Nathalie_91
Glad i forumet
05.05.15 kom min engel Elvira til verden <3 og det 8 dager før tiden og i en racer fart!
Hadde tatt modningsakupunktur dagen før og hoppet i høyet i 3 ganger denne kvelden med mannen
hehe
men ja, styrtfødsel.. det er det når det er under 2 timer.. hadde litt smårier på natta, så dro inn på sykehuset i arendal for å få sjekka om noe hadde skjedd.. og jeg hadde 3-4 cm åpning.. men tykk mormunn.. så jeg ble lagt inn i herberget og ble strippa ( de stikker da hele handa inn i paradis og røsker til alt de kan for å tirre åpningen .. fikk klyx og tømt tarmene og sovet 4 timer på sykehuset.. riene hadde nå vært borte siden kl 3 på natta og jeg var kjempe forberedt på å bli sendt hjem, siden jeg ikke hadde hatt Rier på mange timer nå og 3-4 cm åpning kan man jo gå med i mange uker uten problemer..
ei jordmor kom inn og sjekket meg kl 14, da fikk jeg litt rier som var vonde, de kom alt fra mellom 8 til 11 minutter.. kl 15 under vaktskiftet ringte jeg etter en jordmor, for da MÅTTE jeg få noe lystgass eller komme meg inn i et badekar. jordmor kom og jeg hadde 5 cm åpning. la meg i senga da de ikke kunne finne hjertelyden til babyen, jeg ble uber stressa og helt fortvilet (les: hylgrein..)
nå kom riene så unormalt tett på hverandre at jeg trodde jeg skulle rive meg sjøl fra hverandre.. man pleier å få litt pause mellom riene under en normal fødsel, men her kom de som haggel skudd og jeg fikk nesten ikke puste (stakkars Torjus, jeg dro han inntil meg og tok kvelertak på han, dårlig med håndtak rundt senga..) ropte så etter epidural for jeg skulle uansett dø der og da, så kunne likegodt dø uten smerter tenkte jeg.. men akkurat da legen skulle stikke meg i ryggen, så kjente jordmor at hodet var helt nede og noen epidural rekker vi ikke.. ( jeg trodde jeg skulle slå til jordmor der og da, men jeg var for opptatt med å overleve.. haha)
jeg trykket så hardt jeg kunne uten å vite at jeg hadde full åpning, men der kom vannet! og jeg trykket enda en gang og jeg trodde hodet hadde sprukket meg fra navlen til ryggen, men da sier jordmor: der var ryggen!! herregud tenker jeg, ett trykk til og hun var ute! tre trykk tilsammen og alt var over! kl 4 var ho ute så alt skjedde på 2 timer..! helt sykt!
stikk motsatt av Tomine sin fødsel som varte i 3 døgn!! omg.. men skulle gjerne hatt tomine sin fødsel om igjen, den var mer behagelig og jeg kan huske mesteparten av fødselen... denne gangen er alt svart og jeg føler jeg ikke har født for alt gikk så forbaska fort!
men er glad de smertene er "glemt" for ellers så hadde jeg aldri vurdert en tredjemann !
Dette høres sikkert kjempe deilig ut, men helt ærlig.. Styrtfødsel er ikke gøy!! Man skjønner ingenting da alt går unna så fort og man får nesten ikke tatt et åndedrag før neste rie kom, og det mener jeg bokstavelig!
Mannen min sa i etterkant av fødselen at jeg minnet han om en drage!!
Men han skulle kjent de smertene selv, så hadde han nok holdt helt kjeft
Men nå er fødselen over og hemroidene har kommet! For en tid!
Hadde tatt modningsakupunktur dagen før og hoppet i høyet i 3 ganger denne kvelden med mannen
hehemen ja, styrtfødsel.. det er det når det er under 2 timer.. hadde litt smårier på natta, så dro inn på sykehuset i arendal for å få sjekka om noe hadde skjedd.. og jeg hadde 3-4 cm åpning.. men tykk mormunn.. så jeg ble lagt inn i herberget og ble strippa ( de stikker da hele handa inn i paradis og røsker til alt de kan for å tirre åpningen .. fikk klyx og tømt tarmene og sovet 4 timer på sykehuset.. riene hadde nå vært borte siden kl 3 på natta og jeg var kjempe forberedt på å bli sendt hjem, siden jeg ikke hadde hatt Rier på mange timer nå og 3-4 cm åpning kan man jo gå med i mange uker uten problemer..
ei jordmor kom inn og sjekket meg kl 14, da fikk jeg litt rier som var vonde, de kom alt fra mellom 8 til 11 minutter.. kl 15 under vaktskiftet ringte jeg etter en jordmor, for da MÅTTE jeg få noe lystgass eller komme meg inn i et badekar. jordmor kom og jeg hadde 5 cm åpning. la meg i senga da de ikke kunne finne hjertelyden til babyen, jeg ble uber stressa og helt fortvilet (les: hylgrein..)
nå kom riene så unormalt tett på hverandre at jeg trodde jeg skulle rive meg sjøl fra hverandre.. man pleier å få litt pause mellom riene under en normal fødsel, men her kom de som haggel skudd og jeg fikk nesten ikke puste (stakkars Torjus, jeg dro han inntil meg og tok kvelertak på han, dårlig med håndtak rundt senga..) ropte så etter epidural for jeg skulle uansett dø der og da, så kunne likegodt dø uten smerter tenkte jeg.. men akkurat da legen skulle stikke meg i ryggen, så kjente jordmor at hodet var helt nede og noen epidural rekker vi ikke.. ( jeg trodde jeg skulle slå til jordmor der og da, men jeg var for opptatt med å overleve.. haha)
jeg trykket så hardt jeg kunne uten å vite at jeg hadde full åpning, men der kom vannet! og jeg trykket enda en gang og jeg trodde hodet hadde sprukket meg fra navlen til ryggen, men da sier jordmor: der var ryggen!! herregud tenker jeg, ett trykk til og hun var ute! tre trykk tilsammen og alt var over! kl 4 var ho ute så alt skjedde på 2 timer..! helt sykt!
stikk motsatt av Tomine sin fødsel som varte i 3 døgn!! omg.. men skulle gjerne hatt tomine sin fødsel om igjen, den var mer behagelig og jeg kan huske mesteparten av fødselen... denne gangen er alt svart og jeg føler jeg ikke har født for alt gikk så forbaska fort!
men er glad de smertene er "glemt" for ellers så hadde jeg aldri vurdert en tredjemann !
Dette høres sikkert kjempe deilig ut, men helt ærlig.. Styrtfødsel er ikke gøy!! Man skjønner ingenting da alt går unna så fort og man får nesten ikke tatt et åndedrag før neste rie kom, og det mener jeg bokstavelig!
Mannen min sa i etterkant av fødselen at jeg minnet han om en drage!!
Men han skulle kjent de smertene selv, så hadde han nok holdt helt kjeft
Men nå er fødselen over og hemroidene har kommet! For en tid!
Men gratulerer så mye med vel overstått fødsel, og deilig at du fikk føde en god uke før termin!
men premien er vel verdt det? 
håper du klarer å nyte lille vakre framover nå, og glemme den raske og litt brutale starten.