Kl 02.44 natt til 02.09 våknet jeg av smerter i mage og rygg. Prøvde å sove igjen, men våknet da flere ganger av disse smertene.
Sto opp med min datter kl 7.30, da jeg var på toalettet var der mørkt blod på papiret.
Smertene fortsatte, og jeg dro derfor hjem til mamma siden samboer skulle på jobb.
Utover dagen økte smertene på, jeg ringte kk og ble enig om å komme opp når de ble tettere og vondere.
Kl 19.45 reiste vi og hentet samboer på jobb og dro opp på kk for sjekk. Da var riene såpass vonde at jeg en gang måtte ut av bilen og bevege meg, klarte ikke sitte i ro.
Vi kom inn på kk, og fikk raskt en sjekk. Hadde da 2-3 cm åpning, babyen lå fortsatt langt oppe. Men fordi jeg hadde høyt blodtrykk og feber så ville de ha meg der inne.
Jeg fikk klyster for å tømme tarmene og forhåpentligvis økende riene.
Pga høy bmi måtte jeg ha epidural. Fikk da veneflon på begge hendene, slik at alt var klart i tilfelle det endte i ks.
Gikk veldig fort med undersøkelse, epidural og alt slikt, så jeg var da klar for å bli ferdig med dette her.
Da vaktskiftet var, ble jeg sjekket igjen. Hadde da null fremgang.. lege ble tilkalt for å ta vannet mitt og får å sette elektrode på hodet til babyen.
Da legen kom hadde det skjedd litt, hadde 5 cm åpning.
Vannet ble tatt rundt kl 23.30. Riene økte på og kom hyppigere.
Lege og jordmor sa at det nå kom til å gå fort, og at babyen snart var ute. Jeg sa selv at jeg trodde ikke han kom før i 05 tiden fordi det var da søsteren hannes kom.
Tiden gikk, vannet rant og rant og rant. Jeg var bundet til sengen pga epidural og elektroden til babyen. Måtte bli katerisert i seng, veldig lite godt.
Hadde feber også, som økte, så fikk intravenøs væske for å prøve å senke den.
Kl var blitt 3, og det var fortsatt ingen fremgang på åpningen. Jordmor ville gi det litt mere tid før hun koblet på riestimulerende drypp.
Babyen lå også an til å komme ut som stjernerkikker, noe hun vil prøve å hindre, så jeg måtte stå på alle fire i sengen med rumpen godt opp i været. Sto slik til kl var nærmere 04.45, da fikk jeg riestimulerende drypp.
Nå gikk det plutselig veldig veldig fort. Riene ble ekstremt vonde, det presset noe enormt på nedentil, og jeg følte jeg skulle revne helt. Jeg gren og var helt i sjokk over de store smertene, var overrasket over min egen reaksjon.
Fikk lagt meg over på rygg og kjente med en gang trykketrang, det ble kalt på en til jordmor, men før hun var inne var babyen allerede på vei ut.
De smertene jeg hadde når jeg presset kan rett og slett ikke beskrives, det ble veldig intenst, og hadde to pressrier også var det hele plutselig over!
Når lillegutt kom ut kl 05.06 lå jeg og hylgren og klamret meg til min samboer.
Det var en helt utrolig sterk opplevelse, ikke i nærheten av hva jeg hadde forestilt meg, og jeg har altså født en gang før!
nå koser jeg meg hjemme med lillegutt som er 1 1/2 dag gammel♡
Sto opp med min datter kl 7.30, da jeg var på toalettet var der mørkt blod på papiret.
Smertene fortsatte, og jeg dro derfor hjem til mamma siden samboer skulle på jobb.
Utover dagen økte smertene på, jeg ringte kk og ble enig om å komme opp når de ble tettere og vondere.
Kl 19.45 reiste vi og hentet samboer på jobb og dro opp på kk for sjekk. Da var riene såpass vonde at jeg en gang måtte ut av bilen og bevege meg, klarte ikke sitte i ro.
Vi kom inn på kk, og fikk raskt en sjekk. Hadde da 2-3 cm åpning, babyen lå fortsatt langt oppe. Men fordi jeg hadde høyt blodtrykk og feber så ville de ha meg der inne.
Jeg fikk klyster for å tømme tarmene og forhåpentligvis økende riene.
Pga høy bmi måtte jeg ha epidural. Fikk da veneflon på begge hendene, slik at alt var klart i tilfelle det endte i ks.
Gikk veldig fort med undersøkelse, epidural og alt slikt, så jeg var da klar for å bli ferdig med dette her.
Da vaktskiftet var, ble jeg sjekket igjen. Hadde da null fremgang.. lege ble tilkalt for å ta vannet mitt og får å sette elektrode på hodet til babyen.
Da legen kom hadde det skjedd litt, hadde 5 cm åpning.
Vannet ble tatt rundt kl 23.30. Riene økte på og kom hyppigere.
Lege og jordmor sa at det nå kom til å gå fort, og at babyen snart var ute. Jeg sa selv at jeg trodde ikke han kom før i 05 tiden fordi det var da søsteren hannes kom.
Tiden gikk, vannet rant og rant og rant. Jeg var bundet til sengen pga epidural og elektroden til babyen. Måtte bli katerisert i seng, veldig lite godt.
Hadde feber også, som økte, så fikk intravenøs væske for å prøve å senke den.
Kl var blitt 3, og det var fortsatt ingen fremgang på åpningen. Jordmor ville gi det litt mere tid før hun koblet på riestimulerende drypp.
Babyen lå også an til å komme ut som stjernerkikker, noe hun vil prøve å hindre, så jeg måtte stå på alle fire i sengen med rumpen godt opp i været. Sto slik til kl var nærmere 04.45, da fikk jeg riestimulerende drypp.
Nå gikk det plutselig veldig veldig fort. Riene ble ekstremt vonde, det presset noe enormt på nedentil, og jeg følte jeg skulle revne helt. Jeg gren og var helt i sjokk over de store smertene, var overrasket over min egen reaksjon.
Fikk lagt meg over på rygg og kjente med en gang trykketrang, det ble kalt på en til jordmor, men før hun var inne var babyen allerede på vei ut.
De smertene jeg hadde når jeg presset kan rett og slett ikke beskrives, det ble veldig intenst, og hadde to pressrier også var det hele plutselig over!
Når lillegutt kom ut kl 05.06 lå jeg og hylgren og klamret meg til min samboer.
Det var en helt utrolig sterk opplevelse, ikke i nærheten av hva jeg hadde forestilt meg, og jeg har altså født en gang før!
nå koser jeg meg hjemme med lillegutt som er 1 1/2 dag gammel♡
!
