Eldorado
Forumet er livet
Tenkte jeg skulle skrive min fødselshistore, nå som snuppa mi sover :D
Jeg våknet av første rie på lørdag 13.februar tidlig på morran. Trodde det først var luft smerter, så prøvde å sove igjen, men smertene kom å gikk, så jeg stod opp et par timer senere. Oppdaget da at slimproppen min hadde begynt å gå (jeg tror i allefall et var den:p) Jeg orket fortsatt ikke å håpe for mye, og smertene var ikke regelmessige. Reise på butikken og sendte samboeren på bursdag til sin mor.
Natt til søndag hadde jeg mer vondt, og våknet titt og ofte igjennom hele natten. Klokken fire kom dem med fem minutters mellomrom, og jeg syns smertene var ganske høye. Ringte føden og fikk komme inn på sjekk. To cm åpning hadde jeg da, men hadde ikke regelmessige eller kraftige nok rier, så valgte å dra hjem å slappe av litt.
Riene fortsatte utover dagen, men var fortsatt ikke regelmessige. På kvelden ble det enda vondere og jeg reiste tilbake på føden. Null endring i åpning, men hadde såpass vondt at jeg og sambo fikk et rom på fødeavdelingen. Den natta sov jeg ikke stort, hadde fortsatt rier og de ble bare verre og verre ettersom timene gikk. Syns fortsatt dette kjentes ut som luftsmerter av og til, så jeg var faktisk i ganske sterk tvil :p
Morgenen etter skulle jeg møte legen for overtidskontroll, men møtte jm først for at hun skulle sjekke status. Da hadde jeg kommet opp til 5 cm og hadde kjempe stor vannblære forann hode. Da var jeg i fødsel og kom til å føde om noen timer sa hun. Fikk da akupunktur som smertelindring, men det fungerte ikke. Badekar ble imidlertid en herlig opplevelse ettersom riene tok seg kraftig opp.
Kom inn på fødestuen og la meg i senga ca klokka 11, og hadde fortsatt bare 5 cm åpning. Riene var sterkere og jeg ble introdusert for lystgassen etter en stund, noe jeg ikke syns fungerte noe særlig på smerten, men derimot på kroppen og hodet. Lå her i ca 2 timer før de sjekket status igjen, og da hadde jeg kommet opp til 8 cm, og jeg fikk møte en lege som skulle vurdere om de skulle ta vannet mitt, for å få fortgang på det og få mer regelmessige rier. Syns faktisk dette var syyykt ekkelt, for det kjentes ut som jeg tissa på meg noe enormt. Fikk satt inn en slags slange på hodet til babyen og riemåler hos meg.
Riene vokste seg opp og ble helt ekstreme de neste to timene. Hadde rier på 2 minutt med 20 sek mellomrom, så det kjentes ut som jeg var i en stor rie konstant hele tiden. Kroppen rakk aldri å slappe av i mellom riene. Legen kom tilbake og sjekket ståa, og der var det ingen endring. Babyen lå høyt i magen og det så ut til at dette kom til å ta veldig lang tid. Fikk beskjed om å forberede meg på keisersnitt. To minutter etterpå kom han og jordmor tilbake og sa at det var nettopp slik det kom til å bli. 45 minutter og et smertefult kateter senere lå jeg på oprasjonstuen. Jeg var livredd og helt forvirra, så jeg fikk en sprøyte for å slappe av. Det funka :p Fikk epidural bedøvelse i ryggen, noe jeg grudde meg helt sinnsykt til å få siden jeg hadde hørt så mye negativt om den, men denne kjente jeg ikke en gang.
Bare 5 minutter etter hørte jeg verdens peneste lyd. Min datter skrek av full hals og jordmor kom frem bak duken og lot meg hilse på henne. Jeg grein av glede, og samboeren min hadde aldri vært vakrere, mer mandig eller mer fantastisk for meg enn akkurat da!! Jeg elsket dem begge av hele mitt hjerte!!
Etterpå ble mannen og babyen sendt opp for å vaske henne, måle og veie. Jeg ble sendt til overvåkning på en annen avdeling. Der klikket det helt for meg. Jeg hyla og grein, kjefte og slengte dritt til alle legene og sykepleierne som var innom meg. Jeg klarte jo selvsagt ikke å røre på beina mine, og det var noe jeg SKULLE!! Ikke snakk om annet, for er det noe jeg ikke klarer, så er det faktisk å ligge på ryggen lenge. Fikk til slutt kranglet meg til å få snudd meg over på siden ved hjelp av et par sykepleiere. Skjønner virkelig ikke hva som gikk av meg, for jeg var jo verdens lykkeligste for bare få minutter siden[8D]
Etter en stund kom sambo og jenta mi ned, og da var alt helt perfekt. Følelsen begynte å komme tilbake i beina, og jeg fikk jenta mi på brystet mitt for første gang. Aldri vært så glad.. =)
Jeg våknet av første rie på lørdag 13.februar tidlig på morran. Trodde det først var luft smerter, så prøvde å sove igjen, men smertene kom å gikk, så jeg stod opp et par timer senere. Oppdaget da at slimproppen min hadde begynt å gå (jeg tror i allefall et var den:p) Jeg orket fortsatt ikke å håpe for mye, og smertene var ikke regelmessige. Reise på butikken og sendte samboeren på bursdag til sin mor.
Natt til søndag hadde jeg mer vondt, og våknet titt og ofte igjennom hele natten. Klokken fire kom dem med fem minutters mellomrom, og jeg syns smertene var ganske høye. Ringte føden og fikk komme inn på sjekk. To cm åpning hadde jeg da, men hadde ikke regelmessige eller kraftige nok rier, så valgte å dra hjem å slappe av litt.
Riene fortsatte utover dagen, men var fortsatt ikke regelmessige. På kvelden ble det enda vondere og jeg reiste tilbake på føden. Null endring i åpning, men hadde såpass vondt at jeg og sambo fikk et rom på fødeavdelingen. Den natta sov jeg ikke stort, hadde fortsatt rier og de ble bare verre og verre ettersom timene gikk. Syns fortsatt dette kjentes ut som luftsmerter av og til, så jeg var faktisk i ganske sterk tvil :p
Morgenen etter skulle jeg møte legen for overtidskontroll, men møtte jm først for at hun skulle sjekke status. Da hadde jeg kommet opp til 5 cm og hadde kjempe stor vannblære forann hode. Da var jeg i fødsel og kom til å føde om noen timer sa hun. Fikk da akupunktur som smertelindring, men det fungerte ikke. Badekar ble imidlertid en herlig opplevelse ettersom riene tok seg kraftig opp.
Kom inn på fødestuen og la meg i senga ca klokka 11, og hadde fortsatt bare 5 cm åpning. Riene var sterkere og jeg ble introdusert for lystgassen etter en stund, noe jeg ikke syns fungerte noe særlig på smerten, men derimot på kroppen og hodet. Lå her i ca 2 timer før de sjekket status igjen, og da hadde jeg kommet opp til 8 cm, og jeg fikk møte en lege som skulle vurdere om de skulle ta vannet mitt, for å få fortgang på det og få mer regelmessige rier. Syns faktisk dette var syyykt ekkelt, for det kjentes ut som jeg tissa på meg noe enormt. Fikk satt inn en slags slange på hodet til babyen og riemåler hos meg.
Riene vokste seg opp og ble helt ekstreme de neste to timene. Hadde rier på 2 minutt med 20 sek mellomrom, så det kjentes ut som jeg var i en stor rie konstant hele tiden. Kroppen rakk aldri å slappe av i mellom riene. Legen kom tilbake og sjekket ståa, og der var det ingen endring. Babyen lå høyt i magen og det så ut til at dette kom til å ta veldig lang tid. Fikk beskjed om å forberede meg på keisersnitt. To minutter etterpå kom han og jordmor tilbake og sa at det var nettopp slik det kom til å bli. 45 minutter og et smertefult kateter senere lå jeg på oprasjonstuen. Jeg var livredd og helt forvirra, så jeg fikk en sprøyte for å slappe av. Det funka :p Fikk epidural bedøvelse i ryggen, noe jeg grudde meg helt sinnsykt til å få siden jeg hadde hørt så mye negativt om den, men denne kjente jeg ikke en gang.
Bare 5 minutter etter hørte jeg verdens peneste lyd. Min datter skrek av full hals og jordmor kom frem bak duken og lot meg hilse på henne. Jeg grein av glede, og samboeren min hadde aldri vært vakrere, mer mandig eller mer fantastisk for meg enn akkurat da!! Jeg elsket dem begge av hele mitt hjerte!!
Etterpå ble mannen og babyen sendt opp for å vaske henne, måle og veie. Jeg ble sendt til overvåkning på en annen avdeling. Der klikket det helt for meg. Jeg hyla og grein, kjefte og slengte dritt til alle legene og sykepleierne som var innom meg. Jeg klarte jo selvsagt ikke å røre på beina mine, og det var noe jeg SKULLE!! Ikke snakk om annet, for er det noe jeg ikke klarer, så er det faktisk å ligge på ryggen lenge. Fikk til slutt kranglet meg til å få snudd meg over på siden ved hjelp av et par sykepleiere. Skjønner virkelig ikke hva som gikk av meg, for jeg var jo verdens lykkeligste for bare få minutter siden[8D]
Etter en stund kom sambo og jenta mi ned, og da var alt helt perfekt. Følelsen begynte å komme tilbake i beina, og jeg fikk jenta mi på brystet mitt for første gang. Aldri vært så glad.. =)