Min ammehistorie

[Asnnie]

Da sønnen vår William ble født hadde jeg ikke i tankene at ammingen skulle bli et problem. Han tok begge brystene uten større problem rett etter fødsel og ammet hvert bryst 20 min så han fikk i seg den viktige råmelken. Etter mye våken-tid der vi lærte å kjenne hverandre sovnet han og sov mer eller mindre et døgn i strekk. Da han kviknet til prøvde jeg å amme han igjen, liggende - da dette var metoden jeg lærte etter fødsel. Etter mye kaving forstod jeg at han ikke fikk noe særlig bra tak. Mine bryst er store og derfor vanskelig å få brystvortene til rett posisjon. Jeg skjønte fort at her trengte vi hjelp så jeg ba om ammeskjold. Etter dette gikk ammingen ganske bra og melken rant til etter to døgn og brystene føltes ut som om de skulle sprekke. CUnder tiden på barsel vil jeg ikke si at vi fikk noe særlig hjelp, råd eller tips til hvordan man ammer så følte meg ganske overlatt til meg selv. Etter en dag hjemme skulle vi tilbake på kontroll og jeg forstod fort at jeg måtte få hjelp til å få til ammingen sittende. Vil bli veldig slitsomt å komme seg ut av huset om man ikke får til det! Jordmor viste oss hvordan, men jeg følte meg ikke akkurat så mye klokere. Hun ville også at jeg skulle prøve uten ammeskjold da han får godt tak i brystvortene. Problemet er bare at han lett slipper dem igjen og det blir mye styr fram og tilbake for å få tak igjen. Jeg strevde med ammingen de to neste dagene uten å bruke ammeskjold og det ble mye frustrasjon fra både min og William sin side og følte han ville amme hele tiden, men ble aldri fornøyd! Dagen etter begynte jeg med ammeskjold igjen og kunne puste ut. Endelig gikk det bedre! Og vi fikk til sitteammingen. Men gleden varte ikke lenge. Ofte fikk han ikke ordentlig tak i brystet og ble forbannet. Jeg ble stresset og følte jeg skulle bryte sammen da jeg ikke klarer å høre at han skriker av sult og er så frustrert. Og føler det er helt min skyld at jeg ikke får det til!

I dagene som kom var han stort sett fornøyd på morgenen, men begynte å skrike rundt lunsj og var misfornøyd hele ettermiddagen og langt ut på natten. Vi skjønte ingenting og lurte på om han hadde fått kolikk allerede. Han ville bare ligge ved brystet eller ha nære kroppskontakt med meg eller pappaen. Etter at vi hadde hatt to slike kvelder begynte jeg å tenke og kom fram til at han kanskje ikke ble mett ved brystet. De hadde gått fra å være melkesprengte til å føles tomme ut. Jeg bestemte meg for at vi skulle kjøpe morsmelkerstatning og tilby etter amming for å se om han fortsatt var sulten. Snakk om at det var en av mine beste beslutninger noen sinne. Han spiste 100 ml første gangen og ENDELIG ble han fornøyd og ble den gutten vi lærte å kjenne de første dagene. Han er egentlig så snill og gråter sjeldent!! Vi fortsatte å tilby erstatning etter amming og dagene ble som tidligere. En glad baby så lenge han ikke var sulten, men nå ville han ha mat hver 2-3 time i stedet og sover 3-5 timer i strekk på natten før han vil ha mat! De to siste dagene har jeg pumpet og sett hvor lite melk det egentlig er i brystene. Ikke rart han ikke ble fornøyd stakkars lille elsklingen!! Nå får han mest erstatning samtidig som jeg prøver å pumpe og redde melkeproduksjonen. Jeg kan tenke meg at alt stresset med ammingen i starten, samt at jeg var ekstremt dårlig til å få i meg mat første 8 dagene(gått ned 16 kg allerede, mer enn jeg gikk opp) var/er årsaken til at melken "forsvant". Jeg er så glad jeg kom fram til problemet for jeg følte meg så nedenfor og så psykisk sliten, og gråt og gråt når han gråt, at jeg er sikker på at jeg hadde fått en kraftig depresjon om vi ikke hadde løst problemet så fort

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men kanskje det er noen fler som opplever samme sak?

 

[Bkno2973762]

Hei!

Har aldri skrevet noe på dette forumet tidligere, men dette innlegget traff meg derimot midt i hjertet! Jeg har opplevd så og si samme sak med ammingen av min lille gutt som ble født i slutten av juli. Etter å ha blitt veldig sår første uken med amming (blødende sår), så ble jeg anbefalt av helsesøster å ta i bruk ammeskjold for å la sårene få mulighet til å gro. Lille tok godt i mot skjoldene, og jeg kunne senke skuldrene! Endelig gjorde ikke ammingen vondt, og jeg kunne nyte stundene. Lite visste vi at dette rådet skulle ødelegge alt for oss. Før dette hadde lille gått opp 300 gram på 3 dager, så jeg hadde masse melk i starten. Så. I løpet av en uke med skjold ble lille mer og mer urolig, og vi begynte som deg å tenke på at han hadde fått kolikk. Som hos deg ville han ligge ved puppen nesten konstant, og jeg tenkte ikke engang tanken på at han fikk lite mat da det alltid var melk i skjoldet når han var ferdig. Vi fant til slutt ut at vi skulle ta turen innom helsestasjonen, og der viste det seg at han hadde gått en del ned i vekt - lille vennen vår var rett og slett sulten! Erstatning ble kjøpt inn, og vi fikk en helt ny gutt! Blid og fornøyd! Samtidig ble skjoldene kastet i søpla, og jeg forsøkte å legge han til puppen igjen. I begynnelsen ville han ikke ta brystet - det var jo så mye enklere for han å få flaske hvor melken kom raskt. Jeg fikk time på ammepoliklinikk, og jordmor som tok i mot oss her ble rett og slett forbannet for at jeg hadde fått råd om å bruke ammeskjold uten nøye oppfølging. Det er rett og slett de som er grunnen til at jeg nå ikke har nok melk til lille. Ifølge henne skal de kun brukes under nøye oppfølging, og i kort tid. Lille fikk ikke i seg nok melk, og brystene fikk ikke beskjed om å produsere mer etterhvert som han krevde mer mat. Nå har jeg slitt i over to uker med å få opp produksjonen igjen. Pumping eller amming annenhver time døgnet rundt, akupunktur og tablettkur. Alt skal prøves! Har ikke gitt opp enda, vil så gjerne fullamme lille! Men ja - ammeskjold ødela alt for oss.

Håper ammingen går seg til for oss begge og alle andre som skulle være så uheldig å slite! Det er slitsomt både fysisk og psykisk =/

 

[*Høna*]

Godt å høre at det går bedre nå
Etter dårlig amme erfaring med nr 1, som nektet å ta puppen og fikk dermed erstatning fra han var 4 dager gammel hadde jeg et stort ønske om å få til ammingen denne gangen. Fikk derfor masse hjelp på barselhotellet, jeg kjempa som en helt for å få det til. Matheo tok hvertfall puppen og fikk i seg råmelka, den dagen vi skulle hjem viste det seg at han hadde gått ned alt for mye så vi måtte bli på sykehuset. Fikk strengt regime med erstatningsmating innen hver tredje time, pluss amming og hvis ikke det gikk så håndmelka jeg. Jeg fikk ikke gjort noe annet enn dette, rakk ikke spise og nesten ikke sove og ganske stresset. Derfor kom ikke melken. Da melken endelig begynte å komme på dag 5-6 nektet Matheo å ta puppen så etter ca en uke til med "krangling" for at han skulle ta puppen som han ikke gjorde så orka jeg ikke mer, håndmelka ut det jeg fikk til i 1 uke til og ga erstatning
Det blir fine barn uten amming også, det ser vi på storebror ☺ Jeg syntes ikke man skal amme for enhver pris når man har gode alternativer. Det er viktigere at mor og baby har det bra ☺

 

[Firevakreskatter]

Så bra at skuldrene dine har senket seg litt Historien din, Assnie, minner veldig om min. Bare at jeg hadde ammeerfaring. Storesøster ble fullammet i seks måneder og ble ammet til hun var 16 måneder. Jeg sluttet å gi henne pupp to måneder før fødselen til lillesøster. Så jeg hadde ALDRI trodd at jeg kom til å få ammeproblemer. Det var virkelig en stor nedtur, både psykisk og fysisk.
Hun lille tok puppen med en gang etter fødsel, og lå på puppen, men sov også mye de første dagene. Hun gikk ned litt over ti prosent, men det ble ikke gjort noen tiltak- for dette skulle jeg kunne, fordi jeg hadde jo ammeerfaring og visste hva som skulle gjøres og i tillegg hadde jeg anatomisk perfekte brystvorter. Noe som viste seg å ikke stemme.. Jeg forstod ikke at hun lille var sugesvak. Jeg trodde jeg hadde fått en gullunge som sov mye. I motsetning til sin storesøster, som skulle bæres hele tiden. Men det viste seg at hun var slapp pga lite næring. Jeg hadde, og har, store problemer med å holde henne våken ved puppen. Selv om jeg prøver alt jeg kommer over av tips.
Andre uka gikk hun opp 225 gram, men etter det har hun såvidt godt opp litt, før hun igjen har gått ned i vekt. Jeg forstod for sent at hun var svak til å suge, noe som gjorde at vi kom inn i en ond sirkel.
I samråd med helsesøster begynte jeg å gi litt tillegg etter ammingen, 30 ml til noen av måltidene. Da har hun gått opp litt og jeg ble igjen fortalt at jeg kunne kutte ut litt av mme. Men det viste seg at da går hun ned i vekt igjen.
Økedøgn har jeg også forsøkt, både med pumping og annen hver time med amming. Dette holdt jeg på med, i samråd med helsestasjonen, i to uker. Da holdt jeg på å knekke totalt. Uten søvn, masse stress og følelsen av mye press, mista jeg i tillegg matlysten og humøret. Der var mildt sagt helt jævlig. Noe helsesøster fanget opp og sa at pumpingen burde utgå. Jeg ble anbefalt hver tredje time om natta og annen hver på dagen. Men det funket dårlig både for meg og hun lille. Vi var begge så slitne at vi bare ville sove..

Nå har jeg svelgt noe av ammestoltheten og nekter å sulte ungen min mer! Selv om ammehjelpen og helsesøster ønsker at jeg fremdeles bare skal gi 30 ml, og opp til 100 ml pr dag, gir jeg henne så mye mme etter amming som hun ønsker. Dette begynte jeg med i dag, og merker godt at jeg har en mer tilfreds baby. I dag har hun til nå drukket litt over 300 ml, så det tyder jo på at hun er sulten. Jeg er redd for å miste melka nå, men håper det går seg til. Jeg nekter å begynne med pumpa igjen. Det er pakket ned og glemt!
Tenkte å forsøke Mendela hjelpebryst, for at puppene skal få stimuli. Jeg bruker også Mendela flasker hvor babyen må lage vakum for å gå ut melka, samme som ved puppen. Dermed blir hun ikke bortskjemt med at melka bare flyter inn i munnen hennes. De er dyre, men forhåpentligvis verdt pengene.

Jeg gleder meg allerede til hun kan begynne med fast føde! Jeg føler meg som en dårlig mor nå, som ikke klarer å gi det beste til barnet.. Jeg er så lei av ammepresset og lei av å føle meg utilstrekkelig. Det er synd at den første tiden ble slik, men jeg håper jeg også klarer å senke skuldrene snart!

 

[*Høna*]

Så bra at skuldrene dine har senket seg litt Historien din, Assnie, minner veldig om min. Bare at jeg hadde ammeerfaring. Storesøster ble fullammet i seks måneder og ble ammet til hun var 16 måneder. Jeg sluttet å gi henne pupp to måneder før fødselen til lillesøster. Så jeg hadde ALDRI trodd at jeg kom til å få ammeproblemer. Det var virkelig en stor nedtur, både psykisk og fysisk.
Hun lille tok puppen med en gang etter fødsel, og lå på puppen, men sov også mye de første dagene. Hun gikk ned litt over ti prosent, men det ble ikke gjort noen tiltak- for dette skulle jeg kunne, fordi jeg hadde jo ammeerfaring og visste hva som skulle gjøres og i tillegg hadde jeg anatomisk perfekte brystvorter. Noe som viste seg å ikke stemme.. Jeg forstod ikke at hun lille var sugesvak. Jeg trodde jeg hadde fått en gullunge som sov mye. I motsetning til sin storesøster, som skulle bæres hele tiden. Men det viste seg at hun var slapp pga lite næring. Jeg hadde, og har, store problemer med å holde henne våken ved puppen. Selv om jeg prøver alt jeg kommer over av tips.
Andre uka gikk hun opp 225 gram, men etter det har hun såvidt godt opp litt, før hun igjen har gått ned i vekt. Jeg forstod for sent at hun var svak til å suge, noe som gjorde at vi kom inn i en ond sirkel.
I samråd med helsesøster begynte jeg å gi litt tillegg etter ammingen, 30 ml til noen av måltidene. Da har hun gått opp litt og jeg ble igjen fortalt at jeg kunne kutte ut litt av mme. Men det viste seg at da går hun ned i vekt igjen.
Økedøgn har jeg også forsøkt, både med pumping og annen hver time med amming. Dette holdt jeg på med, i samråd med helsestasjonen, i to uker. Da holdt jeg på å knekke totalt. Uten søvn, masse stress og følelsen av mye press, mista jeg i tillegg matlysten og humøret. Der var mildt sagt helt jævlig. Noe helsesøster fanget opp og sa at pumpingen burde utgå. Jeg ble anbefalt hver tredje time om natta og annen hver på dagen. Men det funket dårlig både for meg og hun lille. Vi var begge så slitne at vi bare ville sove..

Nå har jeg svelgt noe av ammestoltheten og nekter å sulte ungen min mer! Selv om ammehjelpen og helsesøster ønsker at jeg fremdeles bare skal gi 30 ml, og opp til 100 ml pr dag, gir jeg henne så mye mme etter amming som hun ønsker. Dette begynte jeg med i dag, og merker godt at jeg har en mer tilfreds baby. I dag har hun til nå drukket litt over 300 ml, så det tyder jo på at hun er sulten. Jeg er redd for å miste melka nå, men håper det går seg til. Jeg nekter å begynne med pumpa igjen. Det er pakket ned og glemt!
Tenkte å forsøke Mendela hjelpebryst, for at puppene skal få stimuli. Jeg bruker også Mendela flasker hvor babyen må lage vakum for å gå ut melka, samme som ved puppen. Dermed blir hun ikke bortskjemt med at melka bare flyter inn i munnen hennes. De er dyre, men forhåpentligvis verdt pengene.

Jeg gleder meg allerede til hun kan begynne med fast føde! Jeg føler meg som en dårlig mor nå, som ikke klarer å gi det beste til barnet.. Jeg er så lei av ammepresset og lei av å føle meg utilstrekkelig. Det er synd at den første tiden ble slik, men jeg håper jeg også klarer å senke skuldrene snart!

Får så vondt av deg for at du føler deg som en dårlig mor, for det er du absolutt ikke. Du velger jo å sette barnets behov for næring foran ditt ønske om å fullamme, det samme gjorde jeg og jeg føler meg som en minst like god mor som de som fullammer barna sine ☺ Jeg har en baby som legger på seg og har det bra, så da har jeg det bra også ☺

 

[Knerthen]

Takk for at du deler din historie med oss, det kan være godt for andre som sliter å se at de ikke er alene.

Selv måtte jeg gi opp ammingen etter 4 uker med eldste da hun kun hadde hatt en vektøkning på 180 gram på 4 uker. Jeg følte aldri at det var et nederlag men denne gangen har jeg helt andre problemer og kombinasjonen med at jeg ikke er komfortabel med ammingen gjør nok at jeg kommer til å amme ennå kortere enn tenk. Men pga kommentarer jeg har fått av andre så sliter jeg denne gangen med å gi opp ammingen...

 

[VeraSverige]

Jeg kjenner med veldig igjen i disse historiene. Jeg ammer med brystskjold etter en tøff start, men må gi tillegg også. Hun blir ikke mett uten tillegget. Har stresset mye og følt meg dårlig men nå synes jeg det går greit stort sett. Jeg prøver å amme først, og så gi tillegg.

 

[LilleGull1517]

Jeg kjenner med veldig igjen i disse historiene. Jeg ammer med brystskjold etter en tøff start, men må gi tillegg også. Hun blir ikke mett uten tillegget. Har stresset mye og følt meg dårlig men nå synes jeg det går greit stort sett. Jeg prøver å amme først, og så gi tillegg.

Akkurat som meg. Har godtatt at jeg nå delammer og håper jeg får amme så lenge som mulig. Hvis ikke er det viktigste at baby er mett og fornøyd og har en mamma som ikke stresser/gråter så mye.

 

[VeraSverige]

Akkurat som meg. Har godtatt at jeg nå delammer og håper jeg får amme så lenge som mulig. Hvis ikke er det viktigste at baby er mett og fornøyd og har en mamma som ikke stresser/gråter så mye.

Det er kjedelig at det skal være sånn, men ja, er enig i at det er det viktigste! Klem!!

 

[LilleGull1517]

Det er kjedelig at det skal være sånn, men ja, er enig i at det er det viktigste! Klem!!

Humøret har gått mye opp og ned disse 7 ukene. Vi vil jo bare det beste for barna våre! Klem tilbake

 

[VeraSverige]

Samme her, men det begynner å stabilisere seg. 6 uker her... Har vært mye på Ammegruppen på FB, chattet med ammehjelper, snakket med helsesøster og jordmor. Gjort alt jeg kunne... Det gjør vi jo alle!