Mer gruing enn gleding

MaleneK

Glad i forumet
Novemberlykke 2020
Det er fint å bli gravid igjen, men etter en MA og en SA det siste året er det ganske skummelt også. Blir så enormt sliten av å tolke symptomer, i tillegg til at formen er ganske dårlig. (Og er den ikke det lurer jeg på om jeg kommer til å miste... :whacky011 Man kan liksom ikke vinne)
Noen som klarer å finne roen eller har tips? Uansett fint å få det ut.
 
Jeg har så stor forståelse for det du deler, jeg fikk smertelig erfare MA i uke 12 og nå tenker jeg konstant på symptomer fordi legen som oppdaget det døde fosteret sa at hun har sett at extra sterke symptomer og utrolig dårlig form veldig tidlig i graviditeten kan ende slik, men som hun sa det kan gå begge veier. Så det der finnes det ingen fasit på. Det jeg gjør annerledes nå er at det er kun kjæresten og jeg som vet at jeg er gravid. Og formen min er overraskende bra men er kun 4+1 så er glad for at jeg ikke kjenner så mye ennå. Men tenker veldig mye på om jeg gjorde noe galt siden det døde forrige gang. Har bestemt at jeg ikke skal gjøre de tingene jeg gjorde sist, så håper jeg så inderlig at vi går ut med hver vår verdens nusseligste baby i November
 
Jeg har så stor forståelse for det du deler, jeg fikk smertelig erfare MA i uke 12 og nå tenker jeg konstant på symptomer fordi legen som oppdaget det døde fosteret sa at hun har sett at extra sterke symptomer og utrolig dårlig form veldig tidlig i graviditeten kan ende slik, men som hun sa det kan gå begge veier. Så det der finnes det ingen fasit på. Det jeg gjør annerledes nå er at det er kun kjæresten og jeg som vet at jeg er gravid. Og formen min er overraskende bra men er kun 4+1 så er glad for at jeg ikke kjenner så mye ennå. Men tenker veldig mye på om jeg gjorde noe galt siden det døde forrige gang. Har bestemt at jeg ikke skal gjøre de tingene jeg gjorde sist, så håper jeg så inderlig at vi går ut med hver vår verdens nusseligste baby i November

Oj, skjønner godt du tenker mye på det. Jeg hadde en ganske annerledes opplevelse på sykehuset. Sykepleieren som tok i mot meg startet med å si: «Du vet at det ikke er din feil?» Det har jeg klamret meg til siden. Vi kan ikke gjøre så mye fra eller til. (Men uvissheten er jammen slitsom.)
Legen din sa det sikkert mest som informasjon, men synes jo man skal tenke seg godt om for hva man sier i en sånn setting, man er innmari sårbar.

Vi er akkurat like langt på vei, krysser fingrene for oss begge!
 
Håper virkelig det blir novemberbeibier på dere begge:Heartred aldri opplevd verken SA eller MA, men det må være grusomt!
 
Back
Topp