Får se om jeg rekker å skrive historien da, ser ut til at de to minste sover her.
Jeg hadde termin 28. mars, veldig innstilt på å få før egentlig siden jeg hadde gjort det med de 2 andre. Men tredjemann er visst en luring har jeg hørt.
I hvertfall, 1. april våkna jeg like tjukk og gravid. Ungene skulle på besøk til tanten sin og blei henta av besteforeldra sine ganske tidlig. Så da kunne vi slappe av hjemme hele dagen uten å tenke på at vi måtte aktivisere to små som hadde hatt ferie fra barnehagen i flere dager.
Jeg følte meg litt uggen og hadde flere sterke kynnere utover dagen, men ikke regelmessige og sånn hadde jeg jo hatt det en god stund. Jeg prøvde å legge meg litt, men fikk ikke sove for kroppen var så urolig. Så jeg stod opp og la meg på sofaen, da kjente jeg at kynnerne var litt regelmessige. Men jeg gadd ikke ta tida. Klokka nærma seg 16 og jeg kjente at de begynte å bli sterkere. Sa i fra til mannen og vi begynte å ta tida, 10 min mellom og de varte i 50 sek. Kjente at det røska godt nedi der, ble enige om å se ann til klokka 17, da kom de litt tettere.
Men jeg var livredd for nok en bomtur til føden så jeg ville se ann til klokka 17.30. Men plutselig var det 5 min mellom og de varte i 60 sek. Så her måtte vi bare ringe og fikk beskjed om å komme, vi har 1 times kjøring og det er ubehagelig med rier altså.
Vi kom ned på sykehuset ca 18.15 og blei sjekka å ctg og for åpning. Ctgen viste rier, men ikke så sterke og jeg hadde 4 cm åpning. Siden dette var tredjemann fikk jeg beskjed om at det kunne fremdeles stoppe opp så vi fikk beskjed om å gå litt rundt, da var klokka 18.45.
Riene blei straks tettere og vondere, og jeg kjente at nå er det i gang. Vi skulle egentlig gå ett par timer, men rundt 19.30 så måtte vi opp igjen da hadde jeg 1 min mellom og de var veldig vonde. Kom inn på en fødestue og fikk spørsmål om klyster, ja, det kan jeg godt prøve sa jeg, men trur du må sjekke åpning først for det føles som jeg må trykke.
Og klyster ble det ikke for der var det 9 cm åpning og klart for baby. Skrekkblanda fryd og innmari vondt, fikk spørsmål om lystgass, men tenkte at det ikke var så lenge igjen så det gadd jeg ikke. Ho sjekka åpning igjen litt etter 20 og da gikk plutselig vannet. Tok ikke så lang tid før pressriene kom og 20.16 var vår lille aprilsnarr ute
Han kom med navlestrengen surra rundt kroppen og med armen ved siden av hodet. Ordentlig supermann stil Jordmora blei overraska over at jeg ikke revna eller fikk noen rifter, siden det gikk så fort og han var en stor gutt. Han veide 4360 og var 51 lang, 36 rundt hodet (pluss armen 
).
Etter å ha ligget 1,5 time på fødestua så begynte jeg å få ordentlig vondt i magen, kjente og at blodet rant kraftig. Men jeg sa ingenting for jeg tenkte at det var etter rier, og det er jo vanlig å blø etterpå.
Men så skulle ho klemme på magen min å sjekke hvor mye blod som kom og i det ho klemte så fossa det ut blod. Jeg mista ca 1,5 l blod + det jeg mista under fødselen så blodtrykket sank fort til 79/45 og jeg kjente at jeg begynte å forsvinne.
Plutselig var det fullt på fødestua og jeg blei stikki både her og der og de klemte så på magen min, jeg slo faktisk til jordmora for det var såå vondt.
Men det tok ikke så lange tida før de fikk kontroll og blodtrykket steig, men jeg blei liggende på fødestua leeenge og de kom stadig inn å klemte på magen. Jeg er helt øm etter det enda. Men til slutt kom vi oss på barsel og fikk kost oss, men jeg var sengeliggende dagen etterpå og fikk ikke lov å gå på do alene en gang. Men lillemann er stor og sprek unge som har sugd som besatt fra han kom ut så her er det overflod av melk og blødende sår men han er mett og god da.
Vi fikk fra hjem på torsdag, med en blodprosent på 7,5 så jeg er ikke helt i toppform. Men tar jern og c vit, så skal kontrolleres igjen til uka og om det ikke har steget til da blir det blodoverføring. Håper jeg slipper det.
gratulerer til alle som har født og masse lykke til til dere andre
Jeg hadde termin 28. mars, veldig innstilt på å få før egentlig siden jeg hadde gjort det med de 2 andre. Men tredjemann er visst en luring har jeg hørt.
I hvertfall, 1. april våkna jeg like tjukk og gravid. Ungene skulle på besøk til tanten sin og blei henta av besteforeldra sine ganske tidlig. Så da kunne vi slappe av hjemme hele dagen uten å tenke på at vi måtte aktivisere to små som hadde hatt ferie fra barnehagen i flere dager.
Jeg følte meg litt uggen og hadde flere sterke kynnere utover dagen, men ikke regelmessige og sånn hadde jeg jo hatt det en god stund. Jeg prøvde å legge meg litt, men fikk ikke sove for kroppen var så urolig. Så jeg stod opp og la meg på sofaen, da kjente jeg at kynnerne var litt regelmessige. Men jeg gadd ikke ta tida. Klokka nærma seg 16 og jeg kjente at de begynte å bli sterkere. Sa i fra til mannen og vi begynte å ta tida, 10 min mellom og de varte i 50 sek. Kjente at det røska godt nedi der, ble enige om å se ann til klokka 17, da kom de litt tettere.
Men jeg var livredd for nok en bomtur til føden så jeg ville se ann til klokka 17.30. Men plutselig var det 5 min mellom og de varte i 60 sek. Så her måtte vi bare ringe og fikk beskjed om å komme, vi har 1 times kjøring og det er ubehagelig med rier altså.
Vi kom ned på sykehuset ca 18.15 og blei sjekka å ctg og for åpning. Ctgen viste rier, men ikke så sterke og jeg hadde 4 cm åpning. Siden dette var tredjemann fikk jeg beskjed om at det kunne fremdeles stoppe opp så vi fikk beskjed om å gå litt rundt, da var klokka 18.45.
Riene blei straks tettere og vondere, og jeg kjente at nå er det i gang. Vi skulle egentlig gå ett par timer, men rundt 19.30 så måtte vi opp igjen da hadde jeg 1 min mellom og de var veldig vonde. Kom inn på en fødestue og fikk spørsmål om klyster, ja, det kan jeg godt prøve sa jeg, men trur du må sjekke åpning først for det føles som jeg må trykke.
Og klyster ble det ikke for der var det 9 cm åpning og klart for baby. Skrekkblanda fryd og innmari vondt, fikk spørsmål om lystgass, men tenkte at det ikke var så lenge igjen så det gadd jeg ikke. Ho sjekka åpning igjen litt etter 20 og da gikk plutselig vannet. Tok ikke så lang tid før pressriene kom og 20.16 var vår lille aprilsnarr ute
Han kom med navlestrengen surra rundt kroppen og med armen ved siden av hodet. Ordentlig supermann stil Jordmora blei overraska over at jeg ikke revna eller fikk noen rifter, siden det gikk så fort og han var en stor gutt. Han veide 4360 og var 51 lang, 36 rundt hodet (pluss armen ).Etter å ha ligget 1,5 time på fødestua så begynte jeg å få ordentlig vondt i magen, kjente og at blodet rant kraftig. Men jeg sa ingenting for jeg tenkte at det var etter rier, og det er jo vanlig å blø etterpå.
Men så skulle ho klemme på magen min å sjekke hvor mye blod som kom og i det ho klemte så fossa det ut blod. Jeg mista ca 1,5 l blod + det jeg mista under fødselen så blodtrykket sank fort til 79/45 og jeg kjente at jeg begynte å forsvinne.
Plutselig var det fullt på fødestua og jeg blei stikki både her og der og de klemte så på magen min, jeg slo faktisk til jordmora for det var såå vondt.
Men det tok ikke så lange tida før de fikk kontroll og blodtrykket steig, men jeg blei liggende på fødestua leeenge og de kom stadig inn å klemte på magen. Jeg er helt øm etter det enda. Men til slutt kom vi oss på barsel og fikk kost oss, men jeg var sengeliggende dagen etterpå og fikk ikke lov å gå på do alene en gang. Men lillemann er stor og sprek unge som har sugd som besatt fra han kom ut så her er det overflod av melk og blødende sår
men han er mett og god da.Vi fikk fra hjem på torsdag, med en blodprosent på 7,5 så jeg er ikke helt i toppform. Men tar jern og c vit, så skal kontrolleres igjen til uka og om det ikke har steget til da blir det blodoverføring. Håper jeg slipper det.
gratulerer til alle som har født og masse lykke til til dere andre
håper kroppen ordner opp å du slipper mer sykehusstyr da.
