Merkeklær?

Lil_sol

Lil_sol

Forumet er livet
Mailykke <3
Utmarsj 2024
Leste en artikkel i vg nå om at folk kjøper merkeklær til barna sine, og en psykolog som sier at mange av de som moraliserer over dette ville gjort det samme om de hadde hatt råd. Også står det at det blir press og dyre vaner.
Hva mener dere ?

Jeg for min del syns dette er en litt ond sirkle på en måte, da jeg selvsagt kunne tenke meg å kjøpe klær av merke og god kvalitet som ikke mister farge etter noen vask, samtidig som jeg ikke har råd til det og ikke minst føler at det blir faktisk press på det! Barn blir mobbet for å ikke ha de rette klærne og det syns jeg er forkastelig da mye av billigklærne også er fine! Og helt OK i kvalitet.. Jeg ønsker ikke å oppdra ungdom med dyre vaner som skaffer seg MasterCard og massiv gjeld...


Sent from my iPhone using BV Forum
 
helt enig med deg,eneste jeg ville forandre hvis jeg ble rik,er at jeg ville kjøpt mer ull fra nøstebarn for jeg er så lei at den billig ulla blir hullete:p ellers så synes jeg virkelig at det får holde at både vi voksene og barna går med helt vanlig hm,kappahl,lindex tøy:)
 
Det er vanskelig å spekulere i hva jeg ville gjort om jeg hadde masse masse penger. Jeg er oppvokst i det jeg vil kalle en økonomisk fornuftig familie. vi arvet, kjøpte på salg og lærte at bruktbutikker er flotte steder. Vi lærte også å ønske oss ting, og oppleve gleden av å endelig få det til jul og bursdag, eller etter å ha spart en stund. JEg var heller aldri opptatt av å ha de rette merkene, som tenåring synes jeg det var dødsteit å betale 500,- ekstra for en bukse fordi den het det rette. Jeg følte aldri at jeg mangla noe, og jeg var voksen da jeg fikk vite at foreldrene mine faktisk hadde veldig dårlig råd da vi var små.

Jeg håper å bringe disse verdiene videre til mine barn, men jeg vet det kommer til å bli vanskelig. Vet jo ikke hvordan barnet kommer til å bli, det vokser opp i en helt annen tid og på et helt annet sted enn meg. Som det blir sagt er presset helt annerledes nå, og det begynner tidligere. Jeg synes også det er forkastelig at folk skal dømmes ut fra prisen på klærne.

Nå når jeg er blitt voksen sjekker jeg fremdeles priser, handler på salg og går i bruktbutikker. Det negative må vel være at jeg først nå, når jeg nærmer meg 30, har tillatt meg å bruke litt ekstra på kvalitetsklær. Men det handler litt om smak også, jeg tror det har hatt mye med å gjøre at jeg ikke har vært komfortabel med kroppen min og innerst inne tenkt at jeg ikke fortjener å bruke mye penger på klær som uansett ikke ser fine ut, og forandrer stil ganske ofte på leting etter det som ser fint ut. Og jeg synes fremdeles det er dumt å bruke mye penger på klær som jeg bare skal bruke et par ganger.

Men nå har jeg ihvertfall kommet dit hvor jeg kan bruke litt ekstra på plagg jeg vet jeg kommer til å bruke mye, bukser feks, ytterklær og sko, ja, slike ting som faktisk blir slitt.

Når det kommer til barna, kommer jeg også til å tenke sånn, og håper at det blir tatt vel imot hos dem. Barn vokser ut av mye lenge før det blir slitt, og derfor trenger det ikke tåle 1000 vask. Mens andre ting kjøper man ikke på Nille.
 
Vokste opp med bare mamma, og vi hadde aldri god råd noe jeg visste allerede fra jeg var liten fordi mamma sa det som det var, og det setter jeg igrunn pris på :) lærte også å ønske meg til jul og bursdag, og gleden var jo ti ganger så stor om jeg fikk noe jeg ønsket meg :)

I tenårene ble det litt verre, men jeg syns bik bok og Gina tricot har godt utvalg og "akseptable" klær så jeg har handlet mest der, ellers så handler jeg topper og tøysko (faktisk :p) på hm! Og jeg elsker de hvite tøyskoene. De slites jo ut så og si med en gang men så koster de liksom 100 kr da og passer til alt jeg bruker på sommerstid :) det jeg har investert mest penger i som har vært dyrt er vintersko og varme klær. Og nye klær da jeg ikke akkurat har hatt god råd lenge selv, så klær jeg hadde som 14 åring passet ikke like godt da jeg var 16-17! Jeg hadde hadde venninne som jeg arvet av, og det er jeg glad for :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Må si jeg er litt enig med GonnaBee, men jeg mener jo at det billigste faktisk er å kjøre litt dyrere. Jeg legger heller litt mer penger i hvert plagg, men jeg kjøper mye sjeldnere. Jeg har en basis garderobe som koster litt mer enn HM og lindex. Men jeg har de i flere år, for det tåler å bli vasket. Satt sammen med ei venninne og regnet på det, hun handler alt i billig butikker, vi kom frem til at i løpet av 6 mnd så brukte hun flere tusen mer enn meg på klær fordi hun måtte handle blant annet basisplaggene ofte. siden de ble skjeve ol. nå handler jeg noe på hm ol også altså.

men til barn så syntes jeg nesten det er unødvendig å kjøpe så veldig dyrt, siden de vokser så fort ut av det. men syntes da det er viktig å legge litt penger i gode vinter sko ol. når de trenger det. :) Men faller man for noe så går det jo an med et og annet dyrt plagg.
 
Jeg velger klær etter hvordan stoffkvaliteten er og hvor mye råd jeg har.
Ikke alle merkeklær er bra bare fordi de er dyre og av et kjent merke.
De blir jo masseprodusert også, og jeg som syr selv ser ofte mere skjeve sømmer enn på hva jeg syr selv :)

Jeg kjøper til de store mest klær på H&M, cubus og kappahl, også fordi vi ikke har flere butikker og fordi de sliter det fort (og fordi jeg ikke har råd til noe annet).
Til lillebror er mest hjemmesydd av meg selv, da vet jeg hva slags kvalitet det er og ikke minst bruker jeg mer og mer økologiske stoffer. Men det jeg syr til salgen er ikke så billig som på cubus, men med stoffpriser, skatt og mva er det noe jeg må spørre. Folk som skjønner håndarbeid kjøper. Og jeg kjøper gjerne tilbake av andre håndarbeidere innimellom, for da vet jeg at det er kvalitet og lagd med masse omsorg :)
 
Jeg hadde med hånden på hjertet si at jeg hadde kjøpt mer merketøy om jeg hadde hatt råd og lyst på. Men nå har jeg null penger til slikt. Vi arver alt, nesten ikke noe er selv kjøpt her i huset.

Men jeg syns ofte det er mye fint på hm og cubus også jeg. :-)

Jeg har fått litt "dyrere klær" av slekt og venner, å jeg ser at jeg bruker det tøyet noe mer en det andre.. :-)
 
Jeg sniker litt fra April, jeg :)
Synes også kjøpepresset er latterlig i grunn. Jeg kan godt bruke litt ekstra på klær jeg vet med sikkerhet vil bli brukt mye. Men å kjøpe en body i str 50 til 600kr blir litt for dumt, synes jeg.
Da vil jeg heller bruke penger på kvalitetsull f.eks, og så kan jeg selge det etterpå hvis det ser like fint og nytt ut.

Jeg har vokst opp med dårlig økonomi i familien min, og det var ikke noe problem :)
 
Syns ikke det gjør noe å arve klær i det hele tatt! Hentet 6 søppelsekker med klær for ett år siden og håper jo på masse fint, men der var det myyyye 70 og 80 talls klær så ble ikke mye jeg tok vare på :p (jeg bruker omtrent bare ensfargede klær, er ikke glad i altfor mye mønster osv så er ganske enkel sånn sett, men jeans med blomsterprint hele vegen og hjerteprint hele vegen ble litt for mye for meg :p)

Brukte også de klærne jeg arvet av venninnen min mye oftere enn mine da ganske godt brukte klær. Jeg bruker mest tights da jeg syns jeans er så vanskelig å finne, og der må jeg faktisk ut med litt penger om jeg skal ha en som sitter pent og ser pen ut på.

Nei, arve klær og billig er fint, men man kan jo, om mulig, unne seg et par gode klær! Som f.eks da skikkelig gode vintersko :) de jeg har nå kjøpte jeg for ett år siden og de er like gode idag :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg har tatt meg råd til å kjøpe ordentlig merker til ytterplagg (når jeg har kjøpt det selv) De er som regel beregnet for vinterkulda i Norge, og testet opp og ned og i mange vask. Når det kommer til innetøy, spiller det ingen rolle for meg om det er merker eller ikke. Jeg har ikke all verdens med penger, og stort sett kjøper jeg ting på H&M, Lindex og Cubus til jentungen. De slites fort ut, ja, men ho vokser jo fort ut av det også. Hvorfor skal jeg kjøpe det fresheste,dyreste og som er mest på mote når de vokser så fort, og klærne slites ganske fort ut selv om det er dyrt eller billig.
 
Siden både mannen og jeg er veldig glad i merkeklær blir det til at det blir slike plagg til vesla. Hun har tøy fra Burberry, lacoste, Gant, Desigual og Ralph Lauren. Men disse kjolene blir brukt til hverdags, og de holder mye bedre på fasong og farge enn hm (syns jeg). Ellers så er jeg veldig glad i nameitmog handle tøy i utlandet slik at hun får noe annet enn HelloKitty, Marie osv.
 
Til meg selv kjøper jeg billige gensere og topper, siden det er noe jeg fort blir lei av og vil jo følge moten til en viss grad. Men bukser, yttertøy og sko kjøper jeg merker fordi de varer mye lenger og er mye bedre å gå i enn billige varianter jeg har prøvd.

Til datteren min sjekker jeg alltid "bestitest" når det gjelder yttertøy og sko. Da spiller pris ingen rolle, så lenge det varmer godt nok og holder henne tørr. Vanlige klær arver vi litt og kjøper det som er billig, men som føles som god kvalitet. Viktig med behagelige klær synes jeg da:)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Lilleanda skrev:
Må si jeg er litt enig med GonnaBee, men jeg mener jo at det billigste faktisk er å kjøre litt dyrere. Jeg legger heller litt mer penger i hvert plagg, men jeg kjøper mye sjeldnere. Jeg har en basis garderobe som koster litt mer enn HM og lindex. Men jeg har de i flere år, for det tåler å bli vasket. Satt sammen med ei venninne og regnet på det, hun handler alt i billig butikker, vi kom frem til at i løpet av 6 mnd så brukte hun flere tusen mer enn meg på klær fordi hun måtte handle blant annet basisplaggene ofte. siden de ble skjeve ol. nå handler jeg noe på hm ol også altså..
Klikk for å utvide …

Ja, må vel egentlig si meg enig, selv om det kanskje ikke kom så tydelig frem i min post, men det er akkurat det jeg har oppdaget også. Jeg var en en slik som kunne handle 15 plagg for 500,- på salg på Ellos, og dermed ikke ha noe dårlig samvittighet for å gi det til UFF når jeg blir lei (som jeg fort blir), men så innså jeg at en av grunnene til at jeg blir lei er at jeg ofte tar til takke med halvveis fint og halvveis passe fordi det er billig...så da går jo vinninga opp i spinninga. Bruker fremdeles noen tusen på Ellos-salgene, men er blitt veldig mye mer kritisk, og kan også tillate meg å bruke 500,- på en genser når den er så perfekt at jeg vet jeg kommer til å slite den ut :)

Følte meg faktisk rent stolt da jeg bestilte meg PS-time hos match og betalte 1000,- for ei bukse og 400,- for en bluse. ELSKER den buksa, og tar godt vare på den, så den kommer til å bli hos meg til den ikke henger sammen mer :)
 
Vi handler en god blanding, vi kjøper ofte merkeklær i sko feks viking gortex, riker osv osv. Men med klær er det en god blanding etter hva jeg finner.
Mye enkle billige hverdags klær , men uteklær har vi bergans, og andre sportsmerker. Dette er rett og slett fordi disse klærne holder mye lengre. Har de jo år etter år. Og med sko synes jeg det er viktig med hode sko som er bra for beina.
Men jeg er ekspert i finne gode tilbud pluss at vi bor like ved Sverige så ting er jo en annen pris der.


Sent from my iPad using BV Forum
 
Til små barn som vokser ut av klærne så fort at det ikke vises at dem er brukt synes jeg det er bortkastet med alt for dyre merkeklær. Og jeg mener at barna må lære seg at ting koster penger, slik at de den dagen de må klare seg selv ikke havner i økonomisk uføre pga luksusvaner. Men jeg bruker penger på kvalitetsklær når det kommer til uteklær, sko, ulltøy og slikt. Men det hender innimellom at jeg bruker noen kr ekstra på klær jeg synes er spessielt fine. Uavhengig hvilket merke det er :)
 
Merkeklær på småttiser, og da spesielt fra barnehagealder og oppover, har jeg hørt mye rart om gitt. Barn som blir frastjålet klærne av andre barn, og de uten merkeklær som blir mobbet livet av. Niesen min på 13 hadde spinket og spart til en jakke hun hadde ønsket seg lenge, og den ble stjålet første skoledag. Hurra liksom.

Selv synes jeg dette merkejaget er skikkelig teit. Hvorfor skal det være så viktig å vise status ved å ha hinsides dyre klær? Jeg er nok i overkant praktisk anlagt, og har klærne mine helt til de faller fra hverandre. Kjøper stort sett kun basisklær og klær som kan fungere i mange ulike kombinasjoner. Så hender det jeg syr om eller limer og klipper litt på klær jeg begynner å bli lei for å ha noe spennende i klesskapet også.

Når det er sagt så er ikke økonomien her noe å klage på. Tvert imot. Men hadde jeg vært like merkegal som mange der ute, så kan det jo hende saken hadde vært noe ganske annet :P

Også kjenner jeg at jeg grøsser litt når jeg ser 6 åringer med antrekk til flerfoldige tusenlapper. Et antrekk som enkelt heller kunne kostet 5-600, og da kunne man kledd opp 3-4 barn til, som sitter i filler rundt omkring på barnehjem.

Nå skal jeg holde kjeft, for jeg er overhormonell og emo, og burde egentlig bare gå og legge meg, for når begynte jeg å grine :P
 
jeg ville heller kjøpt litt mer klær på en billig butikk, enn å kjøpe noen merkeklær. tror det hadde gjeldt om jeg hadde mye bedre råd og :P finnes jo så mye fint som ikke er merke :D Men er selvfølgelig kjempe synd, at barna blir mobbet for å komme i "feil" klær :( men her oppe jeg bor, håper jeg ikke det blir en faktor.
 
Maimamma<3 skrev:
jeg ville heller kjøpt litt mer klær på en billig butikk, enn å kjøpe noen merkeklær. tror det hadde gjeldt om jeg hadde mye bedre råd og :P finnes jo så mye fint som ikke er merke :D Men er selvfølgelig kjempe synd, at barna blir mobbet for å komme i "feil" klær :( men her oppe jeg bor, håper jeg ikke det blir en faktor.
Klikk for å utvide …

Det går begge veier xD jeg gikk landbruk de to første åra på VGs, kom man i vanlige klær og ikke arbeidsklær/stallklær så ble man sett på som pynta og fikk kommentarer deretter :p

Da jeg gikk påbygg så gikk folk veldig pent kledd igjen og jeg husker ei som kommenterte veeeldig diskret min joggebukse en dag :p


Sent from my iPhone using BV Forum
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp