Alinn
Glad i forumet
Det er nå 18 dager siden William kom til verden, og jeg merker at jeg har mye mindre tid til meg selv nå enn jeg hadde. Jeg har nå brukt nesten en uke på å få skrevet ned fødselshistorien min, så her er den. Litt lang, men var ikke så lett å forkorte den!!! [:)] [:)] [:)]
Mandag 8.mars
Det hele begynte da jeg fikk mens-smerter i korsrygg og mage etter svømmetreningen.
Kl 18.00 var jeg så sliten og trett at jeg bestemte meg for å legge meg nedpå en stund. På vei opp trappa til 2.etg fikk jeg et kraftig tak, skjønte i etterkant at dette må ha vært en rie. Jeg følte så at jeg måtte på do, men jeg fikk ikke til noe. Så da gikk jeg på rommet, kledde av meg og skulle til å legge meg. Da begynte det å renne i trusa. Jeg holdt hånda i mellom bena og løp til do. Det var rosa fostervann som kom, jeg var ikke i tvil! ENDELIG, tenkte vi! Da var det hele i gang!!!
Vi ringte AHUS og fikk beskjed om å komme til en sjekk. Vi kom dit rundt 19.30, og jeg ble tilkoblet maskin for å måle hjerteslag og spark. Jeg lå der i over en time. Så måtte jeg virkelig tisse. Det var utrolig vanskelig å finne tak i noen slik at jeg kunne gå på do. Sambo måtte ut å lete. Men jeg rakk å tisse på meg før de kom (trodde jeg)! Men det var resten av forstervannet! Jeg ble frakoblet, og LØP så fort jeg kunne til doen, med stor våt flekk i buksa!!! Ble koblet til maskinen litt til, og jeg fikk noen rier neste time, men det dabbet av. Vi prøvde å gå en tur, men hjalp ikke.. Ble sendt hjem rundt midnatt. Vi kom hjem og stekte en pizza. Kom oss ikke i seng før rundt kl 02.00 Var ikke mye søvn vi fikk denne natta!!!
Tirsdag 9.mars
Så var det ny kontroll kl 10.00 på tirsdag. Alt var fortsatt bra med lille William, men fortsatt ingen rier, så da ble vi sendt hjem igjen.
Utover dagen kom ens-smertene tilbake, og jeg hadde vondt i korsryggen. Jeg løp frem og tilbake mellom stua og doen hele dagen, men det var bomtur nesten hver gang. Ringte AHUS igjen i seks-tiden, da jeg følte at jeg begynte å få feber, og jeg lurte på dette med forstoppelse og om det var noe å gjøre for å komme på do! Jeg ble bare bedt om å komme. Vi kom på sykhuset rundt kl 20.00. Så var det ny kontroll.
Jeg fikk klyster i 21-tiden. Det hjalp, for første ri kom allerede på vei ut fra toalettet!!!
Riene var uregelmessige, hadde mellom 4 og 8 rier i timen frem til rundt midnatt! Kl 22.30 ble jeg innlagt og flyttet til et enerom.
Onsdag 10.mars
Fra midnatt kom riene hyppigere, ca hvert 3-6 minutt. Så ble de mye verre og kraftigere, og jeg ble akutt dårlig. Måtte løpe på toalettet, og Geir måtte hente spypose til meg, for nå kom det begge veier! Det var så vondt i korsryggen at jeg så vidt klarte å sitte på do!
Rundt kl 01.30: Vi ringte på jordmor og sa at riene var hyppigere, og at det begynte å gjøre veldig vondt. På dette tidspunktet husker jeg bare ting i grove trekk, men aner ikke rekkefølgen. Jordmor sa at jeg skulle si fra når det begynte å gjøre så vondt at jeg følte at jeg måtte ha smertestillende, for da skulle hun sjekke åpning. Dette var ikke gjort tidligere siden vannet var gått, og infeksjonsfaren er stor.
Ca kl 02.15: Ringte på jordmor igjen. Da var riene så intense at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det hjalp ikke at Geir masserte korsryggen min heller nå. Jeg klarte ikke å bli tatt på! Jeg ble undersøkt, og det viste seg at jeg kun hadde 2 cm åpning, men jeg var visst helt moden og avflatet. Motet mitt sank litt, for jeg hadde jo håpet at jeg var kommet litt lenger pga de intense smertene, og så nå for meg et døgn til. Jordmor tøyet meg når hun først var i gang. Så foreslo hun at jeg skulle prøve å gå litt, slik at ting kanskje skulle gå litt fortere. Hun gikk for å hente en prekestol. I mellomtida måtte jeg kaste opp på nytt.
Ca kl 02.30: Jeg fikk prekestolen, prøvde å gå litt, men kom ikke så langt før jeg måtte gi opp. Det var så sinnsykt vondt. Nå virket det også som jeg kun hadde en, konstant ri. Det var ikke mye pauser imellom nå. Vi sa fra til jordmor, og hun tok kontakt med fødeavd. for å høre om noen hadde tid til meg.
Ca kl 03.25: Jeg ble hentet i rullestol og ble kjørt rett på badet på fødestuen, for jeg ville prøve å dusje litt. Så jeg fikk av meg klærne, og satte meg på krakken i dusjen. Geir holdt dusjen og spylte magen og ryggen min. Det varme vannet lindret utrolig bra, men nå begynte det å gjøre så vondt at jeg ikke klarte å sitte lenger! Jeg prøvde å sette meg på kne, på alle 4, tilbake på kne, så la jeg meg på gulvet. Da følte jeg for å presse. Jeg tenkte at hodet til baby sto mot blæra, så jeg presset litt. Ingen stillinger fungerte nå. Jordmor kom innom og sa at hun skulle tappe vann i badekaret slik at jeg kunne prøve å slappe av der mens jeg venta på å få epidural.
Ca kl 03.55: Så fikk jeg lov å sette meg i badekaret. Det var ikke halvfullt enda, men Geir spylte vannet over mage og rygg, så det gikk greit. Jeg hadde så vidt fått lagt meg i karet før jeg måtte presse. Fikk ropt ut om dette. Alle, inkludert meg synes dette var rart, siden jeg sikkert ikke hadde mer enn 3-4 cm åpning. Jordmor sjekket, og utbrøt sjokkert at her var det var fødsel på gang. Jeg hadde 10 cm åpning og hodet var på vei ut!!! De fikk klargjort fødestua i hui og hast, og jordmor fikk tilkalt assistanse. Vi ble enige om at jeg skulle føde i badekaret.
Ca kl 04.06: Jeg begynte å presse på neste pressri. Jeg fikk beskjed om at når hodet kom ut, så måtte jeg vente til neste pressri for å presse ut hele baby på en gang. Jordmor skulle holde hodet inne så lenge. Hun hadde negler. Husker at jeg hylte når hun satte alle fingrene inn der nede for å holde tilbake hodet. Så kom siste pressri, og verdens skjønneste lille gutt kom til verden kl 04.23 uten noen form for smertestillende!
Det var et helt utrolig øyeblikk både for pappa og meg når lille William ble lagt på brystet mitt! Han skrek bare litt. Så lå han lenge og bare kikket meg inn i øynene og tok hånda i munnen og på nesa mi. Det var veldig rørende.
Ca kl 04.50: Etter hvert kom jeg meg opp av badekaret og fikk lagt meg på fødebenken slik at jordmor hadde oversikt over hvor mye jeg blødde. Hun satte en sprøyte i låret og en nål i hver lilletå for å få livmor til å trekke seg sammen og morkake til å løsne. Etter en stund kjente jeg at noe randt ned i mellom bena mine. Jeg sa at jeg trodde jeg tisset på meg. Jordmor kom styrtende og sa at jeg blødde. Hun trykket på alarmknappen, og ropte så på Geir og ba han løpe ut å hente noen, for hun kunne ikke gå fra meg nå. Hun måtte trykke på magen min for å stoppe blødningen. Jeg fikk tre stikkpiller, noe som var sinnsykt vondt dajordmor bommet og kun traff hemoroidene som jeg hadde presset på meg under fødselen. Fikk også satt veneflon. Så skulle de prøve å presse ut morkaka. Jeg fikk nå teste ut lystgassen. Men selv på to forsøk der jeg følte meg filleristet, så ville ikke morkaka ut.
Ca kl 05.20: Legen kom, og han ville prøve en 3.gang, uten hell. Så da ble det satt kateter, og jeg ble trillet inn på operasjonsstua, fikk full narkose, og morkaka ble skrapet ut.
Jeg mistet totalt 2,5 liter blod, og måtte få blodoverføring. De måtte sy 3 sting. Trass i at det ble ganske dramatisk på slutten, så vil jeg si at jeg hadde en utrolig bra fødselsopplevelse. Det gikk veldig fort når det først satte i gang, og det var ikke på langt nær så vondt som jeg hadde forventet!!!
William ble født 10.03.10 kl 04.23. Han veide 3.280 gram og var 50 cm lang og 35 cm rundt hodet
Bilde til venstre: William 2 timer Bilde til høyre: Første møte etter operasjonen kl 08.45
Mandag 8.mars
Det hele begynte da jeg fikk mens-smerter i korsrygg og mage etter svømmetreningen.
Kl 18.00 var jeg så sliten og trett at jeg bestemte meg for å legge meg nedpå en stund. På vei opp trappa til 2.etg fikk jeg et kraftig tak, skjønte i etterkant at dette må ha vært en rie. Jeg følte så at jeg måtte på do, men jeg fikk ikke til noe. Så da gikk jeg på rommet, kledde av meg og skulle til å legge meg. Da begynte det å renne i trusa. Jeg holdt hånda i mellom bena og løp til do. Det var rosa fostervann som kom, jeg var ikke i tvil! ENDELIG, tenkte vi! Da var det hele i gang!!!
Vi ringte AHUS og fikk beskjed om å komme til en sjekk. Vi kom dit rundt 19.30, og jeg ble tilkoblet maskin for å måle hjerteslag og spark. Jeg lå der i over en time. Så måtte jeg virkelig tisse. Det var utrolig vanskelig å finne tak i noen slik at jeg kunne gå på do. Sambo måtte ut å lete. Men jeg rakk å tisse på meg før de kom (trodde jeg)! Men det var resten av forstervannet! Jeg ble frakoblet, og LØP så fort jeg kunne til doen, med stor våt flekk i buksa!!! Ble koblet til maskinen litt til, og jeg fikk noen rier neste time, men det dabbet av. Vi prøvde å gå en tur, men hjalp ikke.. Ble sendt hjem rundt midnatt. Vi kom hjem og stekte en pizza. Kom oss ikke i seng før rundt kl 02.00 Var ikke mye søvn vi fikk denne natta!!!
Tirsdag 9.mars
Så var det ny kontroll kl 10.00 på tirsdag. Alt var fortsatt bra med lille William, men fortsatt ingen rier, så da ble vi sendt hjem igjen.
Utover dagen kom ens-smertene tilbake, og jeg hadde vondt i korsryggen. Jeg løp frem og tilbake mellom stua og doen hele dagen, men det var bomtur nesten hver gang. Ringte AHUS igjen i seks-tiden, da jeg følte at jeg begynte å få feber, og jeg lurte på dette med forstoppelse og om det var noe å gjøre for å komme på do! Jeg ble bare bedt om å komme. Vi kom på sykhuset rundt kl 20.00. Så var det ny kontroll.
Jeg fikk klyster i 21-tiden. Det hjalp, for første ri kom allerede på vei ut fra toalettet!!!
Riene var uregelmessige, hadde mellom 4 og 8 rier i timen frem til rundt midnatt! Kl 22.30 ble jeg innlagt og flyttet til et enerom.
Onsdag 10.mars
Fra midnatt kom riene hyppigere, ca hvert 3-6 minutt. Så ble de mye verre og kraftigere, og jeg ble akutt dårlig. Måtte løpe på toalettet, og Geir måtte hente spypose til meg, for nå kom det begge veier! Det var så vondt i korsryggen at jeg så vidt klarte å sitte på do!
Rundt kl 01.30: Vi ringte på jordmor og sa at riene var hyppigere, og at det begynte å gjøre veldig vondt. På dette tidspunktet husker jeg bare ting i grove trekk, men aner ikke rekkefølgen. Jordmor sa at jeg skulle si fra når det begynte å gjøre så vondt at jeg følte at jeg måtte ha smertestillende, for da skulle hun sjekke åpning. Dette var ikke gjort tidligere siden vannet var gått, og infeksjonsfaren er stor.
Ca kl 02.15: Ringte på jordmor igjen. Da var riene så intense at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det hjalp ikke at Geir masserte korsryggen min heller nå. Jeg klarte ikke å bli tatt på! Jeg ble undersøkt, og det viste seg at jeg kun hadde 2 cm åpning, men jeg var visst helt moden og avflatet. Motet mitt sank litt, for jeg hadde jo håpet at jeg var kommet litt lenger pga de intense smertene, og så nå for meg et døgn til. Jordmor tøyet meg når hun først var i gang. Så foreslo hun at jeg skulle prøve å gå litt, slik at ting kanskje skulle gå litt fortere. Hun gikk for å hente en prekestol. I mellomtida måtte jeg kaste opp på nytt.
Ca kl 02.30: Jeg fikk prekestolen, prøvde å gå litt, men kom ikke så langt før jeg måtte gi opp. Det var så sinnsykt vondt. Nå virket det også som jeg kun hadde en, konstant ri. Det var ikke mye pauser imellom nå. Vi sa fra til jordmor, og hun tok kontakt med fødeavd. for å høre om noen hadde tid til meg.
Ca kl 03.25: Jeg ble hentet i rullestol og ble kjørt rett på badet på fødestuen, for jeg ville prøve å dusje litt. Så jeg fikk av meg klærne, og satte meg på krakken i dusjen. Geir holdt dusjen og spylte magen og ryggen min. Det varme vannet lindret utrolig bra, men nå begynte det å gjøre så vondt at jeg ikke klarte å sitte lenger! Jeg prøvde å sette meg på kne, på alle 4, tilbake på kne, så la jeg meg på gulvet. Da følte jeg for å presse. Jeg tenkte at hodet til baby sto mot blæra, så jeg presset litt. Ingen stillinger fungerte nå. Jordmor kom innom og sa at hun skulle tappe vann i badekaret slik at jeg kunne prøve å slappe av der mens jeg venta på å få epidural.
Ca kl 03.55: Så fikk jeg lov å sette meg i badekaret. Det var ikke halvfullt enda, men Geir spylte vannet over mage og rygg, så det gikk greit. Jeg hadde så vidt fått lagt meg i karet før jeg måtte presse. Fikk ropt ut om dette. Alle, inkludert meg synes dette var rart, siden jeg sikkert ikke hadde mer enn 3-4 cm åpning. Jordmor sjekket, og utbrøt sjokkert at her var det var fødsel på gang. Jeg hadde 10 cm åpning og hodet var på vei ut!!! De fikk klargjort fødestua i hui og hast, og jordmor fikk tilkalt assistanse. Vi ble enige om at jeg skulle føde i badekaret.
Ca kl 04.06: Jeg begynte å presse på neste pressri. Jeg fikk beskjed om at når hodet kom ut, så måtte jeg vente til neste pressri for å presse ut hele baby på en gang. Jordmor skulle holde hodet inne så lenge. Hun hadde negler. Husker at jeg hylte når hun satte alle fingrene inn der nede for å holde tilbake hodet. Så kom siste pressri, og verdens skjønneste lille gutt kom til verden kl 04.23 uten noen form for smertestillende!
Det var et helt utrolig øyeblikk både for pappa og meg når lille William ble lagt på brystet mitt! Han skrek bare litt. Så lå han lenge og bare kikket meg inn i øynene og tok hånda i munnen og på nesa mi. Det var veldig rørende.
Ca kl 04.50: Etter hvert kom jeg meg opp av badekaret og fikk lagt meg på fødebenken slik at jordmor hadde oversikt over hvor mye jeg blødde. Hun satte en sprøyte i låret og en nål i hver lilletå for å få livmor til å trekke seg sammen og morkake til å løsne. Etter en stund kjente jeg at noe randt ned i mellom bena mine. Jeg sa at jeg trodde jeg tisset på meg. Jordmor kom styrtende og sa at jeg blødde. Hun trykket på alarmknappen, og ropte så på Geir og ba han løpe ut å hente noen, for hun kunne ikke gå fra meg nå. Hun måtte trykke på magen min for å stoppe blødningen. Jeg fikk tre stikkpiller, noe som var sinnsykt vondt dajordmor bommet og kun traff hemoroidene som jeg hadde presset på meg under fødselen. Fikk også satt veneflon. Så skulle de prøve å presse ut morkaka. Jeg fikk nå teste ut lystgassen. Men selv på to forsøk der jeg følte meg filleristet, så ville ikke morkaka ut.
Ca kl 05.20: Legen kom, og han ville prøve en 3.gang, uten hell. Så da ble det satt kateter, og jeg ble trillet inn på operasjonsstua, fikk full narkose, og morkaka ble skrapet ut.
Jeg mistet totalt 2,5 liter blod, og måtte få blodoverføring. De måtte sy 3 sting. Trass i at det ble ganske dramatisk på slutten, så vil jeg si at jeg hadde en utrolig bra fødselsopplevelse. Det gikk veldig fort når det først satte i gang, og det var ikke på langt nær så vondt som jeg hadde forventet!!!
William ble født 10.03.10 kl 04.23. Han veide 3.280 gram og var 50 cm lang og 35 cm rundt hodet Bilde til venstre: William 2 timer Bilde til høyre: Første møte etter operasjonen kl 08.45
