stinefine
Februar 2014 sin Udefinerbare!
Oktobermirakler 2013
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Septemberlykke 2015
endelig kan jeg skrive her jeg også: lillejenta vår har endelig kommet!
Slimproppen gikk kl 4 tidlig mandag morgen, 41+0.
Jeg hadde hatt rier av og på hele helgen, men med lang frekvens på dem og ikke spesielt smertefulle.
Økte på med slim og litt blod på formiddagen, så etter en telefon til føden tittet vi innom på formiddagen.
Moden, men ingen åpning. "Det kan skje om noen timer, eller noen dager" sa jordmor.
Vi tok oss en tur på Storo shopping og handlet litt til barna, tittet litt og nøt litt tid for oss selv.
Dro så hjem og hentet eldste på skolen.
Gikk hjem og la meg i 16-tiden, for å forsøke sove litt. Hadde på følelsen at det kom til å hende i løpet av natten, ville lade litt.
18-tida våknet jeg av at riene begynte å bli vonde.
De kom ca hvert 10.-15.minutt. Noen til og med hvert 20. minutt.
Klarte å skjule det for barna, heldigvis, så de ble lagt til rett tid.
Ringte dog inn til Riksen kl 20:45 og sa at jeg regnet med at vi dukket opp om noen timer, da riene begynte å bli veldig vonde, og vi hadde litt reisevei.
På bilturen inn begynte riene å komme tettere og tettere, 10, 7, 5, 3 minutter i mellom.
Vi ble registrert inn på fødeavdelingen 22:30 av en jordmor som heter Solveig. Skikkelig grepa dame, og akkurat passe for meg.
6 cm åpning, sterke tette rier og en bulende vannhinne.
"Går dette som jeg tror, har vi henne her innen midnatt" sa jordmor.
Hun rasket til seg et laken som jeg tullet rundt meg, og sendte oss rett så kontant inn på fødestuen. Ble geleidet inn i dusjen.
Satt med det varme vannet på magen og jobbet med riene som kom tett så tett, og laaaange vonde.
Etter en tid (aner ikke hvor lenge) ville hun ha meg ut for å sette en venflon (forsikiring pga massivt blodtap etter forrige fødsel).
Tilbød meg også en pudendalblokkade (jatakk).
Etter blokkaden ble satt, sjekket hun åpning, 8-9 cm.
Foreslo at hun skulle ta vannet. "men!", advarte hun: "da tar det ikke lang tid, da kommer babyen!"
Hun tok frem "nålen" og skulle til å ta vannet, men da gikk det søren meg av seg selv.
"det der var ikke meg!"
"Nå vil jeg at du skal sitte på denne krakken her et par rier, for da tror jeg det hender saker her."
Ble plassert på en fødekrakk, og da skjedde det ting. Vannet rant, og det kom slim og blod.
Etter 2 rier måtte vi forte oss opp i senga igjen, og pressriene kom.
2 pressrier, hvorav 1 jeg måtte puste meg igjennom mens hodet sto i åpningen og hun tøyde meg med varmt vann og motpress.
Og jordmor fikk rett, 23:57 så Sanna dagens lys.
navlesnoren 2 ganger rundt kroppen, men i flott form!
4170 gram, 51 cm lang og 36,5 rundt hodet. Selvsagt helt perfekt
Slimproppen gikk kl 4 tidlig mandag morgen, 41+0.
Jeg hadde hatt rier av og på hele helgen, men med lang frekvens på dem og ikke spesielt smertefulle.
Økte på med slim og litt blod på formiddagen, så etter en telefon til føden tittet vi innom på formiddagen.
Moden, men ingen åpning. "Det kan skje om noen timer, eller noen dager" sa jordmor.
Vi tok oss en tur på Storo shopping og handlet litt til barna, tittet litt og nøt litt tid for oss selv.
Dro så hjem og hentet eldste på skolen.
Gikk hjem og la meg i 16-tiden, for å forsøke sove litt. Hadde på følelsen at det kom til å hende i løpet av natten, ville lade litt.
18-tida våknet jeg av at riene begynte å bli vonde.
De kom ca hvert 10.-15.minutt. Noen til og med hvert 20. minutt.
Klarte å skjule det for barna, heldigvis, så de ble lagt til rett tid.
Ringte dog inn til Riksen kl 20:45 og sa at jeg regnet med at vi dukket opp om noen timer, da riene begynte å bli veldig vonde, og vi hadde litt reisevei.
På bilturen inn begynte riene å komme tettere og tettere, 10, 7, 5, 3 minutter i mellom.
Vi ble registrert inn på fødeavdelingen 22:30 av en jordmor som heter Solveig. Skikkelig grepa dame, og akkurat passe for meg.
6 cm åpning, sterke tette rier og en bulende vannhinne.
"Går dette som jeg tror, har vi henne her innen midnatt" sa jordmor.
Hun rasket til seg et laken som jeg tullet rundt meg, og sendte oss rett så kontant inn på fødestuen. Ble geleidet inn i dusjen.
Satt med det varme vannet på magen og jobbet med riene som kom tett så tett, og laaaange vonde.
Etter en tid (aner ikke hvor lenge) ville hun ha meg ut for å sette en venflon (forsikiring pga massivt blodtap etter forrige fødsel).
Tilbød meg også en pudendalblokkade (jatakk).
Etter blokkaden ble satt, sjekket hun åpning, 8-9 cm.
Foreslo at hun skulle ta vannet. "men!", advarte hun: "da tar det ikke lang tid, da kommer babyen!"
Hun tok frem "nålen" og skulle til å ta vannet, men da gikk det søren meg av seg selv.
"det der var ikke meg!"
"Nå vil jeg at du skal sitte på denne krakken her et par rier, for da tror jeg det hender saker her."
Ble plassert på en fødekrakk, og da skjedde det ting. Vannet rant, og det kom slim og blod.
Etter 2 rier måtte vi forte oss opp i senga igjen, og pressriene kom.
2 pressrier, hvorav 1 jeg måtte puste meg igjennom mens hodet sto i åpningen og hun tøyde meg med varmt vann og motpress.
Og jordmor fikk rett, 23:57 så Sanna dagens lys.
navlesnoren 2 ganger rundt kroppen, men i flott form!
4170 gram, 51 cm lang og 36,5 rundt hodet. Selvsagt helt perfekt
