MIn fødselshistorie...Lang

Frøken Happy

Glad i forumet
Min historie begynner natt til den 16 juni.da lå jeg å sov min søteste drøm,da jeg våknett av muring i ryggen å i magen.Jeg tenkte med meg selv at endelig skulle jeg få se nurket mitt.Hmm..hadde jeg bare vist .Jeg la meg til å sove igjen siden jeg tenkte jeg trengte kreftene.Utpå dagen fre den 16 begynte jeg å få skikkelie tak verdt 20 min å jeg tenkte at nå var fødselen igang,å ble kjemmpe glad.men riene kom fortsatt verdt 20 min å jeg kjente liksom at det ikke var noe tak i dem.Jeg ringte føden å fikk beskjeden jeg tenkte jeg kom til å få,jeg måtte bare vente til de var mere regelmessige.(men det er liksom greit å bare få sagt i fra,at nå kommer jeg snart)[:)]

Jeg lå hele den natta å kjente at jeg begynte å få ganske vondt ,men hadde den samme følelsen av at det ikke var tak i riene.Lørdags formidag ringte jeg føden å forklarte sitvasjonen,å de ville jeg skulle komme for en sjekk.Vi dro innover å fikk tatt ctg.alt var fint men riene viste seg ikke på målingen,dette var veldig frustrerende,siden jeg hadde så vondt at jeg måtte ta meg på tak når de kom.Vidro hjem igjen,å flyttet madrassenen ned i stuen så jeg skulle slippe å fly opp å ned trappene.

Den ettermidagen å natta var kjemmpe slitsomme,jeg hadde kjemmpe vondt,men riene hadde nå stabilisert seg på 10 min imellom.å samober maserte å maserte ryggen til jeg var rød å sår.jeg gikk å gikk for å få dette til å skynde på seg litt..men det funka ikke.når det nærma seg 8 på søndagskveld ringte jeg føden å forklarte at jeg nesten ikke hadde sovet siden fredag,å hadde veldig vondt,å ville dem skulle legge meg inn så jeg fikk noe å sove på.(kjente jeg begynte å bli smårar av smerte å søvnmangell) å heldigvis fikk jeg komme inn .

Jeg fikk vist en "hestkur"som jordmor kalte det,med ridempende å sovemedisin.Vell det var som å komme til himmelen i en halv time!!!!!da våknet jeg å ville egentli bare skrike ,jordmor undersøkte meg å der var det jammen blitt 2 cm..vell det var en begynnelse å jeg var glad...lå den natta i badekarett ,sto i dusjen,lå med rispose på ryggen åsså videre..klokken 7 på mårran gikk vanne,med ett splass! det var ikke så fin farge på det akkurat,grønt!!  ble redd når jeg så det men jordmor beroligett meg .klokken ni på mårran ble jeg kjørt inn på fødestuen,fikk da endelig lystgass.[:)][:)][:)][:)]  i love it[:D] da ble alt mye bedre..hehe[:)]  da det hadde gått noen timer hadde jeg 7 cm.men da begynte pressriene.!!!helt grusomt å måtte holde igjen..lå å holdte igjen i tre kvarter,men klarte liksom ikke holde skikkeli igjen .jeg hadde da 8 cm åpning,men den gikk ned til 7 cm,fordi livmormunnen hovnet så opp.Å lille sebastian,roterte ikke ned i bekkenet..så det ble bestemt keisersnitt.

Sebastian verdens nydeligste gutt kom ut klokka 14.42.å var 3950gram å 52 cm[:)]mammas lille gutt.

Jeg fikk ikke se han da ,før 2 timer etter jeg mistet mye blod å måtte legges i narkose mitt under det hele.Han var sååå nydelig,jeg ammet å fikk det til,jeg var lykkelig å oppi skyene..men så kom beskjeden om at han hadde gulsott å måtte legges i det blåe lyset.Huff sebastian skreik hele tia å jeg satt utfor å skreik..helt grusomt.han kom til på en mandag å på onsdag,syns jeg det var merkeli at legen ville undersøke han igjen siden han hadde undersøkt han dagen før.Vell jeg skjønte det selv om ingen sa det,gutten min var syk.legen kom åpratet med meg 2 timer etter,hun sa at han hadde en infeksjon å at han måtte sendes til nordlanssykehuset i bodø..jeg brast i tårer med en gang,det var så færrt.De hadde ringt å en lege ,en spesialsykepleier var på tur fra bodø,å jeg måtte bare skynde meg å pakke det jeg skulle ha med meg..

Da vi kom til bodø,ble sebastian lagt på pematur avdelingen,med kanyle i hode,masse stikk etter blodprøver.jeg syns så synd på han[:(][:(][:(]mens jeg lå en etasje opp på føden,jeg hadde det helt grusomt jeg ville jo være nær gutten min.sebastian ble satt på anibiotika å jeg pompett som en gal for att han skulle få all den meka jeg hadde..pompett dag å natt det er sånn man blir sliten av.Samtidig som jeg sprang opp å ned mellom etasjene med  sår på magen å vondt etter bekkenløsning,å skulle prøve å holde amminga ved like.Det holdt på å gå den veien att jeg mista melka men ,jeg forlangte å få ett rom nermære prematuren,å til min lykke hadde dem det .Så jeg fikk ha han mere hoss meg,å da kom melka tilbake.
Jeg fikk ta med meg sebastian hjem etter en uke.Uken som kjentes som ett helt liv. han var blitt frisk,å jeg var igjen verdens lykkeligste mamma.
Sebastian er nå 10 uker på mandag å er begynt å smile å kose seg skikkeli.  GUD HVOR JEG ELSKER GUTTEN MIN[:)][:)]



 
Takk for at du deler din fødselshistorie med oss![:)]
Vil si at jeg kjenner meg igjen med etterhendelsesforløpet, med problem og hastetur til prematuravd med helikopter og masse maskiner og stikk o.l.. Det var innmari fælt! Er så glad det er over og at alt gikk bra for oss alle.
 
uff satt her med en kjempe klump i halsen jeg....
godt at alt ordnet seg!!
klem til den søte lille bebisen din! [;)]
 
Takk for at du delte historien din med oss. Så bra det ordnet seg til slutt. Synes du er kjempesterk, og ønsker deg masse kos med gutten din.[:)]
 
ORIGINAL: haldis

Takk for at du delte historien din med oss. Så bra det ordnet seg til slutt. Synes du er kjempesterk, og ønsker deg masse kos med gutten din.[:)]

 
signerer
 
Back
Topp