Frøkna har hatt to løse tenner en stund nå, men de har holdt seg på plass. Ungene herjet til morgenen, kræsjet, frøkna slo seg i munnen og tannen føk ut på gulvet.
Da minsten dunket ut en fortann, så kom hele tannen med roten ut samtidig.
Det gjør kanskje ikke det hver gang?
Da minsten dunket ut en fortann, så kom hele tannen med roten ut samtidig.
Det gjør kanskje ikke det hver gang?

)
Jeg finnes ikke redd for dem. Og det er nesten rart at det faktisk ikke skal gjøre vondt å gå til tannleger... Hadde tilogmed en tannlege med parkinson uten at det skremte meg. Gubben derimot var likbleik da han var med meg dit en gang fordi han skalv sånn på hånda. Derimot så er jeg livredd for lause tenner og tannfelling. Og håpet alltid barna ikke mistet tennene før de kom hjem da jeg jobbet i barnehage. Husker også unger som gjerne ville at man skulle kjenne på de lause tennene og det var forferdelig! Mistet også en tann selv da jeg var 13 år, den fremste jekselen nede. Jeg ble så redd at selv om vi hadde lagt oss for natta, så måtte jeg vekke mamma fordi jeg ikke viste hva man gjorde når man ikke hadde bomullsdotter å holde der tannen hadde falt ut. Ikke var det jo noen der til å berolige meg med at alt så bra ut heller. Og var så mye blod at jeg så ingenting selv. Så tannleger er helt fint, bare tannfelling som er skummelt 