Det hele startet på termin datoen 22.04.15, jeg skulle bli satt i gang med ballongkateter.
Ca kl 13 ble den satt i, og 20 min senere kom smertene.. Sikkert det di kaller modningsrier, men syntes det var utrolig vondt. Ikke godt å hverken sitte, ligge, stå eller gå.. Så den dagen gikk utrolig tregt.
Pga at jeg sliter mye med panikk angst og sterk angst, fikk jeg bli på sykehuset, men sambo måtte hjem. Da han dro trillet tårene, hadde så utrolig vondt og følte meg veldig ensom..
Natteg gikk, så og si null søvn pga smerter.. På morgenen fjærnet di ballongen, og satte på ctg, en time senere kom jordmor og legen, da fikk jeg gelé som også hjelpe til og modne.. Og måtte da ligge en time til med ctg.
Så kom sambo tilbake, modingsriene denne dagen var myyye bedre, og hadde ikke like intense smerter. Igjen mått sambo reise hjem på kvelden, men jordmor hadde lovet meg noe å sove på denne kvelden så jeg skulle være mer opplagt til fødsel. Men det hjalp lite, litt mer søvn enn natten før, men ikke nok.
På morgenen kom igjen legen og jordmor, og jeg hadde da nok åpning til at di ville ta vannet for og sette i gang riene/fødselen.
Jeg kjente jeg fikk litt panikk, og ville di skulle vente til samboeren min kom, men fikk bare ett spydig svar om at "babyen kom ikke akkurat innen en time"..
Etter litt kløning fikk di tatt vannet, og koblet til ctg. Jeg fikk ringt sambo som kom med en gang.. Da startet riene, og siden jeg delte rom med en annen kvinne, kom også angsten og tårene, jeg ville IKKE dele rom på dette tidspunktet!
Heldigvis kom jordmor inn, ho fortalte at ho hadde bukket "fødesuiten", og at vi kunne pakke tingene våre og flytte inn dit. Følte meg mye lettere med en gang.
Da vi kom inn der ble riene enda sterkere, og jeg fant virkelig ingen behagelig stilling. Og siden jeg hadde fått gelé fikk jeg ikke lov til å benytte meg av badekaret :-( I stede kunne jeg ta en dusj, noe som hjalp pent lite på smertene og tårene rant nok en gang.. Jeg ble sjekket for åpning, og hadde bare 3 cm.. Riene var så vonde, og jeg lå i bue/helspenn av smerter, var så fortvilet :'(
Etter en times tid sa jeg rett og slett til jordmor at jeg heller ville "hoppe ut av vinduet, enn å ha mere vondt".. Etter mye om og men, og samtale med lege bestemte di at jeg skulle få en tidlig epidural. Etter en god time kom anestesilegen, og på 3 forsøk satt den.
Smertene ebbet ut, men desverre gjorde også riene det.. Så da ble det satt i gang drypp! Klokka var nå ca 14, og hadde fortsatt bare 3 cm åpning..
En time senere sank pulsen til baby, og dryppet ble stoppet. Etter samtale med lege satte di på dryppet igjen etter en time, men om det igjen ble lavt ville di ta haste ks.
Ting gikk nå bedre, og sakte men sikkert kunne di øke dryppet, og med epiduralen gikk alt veldig bra.
Etter vaktskifte var jeg heldig og fikk min egen jordmor, og da ho sjekket åpningen rundt kl 18, var jeg endelig 4 cm, 2 timer senere var jeg 6 cm, vi jobbet godt sammen, og jeg følte meg veldig trygg.
Men fikk ikke født før ho gikk av vakt, og jeg fikk igjen en ny jordmor. En nyutdannet, men super dyktig søt jente.
Igjen drøyet det veldig med å få mer åpning, og epiduralen begynte å miste virkingen, og jeg fikk rier uten noe pause.. kl 01 hadde jeg så intense smerter at jordmor måtte skru av dryppet.. Da ebbet riene ut, og jeg fikk "av og til rier". En time senere kom legen, di sjekket åpningen og jeg hadde nå 8 cm.. Og du ville igjen sette på dryppet, men jeg nektet plent! Di sa di skulle hjelpe meg med sugekopp osv, men da fikk jeg bare enda mer panikk, og nektet enda mer.. Atpåtil fant di ut at prinsen var stjernekikker..
En time senere fikk jeg valget, drypp eller ks.. Jeg ble redd for hva alle ville syntes om meg, spesielt sambo, men valget ble ks, og jeg følte meg lettet endelig..
Etter forberedelsene ble jeg trillet ned til operasjonsstuen, og skulle få bedøvelse, den funket DÅRLIG på meg, og måtte brått ha full narkose. Samboer ble fulgt ut, og jeg neddopet.
Kl 04.15 kom prinsen til verden, far fikk komme bort der han lå og klippe navlestrengen <3 Og siden jeg ble ferdig operert og sendt til overvåking, fikk han også lov til å ha prinsen på brystet i 2 timer <3
Kl 07.15 ble jeg vekket, da skjønte jeg pent lite. Di sa jeg hadde fått ett velskapt barn, og jeg kjente med ett trangen til og møte han. Lengste timen i mitt liv!!!
Kl 08.15 ble jeg trillet inn på romme vårt, der lå sambo og sov, 2 min etterpå fikk jeg møte det vakreste jeg noen gang har sett, vår sønn <3
For meg var dette en grusom opplevelse, og føler skam over valget om å ta ks.
Men jeg hadde null energi og rier uten pause, så ville aldri klart å presse han ut..
Jeg mistet 1.2 L blod, men verdiene var fine etter ett døgn. Spør du meg nå vil jeg aldri få flere barn, men spør du om 2-3 år kan svaret være noe annet..
Ca kl 13 ble den satt i, og 20 min senere kom smertene.. Sikkert det di kaller modningsrier, men syntes det var utrolig vondt. Ikke godt å hverken sitte, ligge, stå eller gå.. Så den dagen gikk utrolig tregt.
Pga at jeg sliter mye med panikk angst og sterk angst, fikk jeg bli på sykehuset, men sambo måtte hjem. Da han dro trillet tårene, hadde så utrolig vondt og følte meg veldig ensom..
Natteg gikk, så og si null søvn pga smerter.. På morgenen fjærnet di ballongen, og satte på ctg, en time senere kom jordmor og legen, da fikk jeg gelé som også hjelpe til og modne.. Og måtte da ligge en time til med ctg.
Så kom sambo tilbake, modingsriene denne dagen var myyye bedre, og hadde ikke like intense smerter. Igjen mått sambo reise hjem på kvelden, men jordmor hadde lovet meg noe å sove på denne kvelden så jeg skulle være mer opplagt til fødsel. Men det hjalp lite, litt mer søvn enn natten før, men ikke nok.
På morgenen kom igjen legen og jordmor, og jeg hadde da nok åpning til at di ville ta vannet for og sette i gang riene/fødselen.
Jeg kjente jeg fikk litt panikk, og ville di skulle vente til samboeren min kom, men fikk bare ett spydig svar om at "babyen kom ikke akkurat innen en time"..
Etter litt kløning fikk di tatt vannet, og koblet til ctg. Jeg fikk ringt sambo som kom med en gang.. Da startet riene, og siden jeg delte rom med en annen kvinne, kom også angsten og tårene, jeg ville IKKE dele rom på dette tidspunktet!
Heldigvis kom jordmor inn, ho fortalte at ho hadde bukket "fødesuiten", og at vi kunne pakke tingene våre og flytte inn dit. Følte meg mye lettere med en gang.
Da vi kom inn der ble riene enda sterkere, og jeg fant virkelig ingen behagelig stilling. Og siden jeg hadde fått gelé fikk jeg ikke lov til å benytte meg av badekaret :-( I stede kunne jeg ta en dusj, noe som hjalp pent lite på smertene og tårene rant nok en gang.. Jeg ble sjekket for åpning, og hadde bare 3 cm.. Riene var så vonde, og jeg lå i bue/helspenn av smerter, var så fortvilet :'(
Etter en times tid sa jeg rett og slett til jordmor at jeg heller ville "hoppe ut av vinduet, enn å ha mere vondt".. Etter mye om og men, og samtale med lege bestemte di at jeg skulle få en tidlig epidural. Etter en god time kom anestesilegen, og på 3 forsøk satt den.
Smertene ebbet ut, men desverre gjorde også riene det.. Så da ble det satt i gang drypp! Klokka var nå ca 14, og hadde fortsatt bare 3 cm åpning..
En time senere sank pulsen til baby, og dryppet ble stoppet. Etter samtale med lege satte di på dryppet igjen etter en time, men om det igjen ble lavt ville di ta haste ks.
Ting gikk nå bedre, og sakte men sikkert kunne di øke dryppet, og med epiduralen gikk alt veldig bra.
Etter vaktskifte var jeg heldig og fikk min egen jordmor, og da ho sjekket åpningen rundt kl 18, var jeg endelig 4 cm, 2 timer senere var jeg 6 cm, vi jobbet godt sammen, og jeg følte meg veldig trygg.
Men fikk ikke født før ho gikk av vakt, og jeg fikk igjen en ny jordmor. En nyutdannet, men super dyktig søt jente.
Igjen drøyet det veldig med å få mer åpning, og epiduralen begynte å miste virkingen, og jeg fikk rier uten noe pause.. kl 01 hadde jeg så intense smerter at jordmor måtte skru av dryppet.. Da ebbet riene ut, og jeg fikk "av og til rier". En time senere kom legen, di sjekket åpningen og jeg hadde nå 8 cm.. Og du ville igjen sette på dryppet, men jeg nektet plent! Di sa di skulle hjelpe meg med sugekopp osv, men da fikk jeg bare enda mer panikk, og nektet enda mer.. Atpåtil fant di ut at prinsen var stjernekikker..
En time senere fikk jeg valget, drypp eller ks.. Jeg ble redd for hva alle ville syntes om meg, spesielt sambo, men valget ble ks, og jeg følte meg lettet endelig..
Etter forberedelsene ble jeg trillet ned til operasjonsstuen, og skulle få bedøvelse, den funket DÅRLIG på meg, og måtte brått ha full narkose. Samboer ble fulgt ut, og jeg neddopet.
Kl 04.15 kom prinsen til verden, far fikk komme bort der han lå og klippe navlestrengen <3 Og siden jeg ble ferdig operert og sendt til overvåking, fikk han også lov til å ha prinsen på brystet i 2 timer <3
Kl 07.15 ble jeg vekket, da skjønte jeg pent lite. Di sa jeg hadde fått ett velskapt barn, og jeg kjente med ett trangen til og møte han. Lengste timen i mitt liv!!!
Kl 08.15 ble jeg trillet inn på romme vårt, der lå sambo og sov, 2 min etterpå fikk jeg møte det vakreste jeg noen gang har sett, vår sønn <3
For meg var dette en grusom opplevelse, og føler skam over valget om å ta ks.
Men jeg hadde null energi og rier uten pause, så ville aldri klart å presse han ut..
Jeg mistet 1.2 L blod, men verdiene var fine etter ett døgn. Spør du meg nå vil jeg aldri få flere barn, men spør du om 2-3 år kan svaret være noe annet..
Vær stolt av deg selv 
