Merker du at du er hormonell?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Marthe
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Marthe

Guest
Og overlever mannen? :p

Husker jeg ikke følte meg spesielt hormonell, men jeg ser jo alt mye klarere i ettertid :)
Utrolig at disse mannfolka overlever :P
 
Jaaaa jeg merker det godt. Griner og er følsom for alt. Er en følsom person fra før, så tenk nå :-O ha ha. Og sint. Gud så sint noen ganger. Stakars mannen min, men vi er nå foreløpig fortsatt gift :P
 
Veldig. Det har jeg alltid vært da jeg gikk gravid. Utrolig slitsomt og jeg får faktisk så vondt inni meg av det. Mest sinna, reagerer på det minste detalj. Skader jo ingen andre enn seg selv. Mannen overlever fint han. Han kjenner meg nå mye bedre så jeg får mye oppmerksomhet og trøst. Husker med første man, ønsket han bare å stikke av:P
Jeg er også mye bedre når barna er tilbake fra skolen. Da hører jeg mye latter og glede, pluss at vi leker sammen en del og ved leggetid er det morsomme historier jeg finner på å fortelle <3 det gjør så godt å ha dem rundt.
 
Det er ingen 'kjære mor' for papsen her i huset nei! Grining og knurring går hånd i hånd! Tok han med meg ut på date i helgen, så da har jeg kjøpt meg litt goodwill til de sene nettene når jeg våkner og søker oppmerksomhet fra en sliten arbeidskar Heldigvis er papsen veldig oppmerksom, og viser så mye forståelse han klarer for hormonene som er i sving :)
 
Jeg er helt håpløs!!:-p eks: I natt våknet jeg og måtte ha frokost knekkebrød med ost, og disse hadde mannen spist opp og latt pakka stå igjen så jeg trodde vi hadde! Så sa løp jeg inn på soverommet og sa at livet mitt var helt jævlig og jeg kom aldri til å få sove igjen og jeg er så kvalm fordi jeg ikke får spist. Så han stod pent opp og fant frem ting han kunne lage og spurte: vil du ha nudler? Suppe? Baguett? Og da svarer jeg det går fint med det runde knekkebrødet da.
Stakkars mannen, han er heldigvis tålmodig, men det kan da ikke være lett:-p
 
Jeg er visst mye bedre å ha med å gjøre nå, enn før jeg ble gravid :p haha! Noe jeg bør ta til meg? ;) :D
Det kan vel hende mannen viser litt mer forståelse nå, når han vet hvorfor det svinger litt

Jeg merker det godt, spesielt med at jeg kan bli så sint at jeg får fysisk vondt! Gråter også av mye, og er veldig var på hvordan andre snakker til meg.. Slitsomt!
 
Det kan vel hende mannen viser litt mer forståelse nå, når han vet hvorfor det svinger litt

Jeg merker det godt, spesielt med at jeg kan bli så sint at jeg får fysisk vondt! Gråter også av mye, og er veldig var på hvordan andre snakker til meg.. Slitsomt!

Kan godt hende han gjør det også, men jeg må ærlig si at jeg føler meg lite hormonell og reagerer ikke på noe på måter jeg ikke ville reagert på før..:) har faktisk mer tålmod og "slakk" med ting nå enn før..
 
Kan godt hende han gjør det også, men jeg må ærlig si at jeg føler meg lite hormonell og reagerer ikke på noe på måter jeg ikke ville reagert på før..:) har faktisk mer tålmod og "slakk" med ting nå enn før..

Oi, da er du heldig! Vi har det slik nemlig, mannen orker mer når han vet hvorfor
 
Åh, kjenner meg så igjen i det mangen av dere skriver! Er nesten enten eller; kaste han i veggen eller helst ha han holdende rundt meg! (kanskje ikke så voldsomt alltid, men føles gjerne slik). Ellers kan jeg skrive under på å grine for alt og helst ingenting! Haha, stakkar kjæresten min.. Jeg hadde ikke holdt ut med meg selv :P
 
Jeg klager litt mer på ting, men jeg er ikke mer moody. Så her går det veldig bra foreløpig. :-)
 
Merker bare at jeg tar lettere til tårene. Bjeffer ikke til folk rundt meg, gjør sjelden det til vanlig også :-)
 
Å jadda! Jeg er av og til ikke til å være i hus med. Grining i det ene øyeblikket og snerring i det andre. Ble så forbanna på støvsugeren her om dagen at det er rart den lever ennå. Glad disse hormonbygene går over...
 
var veldig med snuppa, men ikke nå egentlig litt deilig. bare litt ekstra forvirra :p
 
Hohoho, er meeeget hormonell ja!! :o
Stakkars mannen sier jeg bare..
Men han overlever nok :p
 
Back
Topp