Min fødehistorie

Sazzaz

Elsker forumet
Aprilbarna`15
Da har lille Hugo blitt 2 uker allerede :-O og jeg er endelig klar/fått tiltak nok til å skrive fødehistorien min.

Hadde fått time 14 april for vurdering av igangsettelse på grunn av økende blodtrykk siste ukene. Jeg hadde den dagen og høgt blodtrykk og det sank ikke når jeg hadde slappet av en stund på ultralydbenken heller. Så ble bestemt at jeg skulle komme tilbake dagen etterpå kl 8 for igangsettelse.

Dagen etterpå kom og blodtrykket var plutselig fint (typisk nok), men dei bestemte seg for å sette meg i gang uansett. Hadde 2 cm åpning så dei gikk rett på dei pillene. Syns det var ubehagelig nok. Sparketest før og etter og måtte ligge i 1 time. Etter noen timer forlot typen meg litt for han hadde selv kontroll i en annen etasje på sykehuset den dagen for han opererte foten 1 mnd før og skulle få av gipsen og skulle få en slik spesial sko istedet. Men han kom tilbake sur og forbannet for plutselig hadde dei bestemt seg for å sette ny gips på i stedet. Men en slik type han kunne gå litt på. Men siden han var så sur og ingenting skjedde med meg enda, så sendte jeg han heim.

Skulle ha ny kontroll og pille egentlig kl 3, men klokken ble 5 før en lege dukket opp. Fikk beskjed om at han skulle sjekke åpningen. Han trykker handa inn og plutselig så kjendes det ut som han skulle rive ut alt inni der. Der gjorde så ekstremt vondt. Da hadde han bare funnet ut at han skulle tøye uten uten å gi beskjed og var skikkelig hardhendt. Var så gale at jeg begynte å hylgrine og sleit lenge med å samle meg igjen etterpå. Fikk og ny pille inni der. Ca 8-9 tiden begynnte jeg å få menssmerter i rygg og mage. Og når det nærmet seg den nye kontrollen i 10 tiden begynnte det i magen å komme i tak og sparketesten viste små rier. Ble sjekket igjen (heldigvis en annen lege) og hadde nå ca 3 cm åpning og fikk ny pille. Og riene begynnte å ta seg mer opp ganske fort. Innen 12 så begynnte dei å gjøre veldig vondt og var ganske tette fra starten av. Ville prøve og sove og hadde blitt lovet en sovepakke av kveldens jm (sovemedisin og beroligende sånn jeg forstod sånn at det skulle være mulig å få sovet litt om natten selv med rier), men det hadde vært vaktskifte og nye jm ville ikke gi meg den så fikk 2 eller 3 paracett. Gikk 1 time eller 2 før jeg klarte å ta dei for akkurat da spydde jeg en del ganger under riene. Men funk i dei var det jo ikke uansett.

Resten kommer, lillegutt må ha bleie :-P hehe
 
Tok som sagt paracetene ca klokken 2 og la meg for å prøve å sove. Men det var umulig. Riene kom sterkere og sterkere og ofte, men var for sliten til å prøve å holde kontroll. Etter en stund hadde jeg vondt i magen hele tiden. Riene var såklart verst, men sterk smerte hang igjen mellom riene og, så ringte på jm ca halv 6. Fikk på ny sparketest og den viste uregelmessige rier. Eller jm kallte dei bare kynnere/maserier på grunn av det. Noen hadde 2 til 4 min imellom, mens noen ga seg ikke helt før ny kom. Så hadde flere ganger 3-4 sammenhengende rier før noen normale før flere sammenhengende igjen. Jeg fikk en varmepose som hun mente kunne hjelpe litt mot dei konstante smertene. Jeg skulle ha ny sjekk av lege ca 1 time senere. Så hun bestemte seg for å ikke sjekke åpning. Hun syns jeg taklet pustinga under riene perfekt og jeg følte ikke pressetrang eller noe. Fikk på ny sparketest for dei vil ha helt fersk en når legen kommer for sjekk og hun forlot meg igjen. Men innen 10 min så mistet jeg hele kontrollen under riene. Jeg startet å riste som en tulling, klarte ikke å puste skikkelig så trakk i snoren igjen. Da kom ny jm inn for hadde vært vaktskifte. Hun såg hvor mye smerter jeg var i og syns det virket på stemmen min som jeg hadde pressetrang under riene. Noe som jeg var enig i denne gang. Så jeg ble trillet rett inn på fødestue for jeg skulle jo he epidural (deres ønske). En lege kom inn for å sjekke. Jm var veldig på at han måtte ikke ta vannet mitt for dei MÅTTE få satt inn epidural først. MEN når dei da sjekket, så hadde jeg full åpning. Så var for sent for epidural. Så vannet ble tatt og elektrode ble satt på babys hodet. Og siden alt plutselig hadde gått så fort. Så var det først nå jeg fikk ringt typen. Klokken var 07.40 og når han tok tlf var jeg midt i en ri. Jeg fikk så vidt ut at han måtte komme og det kjempe fort. Ble brå oppvåkning for han og for bonusbestefar som bor i kjelleren som var sjåfør siden typen har gips.

Og endelig da etter tlf fikk jeg lystgass som var den smertelindringen jeg hadde ønsket. Jeg lå jo med pressrier hele tiden fra vannet ble tatt, men vi ventet så lenge vi klarte med minst mulig pressing for å gi han mulighet til å rekke fødselen. Men 5-10 min over 8 så måtte vi starte skikkelig. Heldigvis 5-10 min før småen kom ut, kom han. Så han fikk akkurat med seg den viktigste delen. Fikk klippet navlestrengen og vi fikk endelig hilse på å se at vår mageboer var en gutt. Var en utrolig følelse. 8.25 ble han født etter 15-20 min pressing. Men gleden av å ha han på magen ble kortvarig for meg. Livmoren trakk seg ikke sammen som den skulle og jeg ble etter 10-15 min trillet på intensiven, ble satt I narkose i ca 6 timer mens dei jobbet med meg for å få livmoren til å trekke seg sammen. Dei satt oppå magen min i følge typen. Da jeg våknet opp igjen var jeg full av venefloner, oksygen i nasen og diverse andre ledninger. Fikk beskjed om at jeg hadde mistet 3,5 liter blod og at det periodevis hadde vært ganske kritisk. Men gikk heldigvis bra. Ble totalt nesten 1,5 døgn på intensiv før jeg fikk komme opp på barsel til lille Hugo gutten min. Etterpå har formen vært i følge legene over all forventning. Selvfølgelig var/er jeg sliten med for lav blodprosent. Men tydeligvis har jeg vært bedre enn hva dei forventet jeg skulle være. Ble på barsel I 5 dager på grunn av min blodprosent OG store ammeproblem. Så han gikk ned alt for mye. Så ble til at jeg måtte pumpe og gi. I tillegg til alle ammeforsøka. Nå 2 uker etter får vi det enda ikke til. Så har vel så godt som gitt opp. Han får utpumpa mm og mme i tillegg og legger nå godt på seg :-)
 
Takk for at du deler! :-)
høres ut som du taklet en noe tøff fødsel meget bra ifht at du var alene mesteparten av tiden :p (jeg synes iallefall den hørtes ganske tøff/slitsom ut)
kose dere masse videre :)
 
Tusen takk for at du deler din historie :) bra at det går bedre:)

høres ut som du hadde mye likt som meg meg heftige rier og serierier.

Men lurer på en ting. Hvor ofte fikk du de tablettene? Hos meg måtte de vente 12t mellom hver.
 
Tusen takk for at du deler din historie :) bra at det går bedre:)

høres ut som du hadde mye likt som meg meg heftige rier og serierier.

Men lurer på en ting. Hvor ofte fikk du de tablettene? Hos meg måtte de vente 12t mellom hver.

Fikk med ca 6 timers mellomrom. Fikk første klokken 9 på morningen. Skulle fått neste ca 3, men med vaktskifte og forsinkelser fikk jeg ikke neste før ca 5. Og siste fikk jeg rundt 10. Skulle egentlig ikke hatt den før 11 siden det er 6 timer etter 5, men dei følte det begynnte å bli så sent på kvelden. Hadde jo bare gått fra 2 til 3 cm fra jeg kom inn til kveldens siste sjekk. Så dei var jo sikker på at ingenting ville skje før etter morningens kontroll som skulle være i 8-9 tiden. Og at jeg nok skulle få ny pille eller vannet skulle bli tatt da. Og st fet da rnda kom til å ta mestrparten av dagen da og før jeg kom til å føde. Men der tok dei feil gitt. Hadde visst en effektiv natt jeg :-P hehe
 
Back
Topp