jobb kl 7, og forberedte meg på at det mest sannsynlig var hun som kom til å ta i mot babyen når hun kom tilbake på jobb 14.30. Før hun gikk hjem tok hun vannet på meg (det synes jeg var veldig smertefullt). Etter dette klarte jeg ikke lenger å bruke lystgassen, fordi jeg bare spydde av den. Klokken ble 7, og det kom en ny jordmor, og på dette tidspunktet var jeg ikke lenger meg selv. Riene var ekstremt kraftige, og jeg hylte om hjelp og tryglet om epidural, noe jeg i utgangspunktet ikke skulle ha da jeg er livredd nåler.
Klokken 07.50 sjekket de åpning igjen, og denne gangen var den bare 4cm. Epiduralen var enda langt vekke, da de ikke fikk tak i de som skulle ta den. Jeg trodde jeg skulle dø, for jeg kunne ikke ligge med denne smerten i mange timer til.
Jordmor gikk ut av rommet for å hente/fikse noe, og bare jeg og samboer var igjen. Plutselig kjente jeg pressetrangen! Rett før andre pressrie kom jordmor inn igjen, og hun rakk bare å ta på seg en hanske før hun måtte støtte hodet til babyen som kom ut. På tredje pressrie var frøkna ute, og klokka var 08.24.
Det vil si at jeg gikk fra 4cm åpning til en prinsesse i armene på bare 35min - ikke rart riene var dødelig vonde på slutten...
På en måte er jeg glad det gikk så fort, men jeg tror også at smertene sto i stil med farten. Hadde fødselen tatt lengre tid ville nok riene ikke vært så sterke som de var de to siste timene.
Jeg måtte sys veldig mye, da jeg revnet ganske mye fremover. Etter fødselen ristet hele kroppen, men lettelsen var helt ubeskrivelig god!!!
Det morsomme er at to timer etter fødsel kom de inn for å ta blodprøve før epidural. Litt seint ute?
Prinsessa heter Thale, ble født 03.04 (dagen før termin), var akkurat 3000g og 46cm. Helt perfekt!
Til dere som enda ikke har født - den følelsen man får dagen etter fødselen, når man tror man aldri kommer til å bli bra, og man føler seg helt traumatisert - det går fort over
Fremgangen på både sting og de psykiske sårene er stor fra dag til dag.Nå sitter jeg hjemme med en velskapt liten prinsesse, og livet er bare nydelig <3
Hun er nå 10 dager gammel, går opp i vekt og sover godt. Fødselen har jeg fått litt på avstand, og stingene er myyye bedre.
Last edited:
