Merker dere noe til...

Minimoriz

Minimoriz

Glad i forumet
Septemberlykke 2016
Hormonene enda? Jeg er ganske sensitiv for hormonendringer i kroppen sånn generelt, og merker at jeg tar lett til tårene om dagen! :p I går måtte jeg gråte en skvett fordi bussen var forsinket og det var så kaldt liksom! :eek: I dag har alt gått helt fint!

Kan så klart være det at jeg er nervøs, funderer mye og reagerer på det også. Men hvordan skal det bli senere hvis det begynner med hormon-humør alt nå? :p
 
Hehehe.. jeg måtte slutte med hormonprevensjon, for jeg ble et skikkelig hormontroll xD men det må sies at jeg takler gravidhormonene bedre enn prevensjon :-P
 
Både og, er lettere irritabel og freser noe fortere enn vanlig. Alltid sensitiv, så der er ikke mye endret. Men kviser derimot, det popper opp i fra alle kanter i ansiktet, woho! Føler meg virkelig nydelig :-P
 
Hehe. Ja jeg visste ikke hvor stor virkning p-pillene hadde på humøret mitt før jeg kuttet de ut. Både jeg og mannen merker stor forskjell! :p Kviser har jeg ikke merket så mye til, men er forferdelig tørr i munnen. ;)
 
Just*Me skrev:
Hormonene enda? Jeg er ganske sensitiv for hormonendringer i kroppen sånn generelt, og merker at jeg tar lett til tårene om dagen! :p I går måtte jeg gråte en skvett fordi bussen var forsinket og det var så kaldt liksom! :eek: I dag har alt gått helt fint!

Kan så klart være det at jeg er nervøs, funderer mye og reagerer på det også. Men hvordan skal det bli senere hvis det begynner med hormon-humør alt nå? :p
Klikk for å utvide …
Man merker ofte best hormonene til å begynne med.Det er nytt for kroppen og det gjør stor invirkning.Etterhvert stabiliserer det seg og du blir vant med det :)
 
Tørr i munnen ja! Aldri drukket så mye vann før som nå. Og tørre lepper. Merker hormonene ja, har til forandring faktisk vært sur og grinete på mannen, men skjønner det fort da:p
 
Ja! Vet ikke om det skyldes graviditeten eller progesteronstøtten jeg tar men: Jeg veltet sønnens heisekranleke. Mannen "kjeftet" litt på meg, og jeg begynte å grine fordi jeg trodde den var ødelagt :eek: Heldigvis var sønnen i seng, og slapp å se på mors svært lite rasjonelle reaksjon:p Merke at jeg har vært litt mer irritabel og sliten siste uka også.
 
attpåklattnr2 skrev:
Man merker ofte best hormonene til å begynne med.Det er nytt for kroppen og det gjør stor invirkning.Etterhvert stabiliserer det seg og du blir vant med det :)
Klikk for å utvide …

Det høres bra ut om det er verst i begynnelsen. :) Det høres jo logisk ut at det tar litt tid for kroppen. Er jo en stor oppgave som skal utføres! :)
 
Godt det er flere enn meg der som merker det! Skal ikke være bare bare når man støter på bagateller! :p Hehe! :D
 
For meg var det de første 4 ukene som var ille, iløpet av uke 5 ga humørsvingningene, sinnet og tristheten seg. Rundt uke 4 var det rett og slett helt forferdelig, tok meg nær av alt og ble oppfarende for ingenting - klarte ikke kontrollere det. Følte meg helt gal og ute av meg selv. Men nå (uke 6) er alt helt fantastisk:) Føler meg så komplett rolig, hormonene har tydeligvis stabilisert seg. Akkurat som at kroppen blir helt overmannet av hormoner i starten, før den vender seg til å være gravid. Og når jeg tenker meg om husker jeg at det var akkurat på samme måte i forrige svangerskap.
 
Godt og lese at jeg ikke er alene..! Ikke den flinkeste til å ta valg til vanlig men nå er det enda verre... Måtte velge hvilken tallerken med ris jeg ville ha i stad og det taklet jeg dårlig... Stakkars kjekken min:P
 
Jeg blir veldig rett rørt, merker ikke noe mer enn det :)
 
Tar lett til tårer hvis jeg blir veldig sliten eller trett. Merket ikke noe til hormonene forrige svangerskap, så håper jeg er like heldig nå :)
 
Jeg er supersensitiv for hormonendringer :eek::p
Så ja, jeg er ganske overfølsom nå :shifty::shy::laughing002...og mye av det går utover samboeren :oops::rolleyes:
Ellers er jeg utrolig trøtt, sliten og ikke minst sulten konstant :joyful:
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp