Mens vi venter på en skatt..

[Texmex]

PP10 - CD11

I remember the first time
You wrapped your tiny hand in mine
How could I forget?
I held you there upon my chest
Heart to heart and breath to breath
How could I forget?

Before I held you, I knew I loved you
Before I saw you, I was sold out for you
I was writing lullabies
Before I ever heard your cry
I've been here the whole time
You always have, you always will be mine




Litt av teksten til sangen "Mine" av Ellie Holcomb.
Den kom tilfeldigvis opp på Spotifyen min, og traff hjertet her i denne ventetiden..

Så fin den sangen var, takk som deler

 

[Alfakrøll]

Så fin den sangen var, takk som deler

Bare hyggelig, koselig at du likte den
Tenk, snart har du din egen lille baby i armene

 

[Alfakrøll]

PP10 - CD28 - 13 DPO

Kjære dagbok

Her kommer en liten oppdatering herfra.

- Den velkjente spottingen er i gang, og jeg tror jeg snart er over i PP11.. Mannen har fått time til sædprøve allerede om en uke (som vi håpet at vi slapp å bruke), så det blir spennende. Blir vel noe utredning av meg snart også og å undersøke mulighetene for å få hjelp om det ikke klaffer de neste månedene. Skulle så ønske at det klaffet på naturlig måte for oss uten for lang omvei, men dessverre kan man jo ikke velge det. Vil jo bli mamma snart, og er jo tross alt heldig som har muligheten til å få hjelp om det trengs..

- Til slutt en liten utblåsning om andres utblåsning til meg. Jeg skjønner ikke hvorfor venninner som er gravide og småbarnsforeldre (som vet at jeg prøver) klager så mye til meg over graviditet og småbarnslivet. Altså, jeg skjønner at det er veldig krevende, og kommer nok til å klage selv også. Og jeg synes det er hyggelig at de vil dele frustrasjonene sine med meg. Men finnes det ingen grense? Er det ikke bedre å klage litt mer til andre i samme situasjon, som kan relatere? Merker at det påvirker meg, og at jeg synes det er vanskelig å ha medfølelse med dem.. Det verste er kanskje at de ikke forteller om det positive og alt de er takknemlige for, så jeg får et veldig skjevt bilde.. Hallo, vet dere hvor heldige dere er?! Sånn, ferdig.

God helg alle sammen!

 

[KHelg]

PP10 - CD28 - 13 DPO

Kjære dagbok

Her kommer en liten oppdatering herfra.

- Den velkjente spottingen er i gang, og jeg tror jeg snart er over i PP11.. Mannen har fått time til sædprøve allerede om en uke (som vi håpet at vi slapp å bruke), så det blir spennende. Blir vel noe utredning av meg snart også og å undersøke mulighetene for å få hjelp om det ikke klaffer de neste månedene. Skulle så ønske at det klaffet på naturlig måte for oss uten for lang omvei, men dessverre kan man jo ikke velge det. Vil jo bli mamma snart, og er jo tross alt heldig som har muligheten til å få hjelp om det trengs..

- Til slutt en liten utblåsning om andres utblåsning til meg. Jeg skjønner ikke hvorfor venninner som er gravide og småbarnsforeldre (som vet at jeg prøver) klager så mye til meg over graviditet og småbarnslivet. Altså, jeg skjønner at det er veldig krevende, og kommer nok til å klage selv også. Og jeg synes det er hyggelig at de vil dele frustrasjonene sine med meg. Men finnes det ingen grense? Er det ikke bedre å klage litt mer til andre i samme situasjon, som kan relatere? Merker at det påvirker meg, og at jeg synes det er vanskelig å ha medfølelse med dem.. Det verste er kanskje at de ikke forteller om det positive og alt de er takknemlige for, så jeg får et veldig skjevt bilde.. Hallo, vet dere hvor heldige dere er?! Sånn, ferdig.

God helg alle sammen!

Hei kjære Alfakrøll! Så kjedelig at spottingen er i gang og at det mest sannsynlig blir en ny PP Håper dere får noen svar ang sædprøven og etterhvert kanskje deg også? Selv om det også er ganske skummelt. Det syns iallfall jeg at det var, men samtidig fikk jeg svar på noe og det var godt, samtidig som jeg var litt forvirra

Og jeg er helt enig når det kommer til venninner/nære bekjente som er gravide og som klager. Jeg kjenner på det også. Skulle så inderlig vært der selv og opplevd alt de klager på De er så heldige! Selvfølgelig er det lov å klage, men det er også lov til å se hvem man klager til og prøve å begrense seg litt (syns jeg). Stooor klem til deg! Håper du har hatt en fin helg!

 

[Timi90]

PP10 - CD28 - 13 DPO

Kjære dagbok

Her kommer en liten oppdatering herfra.

- Den velkjente spottingen er i gang, og jeg tror jeg snart er over i PP11.. Mannen har fått time til sædprøve allerede om en uke (som vi håpet at vi slapp å bruke), så det blir spennende. Blir vel noe utredning av meg snart også og å undersøke mulighetene for å få hjelp om det ikke klaffer de neste månedene. Skulle så ønske at det klaffet på naturlig måte for oss uten for lang omvei, men dessverre kan man jo ikke velge det. Vil jo bli mamma snart, og er jo tross alt heldig som har muligheten til å få hjelp om det trengs..

- Til slutt en liten utblåsning om andres utblåsning til meg. Jeg skjønner ikke hvorfor venninner som er gravide og småbarnsforeldre (som vet at jeg prøver) klager så mye til meg over graviditet og småbarnslivet. Altså, jeg skjønner at det er veldig krevende, og kommer nok til å klage selv også. Og jeg synes det er hyggelig at de vil dele frustrasjonene sine med meg. Men finnes det ingen grense? Er det ikke bedre å klage litt mer til andre i samme situasjon, som kan relatere? Merker at det påvirker meg, og at jeg synes det er vanskelig å ha medfølelse med dem.. Det verste er kanskje at de ikke forteller om det positive og alt de er takknemlige for, så jeg får et veldig skjevt bilde.. Hallo, vet dere hvor heldige dere er?! Sånn, ferdig.

God helg alle sammen!

Håper dere får noen svar under utredning Det er tøft å være langtidsprøver! Og jeg er helt enig med deg angående klagingen. Se an publikumet litt før du prater.. Har også flere venninner som enten klager over lite søvn, tiss på dolokket eller kvalme under graviditet. Hallo, jeg hadde gjort ALT for å oppleve alt det, hvis det betydde at jeg var gravid eller hadde fått barn.
Selvfølgelig er det lov til å klage, men ikke lemp alt over på meg som allerede sørger over barnet vi ikke klarer å få.

Håper det klaffer for dere snart

 

[Superappelsin]

PP10 - CD28 - 13 DPO

Kjære dagbok

Her kommer en liten oppdatering herfra.

- Den velkjente spottingen er i gang, og jeg tror jeg snart er over i PP11.. Mannen har fått time til sædprøve allerede om en uke (som vi håpet at vi slapp å bruke), så det blir spennende. Blir vel noe utredning av meg snart også og å undersøke mulighetene for å få hjelp om det ikke klaffer de neste månedene. Skulle så ønske at det klaffet på naturlig måte for oss uten for lang omvei, men dessverre kan man jo ikke velge det. Vil jo bli mamma snart, og er jo tross alt heldig som har muligheten til å få hjelp om det trengs..

- Til slutt en liten utblåsning om andres utblåsning til meg. Jeg skjønner ikke hvorfor venninner som er gravide og småbarnsforeldre (som vet at jeg prøver) klager så mye til meg over graviditet og småbarnslivet. Altså, jeg skjønner at det er veldig krevende, og kommer nok til å klage selv også. Og jeg synes det er hyggelig at de vil dele frustrasjonene sine med meg. Men finnes det ingen grense? Er det ikke bedre å klage litt mer til andre i samme situasjon, som kan relatere? Merker at det påvirker meg, og at jeg synes det er vanskelig å ha medfølelse med dem.. Det verste er kanskje at de ikke forteller om det positive og alt de er takknemlige for, så jeg får et veldig skjevt bilde.. Hallo, vet dere hvor heldige dere er?! Sånn, ferdig.

God helg alle sammen!

Jeg sier som Timi - det er tøft å være langtidsprøver.. Kjenner meg igjen i håpet om å slippe å gjennom utredning, husker selv at jeg ventet til siste frist med å ta fri den dagen jeg skulle på Medicus, for jeg tenkte alltid "hvis jeg blir gravid nå trenger jeg jo ikke timen, og da er det kjipt om jeg har tatt meg fri" Samtidig er jeg nå glad for at vi er i gang og har fått noen svar, så håper du også vil sitte igjen med samme følelse i etterkant

Over til utblåsningen din: PREACH GIRL! Kjenner meg SÅ igjen. Det verste er at jeg kom over en tråd på kvinneguiden for noen år siden (tror det var kvinneguiden) hvor dette var tema, og da var det en dame som skrev at hun klagde over graviditet og småbarnslivet til en venninne som prøvde å bli gravid for å "minske" ønsket om å bli gravid. Altså hun prøvde å få venninnen til å tenke "det er kanskje ikke sååå fett med barn likevel", av en eller annen årsak som ingen helt forsto, men det var med en hensikt om å hjelpe venninnen med å takle det å være ufrivillig barnløs bedre Det fikk jo helt motsatt virkning. Så det er nesten så jeg noen ganger tenker at det er flere som har denne tankegangen..

 

[Alfakrøll]

Hei kjære Alfakrøll! Så kjedelig at spottingen er i gang og at det mest sannsynlig blir en ny PP Håper dere får noen svar ang sædprøven og etterhvert kanskje deg også? Selv om det også er ganske skummelt. Det syns iallfall jeg at det var, men samtidig fikk jeg svar på noe og det var godt, samtidig som jeg var litt forvirra

Og jeg er helt enig når det kommer til venninner/nære bekjente som er gravide og som klager. Jeg kjenner på det også. Skulle så inderlig vært der selv og opplevd alt de klager på De er så heldige! Selvfølgelig er det lov å klage, men det er også lov til å se hvem man klager til og prøve å begrense seg litt (syns jeg). Stooor klem til deg! Håper du har hatt en fin helg!

Heei Ja nå er jeg i gang med ny PP, og vi har avtale til sædprøve i morgen. Ja det blir veldig fint å få noen svar, og planlegge veien videre. Veldig nyttig å høre om dere andre som har vært gjennom det, har lest litt tilbake i dagboken din for å se hva du skrev om det. Og tenk at dere nå har fått positiv test!!! Det er fantastisk

Enig i at det er lov å klage, men at man kan se an hvem man klager til. Feks her inne synes jeg man kan klage så mye man bare vil - så håper ikke noen blir redde for å gjøre det her inne nå, når jeg klager på klagingen

Ønsker deg en fin dag - og masse lykke til med blodprøve i dag!

 

[Alfakrøll]

Håper dere får noen svar under utredning Det er tøft å være langtidsprøver! Og jeg er helt enig med deg angående klagingen. Se an publikumet litt før du prater.. Har også flere venninner som enten klager over lite søvn, tiss på dolokket eller kvalme under graviditet. Hallo, jeg hadde gjort ALT for å oppleve alt det, hvis det betydde at jeg var gravid eller hadde fått barn.
Selvfølgelig er det lov til å klage, men ikke lemp alt over på meg som allerede sørger over barnet vi ikke klarer å få.

Håper det klaffer for dere snart

Takk Timi Ja det er tøft, og det er nok vanskelig å skjønne for dem som ikke har vært der selv.. De nærmeste venninnene mine har alle fått det til på noen få måneder, så er jo forståelig at de ikke helt forstår..

Takk det samme, håper november er måneden for oss begge! Ha en fin dag!

 

[Alfakrøll]

Jeg sier som Timi - det er tøft å være langtidsprøver.. Kjenner meg igjen i håpet om å slippe å gjennom utredning, husker selv at jeg ventet til siste frist med å ta fri den dagen jeg skulle på Medicus, for jeg tenkte alltid "hvis jeg blir gravid nå trenger jeg jo ikke timen, og da er det kjipt om jeg har tatt meg fri" Samtidig er jeg nå glad for at vi er i gang og har fått noen svar, så håper du også vil sitte igjen med samme følelse i etterkant

Over til utblåsningen din: PREACH GIRL! Kjenner meg SÅ igjen. Det verste er at jeg kom over en tråd på kvinneguiden for noen år siden (tror det var kvinneguiden) hvor dette var tema, og da var det en dame som skrev at hun klagde over graviditet og småbarnslivet til en venninne som prøvde å bli gravid for å "minske" ønsket om å bli gravid. Altså hun prøvde å få venninnen til å tenke "det er kanskje ikke sååå fett med barn likevel", av en eller annen årsak som ingen helt forsto, men det var med en hensikt om å hjelpe venninnen med å takle det å være ufrivillig barnløs bedre Det fikk jo helt motsatt virkning. Så det er nesten så jeg noen ganger tenker at det er flere som har denne tankegangen..

Superappelsin Ja sånn gjorde vi også, avtalte timen til sædprøven til rett etter ikm, så vi forhåpentligvis kunne avlyse den Men nå er ny PP i gang, så da blir det prøve imorgen. Det er veldig nyttig å lese om erfaringene til dere som er litt lengre frem i løypa enn meg, det gjør det mindre skummelt, og jeg føler meg ikke så alene om å gå gjennom dette. Det er faktisk litt hyggelig, og veldig oppmuntrende å ha noen å dele denne reisen med Veldig takknemlig for dette forumet!

Hehe ja, det forundrer meg ikke om noen faktisk tenker det, at de prøver å bidra til at jeg setter litt mer pris på tilværelsen som barnløs det verste er at jeg pga. all klagingen nesten begynner å grue meg til noen ting allerede, feks fødsel, noe som er litt unødvendig å begynne med før jeg i det hele tatt er i gang med egen graviditet Men godt å høre at jeg ikke er den eneste som kjenner på det..

Håper du har en fin ferieuke - og at du har funnet deg noen prosjekter som gjør at du blir litt distrahert på en god måte!

 

[Alfakrøll]

PP11 - CD4

Jepp, da var jeg over i en ny prøveperiode. Jeg hadde ikke trua på at det hadde klaffet sist pp, så testet ikke engang

En ting som jeg merket forrige pp og som er litt kjipt, er at sex nå har blitt «plikt» I mitt hode forbinder jeg det ikke lenger med lyst, men planlegger det på lik linje som husarbeid eller andre praktiske gjøremål.. Det må vi prøve å få snudd, samtidig som vi ikke vil gå glipp av en prøveperiode heller..

I dag hadde jeg booket meg en massasjetime - veldig deilig. Husk self care i denne krevende venteperioden jenter!!

 

[Alfakrøll]

PP11 - CD8

Tiden går egentlig litt raskere nå før EL synes jeg, det er godt. Vet jo at ingenting spennende kan ha skjedd, så litt lettere å koble av.

Mannen har altså tatt sædprøve nå, og fikk svar etter bare noen timer! Prøven viste heldigvis at alt er normalt.
Det er jo veldig gode nyheter, samtidig som det da peker i retning av at det kanskje er meg det er noe "galt" med?

Litt usikker på hva vi skal gjøre videre nå, så derfor har jeg noen spørsmål til dere O kloke forumdamer, som har litt mer erfaring enn meg.
- Vi tenker nå at neste steg er utredning av meg. Ville dere gått via fastlegen for å få utredning offentlig, eller gått direkte privat? Er det stor prisforskjell? Om vi trenger IVF eller annen hjelp, tenker vi gå offentlig først, for det har jeg skjønt er ganske dyrt privat.
- Bør jeg kjøre full utredning av meg, eller er det noen mindre undersøkelser jeg bør prioritere? Noen konkrete blodprøver eller annet jeg bør spørre om å ta først? Kan nevne at jeg har EL hver mnd., og regelmessige sykluser. Vet at vi ikke har prøvd i et helt år foreløpig, men prøvde også med eksen i 1,5 år uten klaff tidligere, så kan være greit å sette i gang en prosess nå..

Ønsker deg som er innom og leser en fin søndag

 

[Irrgrønn]

PP11 - CD8

Tiden går egentlig litt raskere nå før EL synes jeg, det er godt. Vet jo at ingenting spennende kan ha skjedd, så litt lettere å koble av.

Mannen har altså tatt sædprøve nå, og fikk svar etter bare noen timer! Prøven viste heldigvis at alt er normalt.
Det er jo veldig gode nyheter, samtidig som det da peker i retning av at det kanskje er meg det er noe "galt" med?

Litt usikker på hva vi skal gjøre videre nå, så derfor har jeg noen spørsmål til dere O kloke forumdamer, som har litt mer erfaring enn meg.
- Vi tenker nå at neste steg er utredning av meg. Ville dere gått via fastlegen for å få utredning offentlig, eller gått direkte privat? Er det stor prisforskjell? Om vi trenger IVF eller annen hjelp, tenker vi gå offentlig først, for det har jeg skjønt er ganske dyrt privat.
- Bør jeg kjøre full utredning av meg, eller er det noen mindre undersøkelser jeg bør prioritere? Noen konkrete blodprøver eller annet jeg bør spørre om å ta først? Kan nevne at jeg har EL hver mnd., og regelmessige sykluser. Vet at vi ikke har prøvd i et helt år foreløpig, men prøvde også med eksen i 1,5 år uten klaff tidligere, så kan være greit å sette i gang en prosess nå..

Ønsker deg som er innom og leser en fin søndag

Det deilige med ny syklus (etter at skuffelsen over at mensen kom har lagt seg), er nettopp det at man kan slappe helt av fram til neste eggløsning! Helt enig med deg der!

Hvis du føler du har dårlig tid, er det jo raskere å gjøre utredning privat, men tenkte jeg skulle fortelle om min foreløpige erfaring med det offentlige:

Jeg bestilte først time hos fastlegen for rutinemessig celleprøve (den alle får påminnelse om i posten hvert 3. år). Da jeg var der, spurte jeg om hun kunne titte litt ekstra godt etter om alt så normalt ut, siden jeg ikke hadde blitt gravid på over et halvt år uten prevensjon. Hun sa at alt så tilsynelatende fint ut, men at hun skulle henvise meg til en gynekolog som kunne undersøke bedre.

Fra legen henviste meg til jeg fikk brev med bekreftet time hos gynekologen, tok det bare en ukes tid, men timen jeg var satt opp til var først fire måneder senere (men sommerferien var imellom). Jeg tenker at du kan jo starte med å få en henvisning til offentlig gynekolog, og så kan du jo alltids ta en privattime i mellomtiden hvis det viser seg at det er for lenge for deg å vente på den offentlige timen du får?

I brevet med timebekreftelsen sto det de hadde lagt inn en resept på letrozol, og at jeg kunne begynne på det i løpet av sommeren, sånn at jeg slapp å vente helt til timen på høsten med å prøve noe. Så det kan jo hende du også får noe å prøve mens du venter på timen din .

I forkant av timen hadde jeg tatt noen blodprøver jeg hadde fått beskjed av gynekologen om å ta, og i timen gjennomgikk gynekologen prøvesvarene og tok en ultralyd. Hun konstaterte at alt var greit. Hun sa at det kunne være et halvt års ventetid på IVF, så med tanke på alderen min (37), ville hun anbefale at hun sender en henvisning ganske snart. Så kan vi jo alltids fortsette å prøve i mellomtiden. Jeg tenker å prøve en prøveperiode til selv først, og så får vi vurdere henvisning.

Håper dette var nyttig informasjon som kan hjelpe deg i avgjørelsen

 

[Alfakrøll]

Det deilige med ny syklus (etter at skuffelsen over at mensen kom har lagt seg), er nettopp det at man kan slappe helt av fram til neste eggløsning! Helt enig med deg der!

Hvis du føler du har dårlig tid, er det jo raskere å gjøre utredning privat, men tenkte jeg skulle fortelle om min foreløpige erfaring med det offentlige:

Jeg bestilte først time hos fastlegen for rutinemessig celleprøve (den alle får påminnelse om i posten hvert 3. år). Da jeg var der, spurte jeg om hun kunne titte litt ekstra godt etter om alt så normalt ut, siden jeg ikke hadde blitt gravid på over et halvt år uten prevensjon. Hun sa at alt så tilsynelatende fint ut, men at hun skulle henvise meg til en gynekolog som kunne undersøke bedre.

Fra legen henviste meg til jeg fikk brev med bekreftet time hos gynekologen, tok det bare en ukes tid, men timen jeg var satt opp til var først fire måneder senere (men sommerferien var imellom). Jeg tenker at du kan jo starte med å få en henvisning til offentlig gynekolog, og så kan du jo alltids ta en privattime i mellomtiden hvis det viser seg at det er for lenge for deg å vente på den offentlige timen du får?

I brevet med timebekreftelsen sto det de hadde lagt inn en resept på letrozol, og at jeg kunne begynne på det i løpet av sommeren, sånn at jeg slapp å vente helt til timen på høsten med å prøve noe. Så det kan jo hende du også får noe å prøve mens du venter på timen din .

I forkant av timen hadde jeg tatt noen blodprøver jeg hadde fått beskjed av gynekologen om å ta, og i timen gjennomgikk gynekologen prøvesvarene og tok en ultralyd. Hun konstaterte at alt var greit. Hun sa at det kunne være et halvt års ventetid på IVF, så med tanke på alderen min (37), ville hun anbefale at hun sender en henvisning ganske snart. Så kan vi jo alltids fortsette å prøve i mellomtiden. Jeg tenker å prøve en prøveperiode til selv først, og så får vi vurdere henvisning.

Håper dette var nyttig informasjon som kan hjelpe deg i avgjørelsen

Takk for at du deler av din erfaring, det er absolutt nyttig! Jeg har nevnt det for gynekologer tidligere, at vi prøver, og de har sagt at alt ser fint ut. Men da har det kun vært vanlig gynekologtime pga. andre ting, så de sjekker nok ikke alt som de gjør ved utredning vil jeg tro. Det hørtes lurt ut å få henvisning til offentlig utredning, og så gå privat om det er veldig lang ventetid. Høres også lurt ut å sende inn henvisning til IVF ganske snart, om det er et halvt års ventetid. Så kan vi jo håpe på at vi er en av de heldige som får to streker i ventetiden.. Takk for at du tok deg tid til å svare!

 

[Dråpeblomst]

PP10 - CD28 - 13 DPO

Kjære dagbok

Her kommer en liten oppdatering herfra.

- Den velkjente spottingen er i gang, og jeg tror jeg snart er over i PP11.. Mannen har fått time til sædprøve allerede om en uke (som vi håpet at vi slapp å bruke), så det blir spennende. Blir vel noe utredning av meg snart også og å undersøke mulighetene for å få hjelp om det ikke klaffer de neste månedene. Skulle så ønske at det klaffet på naturlig måte for oss uten for lang omvei, men dessverre kan man jo ikke velge det. Vil jo bli mamma snart, og er jo tross alt heldig som har muligheten til å få hjelp om det trengs..

- Til slutt en liten utblåsning om andres utblåsning til meg. Jeg skjønner ikke hvorfor venninner som er gravide og småbarnsforeldre (som vet at jeg prøver) klager så mye til meg over graviditet og småbarnslivet. Altså, jeg skjønner at det er veldig krevende, og kommer nok til å klage selv også. Og jeg synes det er hyggelig at de vil dele frustrasjonene sine med meg. Men finnes det ingen grense? Er det ikke bedre å klage litt mer til andre i samme situasjon, som kan relatere? Merker at det påvirker meg, og at jeg synes det er vanskelig å ha medfølelse med dem.. Det verste er kanskje at de ikke forteller om det positive og alt de er takknemlige for, så jeg får et veldig skjevt bilde.. Hallo, vet dere hvor heldige dere er?! Sånn, ferdig.

God helg alle sammen!

Kan det være at venninnene dine prøver å ikke få det til å være så fantastisk hele tiden så du ikke skal bli lei deg? At de gjør det for å være medfølende, ikke for å faktisk klage? Vet ikke selvfølgelig, men noen ganger kan jeg selv si det på den måten (hvis jeg sier noe) for at ikke vedkommende skal tenke at jeg skryter av hvor fint og flott jeg har det og dermed kjenne mer på det på den måten Vet ikke om jeg klarer å formulere det riktig

 

[Alfakrøll]

Kan det være at venninnene dine prøver å ikke få det til å være så fantastisk hele tiden så du ikke skal bli lei deg? At de gjør det for å være medfølende, ikke for å faktisk klage? Vet ikke selvfølgelig, men noen ganger kan jeg selv si det på den måten (hvis jeg sier noe) for at ikke vedkommende skal tenke at jeg skryter av hvor fint og flott jeg har det og dermed kjenne mer på det på den måten Vet ikke om jeg klarer å formulere det riktig

Jeg opplever det egentlig mest som behov for ventilering (ihvertfall når de prater om fødsel - som bare skremmer meg), men ja har tenkt tanken og det er absolutt mulig at de prøver på det når de snakker om småbarnslivet Det fungerer bare litt dårlig på meg, hehe Men det kunne jo vært kjipt om de bare snakket om hvor fantastisk alt var også, så det er jo ikke så lett for dem når det blir "feil" uansett.. Så ja, skjønner hva du mener

 

[Dråpeblomst]

Jeg opplever det egentlig mest som behov for ventilering (ihvertfall når de prater om fødsel - som bare skremmer meg), men ja har tenkt tanken og det er absolutt mulig at de prøver på det når de snakker om småbarnslivet Det fungerer bare litt dårlig på meg, hehe Men det kunne jo vært kjipt om de bare snakket om hvor fantastisk alt var også, så det er jo ikke så lett for dem når det blir "feil" uansett.. Så ja, skjønner hva du mener

Skjønner deg godt altså, at det ikke er gøy å være mottaker for den type prat i din situasjon Ville allikevel bare komme med innspillet basert på egen erfaring

 

[KHelg]

PP11 - CD8

Tiden går egentlig litt raskere nå før EL synes jeg, det er godt. Vet jo at ingenting spennende kan ha skjedd, så litt lettere å koble av.

Mannen har altså tatt sædprøve nå, og fikk svar etter bare noen timer! Prøven viste heldigvis at alt er normalt.
Det er jo veldig gode nyheter, samtidig som det da peker i retning av at det kanskje er meg det er noe "galt" med?

Litt usikker på hva vi skal gjøre videre nå, så derfor har jeg noen spørsmål til dere O kloke forumdamer, som har litt mer erfaring enn meg.
- Vi tenker nå at neste steg er utredning av meg. Ville dere gått via fastlegen for å få utredning offentlig, eller gått direkte privat? Er det stor prisforskjell? Om vi trenger IVF eller annen hjelp, tenker vi gå offentlig først, for det har jeg skjønt er ganske dyrt privat.
- Bør jeg kjøre full utredning av meg, eller er det noen mindre undersøkelser jeg bør prioritere? Noen konkrete blodprøver eller annet jeg bør spørre om å ta først? Kan nevne at jeg har EL hver mnd., og regelmessige sykluser. Vet at vi ikke har prøvd i et helt år foreløpig, men prøvde også med eksen i 1,5 år uten klaff tidligere, så kan være greit å sette i gang en prosess nå..

Ønsker deg som er innom og leser en fin søndag

Så godt å høre at sædprøven var normal!!

Jeg vet ikke hvordan det funker med utredning i det offentlige, har kun gått privat selv. Kan tenke meg at det er litt ventetid i det offentlige, så spørs hvor fort du vil sjekke det ut Jeg syns ikke det var altfor dyrt med 3100 kr hos Medicus for blodprøver og vannscanning. Billig er det ikke, men det er en liten forsikring om hvordan ting ligger an! Hvis du velger å sjekke selv, hadde jeg hvertfall fått sjekket ut stoffskiftehormoner og FSH. Jeg tenker at det er greiest å få sjekket ut alt med én gang, istedenfor å sjekke litt her og der! Det er fordi tiden går så fort og i dette gamet er det myyyye venting. Jeg fant jo først ut at TSH (stoffskifte) hos meg var høyere enn det burde være når man prøver å bli gravid. Dette fant jeg ut ved googling. Ingen gynekolog har sagt noe om dette til meg før. Så fant jeg ut da jeg var hos Medicus og hadde tatt blodprøver, at de ønsket at TSH skulle være lavere. Da kunne jeg fortelle at jeg allerede hadde tatt grep om det og testet/tester ut piller for lavt stoffskifte. Så alt man får vite samtidig tenker jeg er bra

 

[Alfakrøll]

Skjønner deg godt altså, at det ikke er gøy å være mottaker for den type prat i din situasjon Ville allikevel bare komme med innspillet basert på egen erfaring

Alltid fint med innspill!

 

[Alfakrøll]

Så godt å høre at sædprøven var normal!!

Jeg vet ikke hvordan det funker med utredning i det offentlige, har kun gått privat selv. Kan tenke meg at det er litt ventetid i det offentlige, så spørs hvor fort du vil sjekke det ut Jeg syns ikke det var altfor dyrt med 3100 kr hos Medicus for blodprøver og vannscanning. Billig er det ikke, men det er en liten forsikring om hvordan ting ligger an! Hvis du velger å sjekke selv, hadde jeg hvertfall fått sjekket ut stoffskiftehormoner og FSH. Jeg tenker at det er greiest å få sjekket ut alt med én gang, istedenfor å sjekke litt her og der! Det er fordi tiden går så fort og i dette gamet er det myyyye venting. Jeg fant jo først ut at TSH (stoffskifte) hos meg var høyere enn det burde være når man prøver å bli gravid. Dette fant jeg ut ved googling. Ingen gynekolog har sagt noe om dette til meg før. Så fant jeg ut da jeg var hos Medicus og hadde tatt blodprøver, at de ønsket at TSH skulle være lavere. Da kunne jeg fortelle at jeg allerede hadde tatt grep om det og testet/tester ut piller for lavt stoffskifte. Så alt man får vite samtidig tenker jeg er bra

Det var ikke så mye som jeg fryktet, og om ventetiden offentlig viser seg å bli flere måneder synes jeg det er verdt det. Jeg har fått legen til å sende en henvisning nå, men går nok privat da om det er lang ventetid. Hehe ja det er mer enn nok venting uansett - hver pp tar jo en liten evighet Det hørtes også lurt ut å bare sjekke alt man kan sjekke med en gang, så får man all info samlet og slipper å ta det i flere runder.. Får satse på at de som tar tester av meg vet hva de bør teste, men jeg har uansett notert meg de to tingene du tipser om å sjekke ut. Takk for svar!

 

[KHelg]

Det var ikke så mye som jeg fryktet, og om ventetiden offentlig viser seg å bli flere måneder synes jeg det er verdt det. Jeg har fått legen til å sende en henvisning nå, men går nok privat da om det er lang ventetid. Hehe ja det er mer enn nok venting uansett - hver pp tar jo en liten evighet Det hørtes også lurt ut å bare sjekke alt man kan sjekke med en gang, så får man all info samlet og slipper å ta det i flere runder.. Får satse på at de som tar tester av meg vet hva de bør teste, men jeg har uansett notert meg de to tingene du tipser om å sjekke ut. Takk for svar!

Bare hyggelig! Nei, det er ikke så ille! Men så bra legen din har sendt henvisning nå, håper det ikke tar så lang tid! Det blir uansett spennende å finne ut av! Og ja, får virkelig håpe de som skal teste deg vet hva de burde teste