Min andre spire er på vei ❤️

...og der klarte vi visst ikke å holde hemmeligheten lengre.
Nå vet hele familien det, og reaksjonene var mange. Følte egentlig at mesteparten ikke var så glad for nyhetene. Det er leit at noe som for oss føles positivt og fint skal snues om til noe negativt på få strakser.
Vår "stall familie" ble i hvertfall kjempeglad for nyhetene. Mamma og min bror ble også glad.
Pappa ønsker forøvrig å bestille time til sterilisering av alle menn i familien, inkludert min type. Syns det er leit at vi skal dømmes sånn pga at mine søsken har mange barn, så skal jeg legges under den samme kammen om dere skjønner.
Men jeg har bare ett barn fra før, så jeg føler det blir litt anderledes for meg.

Jaja, får uansett nyte tanken på lille i magen ❤️ og elske spiren uavhengig av hva andre måtte si eller mene.
 
5+5 ❤️

Idag hadde pappa bursdag, så vi har vært der i bursdagsbesøk. Er vanskelig å få i seg mat, men spiser allikevel. Er det bare meg som ikke klarer å kaste opp under svangerskapet? Vel, har ikke klart det ennå, og det er jeg egentlig glad for, men jeg husker forrige gang når jeg var så dårlig at jeg satt med toalettet og ventet på at det sku komme.

Brystene har heldigvis begynt å roe seg ned. De klør veldig. Jeg bekymrer meg fortsatt, men lar hesten, hunden, guttungen, kattene, ja selve livet få hjelpe meg til å tenke på andre ting.

Var på ridetur idag på 7,5 km, og jeg må ærlig si at kvalmen forsvinner helt når jeg rir. Det er godt med et lite avbrekk, hvor jeg er meg, og ikke den gravide kjerringa.

Alle rundt meg spør nemlig nå om mine symptomer og hva jeg selv tror angående kjønnet på babyen. Jeg vil jo ikke tenke så mye på det, da jeg bare tenker negative tanker og at noe kan gå galt.

Er godt å ha min gravide søster å snakke med. Jeg håper innerst inne at ho velger å beholde sitt frø. Tenker på henne ❤️
 
Så leit å bli møtt på den måten da det for dere er en stor nyhet..
Men så bra de aller nærmeste ble glade :)
 
Skvirevippen skrev:
Så leit å bli møtt på den måten da det for dere er en stor nyhet..
Men så bra de aller nærmeste ble glade :)
Klikk for å utvide …

Ja, det var litt leit å bli møtt sånn, men jeg tror de jekker seg ned etter hvert. Er bare mange barn i familien totalt, så derfor var de litt oppgitt.
 
6+4 idag

Har ikke vært så mye på forumet de siste dagene. Ikke fordi jeg ville unngå dere vakre jenter her inne, men fordi jeg tragisk nok ble sinnsykt hekta på et virtuelt novelle spill på mobil. En kan vel kalle det husmor porno, men med kjærlighet, romanse og mye drama. Dette "spillet" fikk meg totalt til å glemme bekymringer angående svangerskapet, og noe annet også for den saks skyld. I mitt hode så "levde" jeg nok veldig mye i denne novellen selv.

Når det gjelder svangerskapet, så er det veldig uforandret. Jeg har vonde bryster og er veldig kvalm hele dagen og kvelden på og av. Voksesmerter i min livmor. Tungpustet.

Håper alt er bra her.
 
7+4 ❤️


Føler meg helt ødelagt for tiden. Fibromyalgi smertene mine har vært veldig merkbare i de siste dager, og spesielt rundt hoften, lårhals og bekken. Jeg har ikke mistanker om noe annet enn mine vanlige fibro smerter. Det er tungt å ikke kunne ta smertestillende som jeg pleier. Tør ikke ta noe pga lille nurket.


Ellers så tvinger jeg i meg mat. Klarer knapt å spise noe. Er aldri ikke-kvalm. Begynner å bli sliten av det.
I går fikk jeg sykt luftsmerter i magen. Alt tyder på et hardere svangerskap enn det forrige. Bi får bare se.
 
Idag har jeg vært hos legen. Det er en historie for seg selv. Må innrømme at jeg var temmelig spendt da ho foreslo at vi skulle prøve å høre på hjertelyden, men ho sa at om jeg ikke hørte den, så betydde ikke det noe negativt. Det er jo fortsatt tidlig, sa ho. Ifølge standard målingen hennes med 28 dagers syklus og sånt, så har jeg termin den 30 mars. Jeg pleier å ha 26 dagers syklus, så jeg stoler mer på 28 mars. Det fungerte forrige gang, så da velger jeg å stole på den nå også.


Fikk informasjon om ting som var nytt siden sist gang jeg var gravid. Og ting som ikke var nytt, som katteavføring, blåmuggost og forskjellige greier. Jeg fikk et helsekort for gravide, merket med blant annet "Rask fødsel ved vannavgang". Dette handlet om forrige svangerskap, men allikevel. Det fikk det hele til å virke mer virkelig. Prøver jeg måtte ta i uke 12. Sukkerbelastning. Ultralyd, som faktisk ble satt til uke 22 (!!) Legen sa jo at det ville skje om 8 uker, når jeg var i uke 18, så jeg forberedte meg psykisk på det.
Og så en time senere fikk jeg innkallingen...


Håper jeg får omgjort den datoen. Det blir tungt å vente så lenge.
Jeg vil vite om alt er bra. Er det liv?


Men det skjedde flere ting også idag. Min venninne mistet sin farfar idag, noe som er veldig trist :( Han var en veldig snill og god mann som jeg bestandig har likt. Det er tungt når mennesker forlater vår verden.
 
Idag er jeg 11+2.


Er bare oppgitt for tiden. Kom liksom til et punkt ca ved 8-9 uke der jeg ble mye bedre og ikke følte meg så kvalm lenger, og når kvalmen roet seg ned, så roet også diaré besøkene seg ned.
Vel, så skulle jo jeg være så stor i kjeften og si at "Jeg er aldri kvalm lenger, så føler meg nesten ikke gravid lenger".

Etter at jeg sa det, så kom kvalmen tilbake, og nå kommer den av og på hele tiden. Heldigvis ikke diaré. Jeg har null matlyst, men spiser allikevel for å få i meg noe. Men om jeg fyller magen med for mye, så blir jeg enda kvalmere.


Har vært litt deppa. Føler et tungsinn som henger over meg iblant. Så redd for at noe skal gå galt. At jeg ikke skal takle alt dette. Redd for fødsel, selv om forrige fødsel gikk noenlunde bra. Har bare lyst til å få et tegn. Et tegn på at babyen virkelig er der inne, sprell levende.

Min samboer snakker med storebror om ting som skjer når baby kommer, og jeg kjenner med en gang at det knyter seg i meg. Hvorfor?
Det er jo en fin ting at babyen kommer.
Føler meg litt tom nå. Underlig tom...
 
15+2


Nå er det lenge siden jeg skrev innpå her sist. Lever i en tåke, føler jeg, men sånn er livet mitt til vanlig.
Fibro tåke vel og merke.

Er fortsatt kvalm til alle døgnets tider, men har ikke like mye diaré som jeg hadde. Hadde en blødning i uke 12 som gjorde meg stressa. Hadde jo blødninger i forrige svangerskap også, pluss kraftige menssmerter som endte i legevakt besøk i uke 20.

Jeg var hos legen i uke 12 for å bli sikker på at alt var ok, og vi fikk se og høre en nydelig baby. ❤️

Ellers er jeg så uendelig trøtt hele tiden. Trøtt og sliten. Tisser ofte. Må opp på natten hver natt og tisse.

Vi gleder oss veldig til ultralyd 24 oktober. Alle håper det er jente der inne, og jeg innrømmer at en av hver hadde vært fint, men jeg blir jo glad uansett.


Skal prøve å skrive oftere her. Foregår mye i mitt liv for tiden og jeg prøver å holde følge med alt i hodet og i hjertet.
Prøver å mentalt forberede meg på det som kommer om under et år.
 
Min søster skal på oul imorgen. Jeg er så spent på hennes vegner. Gleder meg også til jeg skal på oul om 16 dager.
 
❤️ Den følelsen en føler når søster avslører babyens kjønn for familien, og alle andre enn kommende pappa gråter :')

Ja, jeg er gravid og gråter av nesten alt nå.
 
Hei. Sniker ifra Desember.
Jeg har også fibromyalgi og merker svangerskapet er tungt mtp at jeg ikke kan ta medisiner og får typiske fibro smerter og plager. Har heldigvis hatt mindre jevne smerter synes jeg,takket være svangerskaps hormonene. Lykke til på OUL, spennende å se hva som gjemmer seg der inne :smug:
 
~Ønskebarn2017 skrev:
Hei. Sniker ifra Desember.
Jeg har også fibromyalgi og merker svangerskapet er tungt mtp at jeg ikke kan ta medisiner og får typiske fibro smerter og plager. Har heldigvis hatt mindre jevne smerter synes jeg,takket være svangerskaps hormonene. Lykke til på OUL, spennende å se hva som gjemmer seg der inne :smug:
Klikk for å utvide …

Mitt første svangerskap ble ikke noe særlig preget av fibromyalgien og jeg følte meg igrunn mye bedre og mer opplagt sa.
Denne gang føler jeg at alt er bare tungt og smertene er veldig tilstede. Jeg får ikke ta voltaren og vet ikke heller om det er trygt å ta mine andre medisiner.
Men jeg prøver i hvert fall og gjør det jeg kan :)
 
Idag er det BARE 5 raske dager igjen til ultralyd Åh som jeg grugleder meg.
Gruer meg til å KANSKJE få dårlig nytt.
Gleder meg til å kanskje få godt nytt.
Gleder meg til å se nurket. Få vite forhåpentligvis om det er en lillebror eller en lillesøster der inne.


Nurket har vært rolig de siste dagene. Håper det ikke betyr noe negativt. Jeg har kjent at nurket har snudd seg og lignende, men ikke sånne spark som jeg til nå har kjent.
Får smøre meg med tålmodighet.

5 små dager igjen...
 
BlackPearl85 skrev:
Mitt første svangerskap ble ikke noe særlig preget av fibromyalgien og jeg følte meg igrunn mye bedre og mer opplagt sa.
Denne gang føler jeg at alt er bare tungt og smertene er veldig tilstede. Jeg får ikke ta voltaren og vet ikke heller om det er trygt å ta mine andre medisiner.
Men jeg prøver i hvert fall og gjør det jeg kan :)
Klikk for å utvide …
Jeg sjekket med mammedisin.no og fastlegen om jeg var usikker. Paracet er iallefall trygt å ta. Jeg har ikke tatt boltsren, mener dette ikke er trygt.
 
Sjekk ut tryggmammamedisin.no
da kan du få hjelp fra fagpersoner ift medisiner under svangerskap og amming. Lykke til på UL.
 
Idag veide jeg meg for første gang siden første svangerskapskontroll i uke 10.
Har jo vært så bekymret for vekten med tanke på svangerskapet, for jeg vet at det er mer risiko og dritt når jeg er overvektig i en fedmegrad.

Ble temmelig overrasket når jeg så at jeg hadde gått ned litt over 1 kg istedet for det jeg fryktet. (Fryktet at jeg hadde begynt å gå opp i vekt)


Føler meg lettet ❤️ selv om det er lite nedgang.
 
Så kjekt å bli positivt overrasket da. Greit så leng det holder og babyen har det bra.
 
28+6

Idag er jeg i uke 28+6. Et nytt år har kommet, og vi har sakte, men sikkert omfavnet det.

Var på 3D ultralyd på fredag, og forelsket meg enda mer i lille jenten som vokser i min mage.

Her er ho:

IMG_9640.JPG

Siden fredag, så har jeg begynt å vaske babyklær og gjøre klar ting. Jeg merker at jeg gleder meg til ho kommer nå. Gruer meg til fødsel, men vet at den ikke er til å unngå, så prøver å ikke tenke på det før jeg må.

Er så ufattelig trøtt. Vel, idag har jeg stått mye og jobbet mye, men blir generelt trøttere enn vanlig. Opplever at jeg omtrent dupper av.
Akkurat nå så hviler jeg på sofaen fordi jeg fikk så vondt nederst i magen, litt ut til siden mot hoftebeinet.

Ellers så jubler jeg fortsatt over vekten min. Mitt mål var å ikke gå opp så mye i svangerskapet, siden jeg allerede var altfor altfor tung når jeg ble gravid.
Idag har jeg fortsatt ennå ikke gått over startvekt. Ikke med noen gram engang. Den har bare gått ned og litt opp igjen, for så å fortsette som en jojo hele veien.
Blir spennende hvordan det utvikler seg videre nå når jenten min sin eneste oppgave er å vokse mer. Blir jo rart om min vekt ikke går opp da.


Jeg håper jeg fortsatt kan følge målet mitt ❤️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp