Medisinsk abort

reddførstegangs

reddførstegangs

Betatt av forumet
Er det noen her som har gjennomført en medisinsk abort?

Kan dere fortelle hvordan dere opplevde det, og hvor langt dere var på vei? Var dere hjemme eller på sykehuset?

Håper det er noen som kan svare meg iallefall[&o]
 
Gjorde det på sykehuset. Var inne å fikk en tablett en dag, så to dager senere møtte jeg opp fra morgenen av, fikk 2 eller 4 piller som jeg skulle sette oppi.. Sov nesten hele formiddagen å da jeg var på do etter 4-5t så hadde det kommet. unngikk å se for mye(ikke att man så noe som minnet om hva det var,men...). Dro hjem etterpå. Dagene etterpå minnet om vanlig mensen.
Er ett år siden, har aldri angret meg eller tenkt så mye på det, selv om det var tøft å gå til legen for å bestille time.. Var 8uker på vei.
 
Hadde det fordi jeg hadde en MA, fikk 3 tablett kurer før alt kom ut. Blødde i 3 uker. Var hjemme!
 
var 7 uker på vei (!) Var på sykehuset på Torsdagen å fikk beskjed om å ta en tablett på lørdagen. Mandagen etterpå gikk jeg opp på sykehuset igjen fikk en tablett i skjeden å en smertestillende i rumpa..

Så starta prosessen med rier å full styr.. Satt på do i 2-3 timer å pressa.. Så til slutt " Plupp!" Der kom hele greia..[&o]

Dette var i 2006 ( 7? ) Var bare 15 år! Så ikke hat meg! [8|]
 
Ingen som skal hate noen[;)]

Jeg er blitt gravid til tross for at mannen min er sterilisert ( ja det er han som er faren ) og et barn til er umulig for oss nå - tross alt en grunn til at han steriliserte seg..

Så lenge jeg kan gjøre dette hjemme, så kommer det til å gå fint. Jeg aner ikke hvor langt jeg er på vei, men en 6 uker kanskje?!
Har vært 2 helt grusomme dager, men jeg er nødt til å tenke på de barna vi har fra før! Og vi har virkelig gjort det vi kunne for å forhindre svangerskap..
 
jeg fikk med noen tabletter å skulle gjøre det hjemme, men det virka ikke, fikk litt vondt, men ingenting kom ut, så eg måtte på utskraping..
 
Tok det i uke 8. etter ul for å forsikre oss om hvor langt jeg var på vei fikk jeg en pille for å stoppe utviklingsprosessen. Dro hjem og kjente ingenting til det. Kom inn på sykehuset 2 dager etter, fikk en abortpille og smertestillende ført inn i skjeden. Gikk en times tid så kom noen rier, (helt overkommelige), vannet gikk, så jeg gikk på do og fosteret og resten kom ut. Var på sykehuset helt til jeg følte meg klar til å dra 6 timer etterpå. Syns det var helt "greit". Tung å ta abort selvfølgelig men ikke traumatisk eller kjempevondt eller noe. Så blødde jeg i noen uker etterpå.
 
Høres jo ut som at jo kortere man er på vei, jo bedre er det...

Vi har satt vår grense til uke 8, så det blir kun gjort om jeg er kortere på vei enn det.

Gruer meg skikkelig, og jeg er skikkelig redd[:(] Men jeg føler meg rett og slett nødt med tanke på de andre barna vi har!
 
Venninna mi gjorde dette for ikke så lenge siden.
Hun måtte rett og slett pga at hun ble sengeliggende dårlig, og de har 2 barn fra før.

Hun fikk tabletter som hun tok hjemme og et sånt type bekken hun skulle sette i do når hun kjente at det kom. Dette må hun ta med til legen senere, sånn at de kunne bekrefte at alt var kommet ut.

Uff, ingen ålreit avgjørelse for dere [&o]
 
Vet du om hun var langt på vei?

Nei det er en umenneskelig og helt forferdelig avgjørelse[:(] Skulle bare ønske at det kunne komme noen å bestemme for meg[:(]

HATER meg selv for at jeg i det hele tatt ble gravid, og hater kroppen min og hodet mitt for at jeg desverre er et følelses menneske, og ingen fornuftighets person når det kommer til sånne ting.
 
ORIGINAL: Usikkert

Vet du om hun var langt på vei?

Nei det er en umenneskelig og helt forferdelig avgjørelse[:(] Skulle bare ønske at det kunne komme noen å bestemme for meg[:(]

HATER meg selv for at jeg i det hele tatt ble gravid, og hater kroppen min og hodet mitt for at jeg desverre er et følelses menneske, og ingen fornuftighets person når det kommer til sånne ting.


Tror hun var 7 uker ca.

Men du kan jo ikke noe for at det har skjedd da, hvis samboeren din har sterilisert seg. Da tenker man jo ikke på noe prevensjon ved siden av liksom....
Men uansett blir det en vanskelig avgjørelse og ta.
Ønsker deg lykke til, og sender over en stor klem
 
Jeg har gjort det, og var hjemme. Mener grensen for å være hjemme er før 9 uker. Og da bare dersom man bor innen 1 times kjøring fra sykehuset.
Men i allefall; jeg tok en tablett først for å avslutte svangerskapet. Dvs, når jeg tok den tabletten, så var det ingen vei tilbake. Da var det ikke liv lenger. To dager senere skulle jeg ta flere tabletter via skjeden, pluss smertestillende oralt. Så var det bare å vente på blødninger. Sykepleier på sykehuset tok kontakt via telefon 2 ganger i løpet av den dagen for å høre hvordan det gikk med meg, så alt føltes ganske trygt.
 Jeg syntes det var godt å kunne være hjemme jeg da, men så trives jeg veldgi dårlig på sykehus...
 
Jeg prøvde. Fikk noen tabletter og låg der i noen timer. Fikk kun svake smerter. Inn til kontroll morgenen etter, ingenting hadde skjedd så da ville de heller ta utskrapning.

Jeg syns det var mye bedre, ble overstått ganske fort. Og slapp å gå hjemme med "rier" av tablettene.
(Hadde forresten en MA)
 
Jeg tenker også at så lenge jeg får være hjemme, så skal det gå ganske fint. Privat og veldig rolig. Om jeg må være på sykehuset vil det helt sikkert for meg føler mye mer traumatisk!


Jo jeg hater kroppen min, for selv om jeg ikke kunne gjort noe annerledes, så hater jeg å måtte være den som må bestemme dette... Mannen min godtar selvfølgelig om jeg sier at vi skal beholde, men han mener også at å fjerne er det beste for oss som familie akkurat nå.

Skulle virkelig ønske jeg kunne "gitt" fruktbarheten min til noen som trenger det. Har tid. vært sliter selv, så vet hvordan det er, men dette er faktisk mye verre[:(]
 
Det er slett ikke alle sykehus som tilbyr hjemmeabort, så det er jo ikke sikkert du får det, HI! Det må du forhøre deg om, enten ved å ringe fastlegen eller til gyn.pol. ved ditt nærmeste sykehus.
Ønsker deg masse lykke til i hvert fall!
 
Ja det får jeg sikkert høre i morgen. Vi bor ikke langt fra sykehuset, så jeg tror kanskje det skal la seg gjøre, men det får vi se i morgen. Så får vi bare ta det derfra.
 
Ja, det er vanskelig, nesten en umenneskelig beslutning. Hadde det på samme måte selv også, var svæææææært i tvil, mannen sa jeg fikk bestemme, men han mente det var et svært dårlig tidspunkt å få et barn til på.
Og jeg angrer... samtidig som jeg ikke gjør det. Men slik vil det vel alltid være, tror jeg.
 
ORIGINAL: ildrii

Ja, det er vanskelig, nesten en umenneskelig beslutning. Hadde det på samme måte selv også, var svæææææært i tvil, mannen sa jeg fikk bestemme, men han mente det var et svært dårlig tidspunkt å få et barn til på.
Og jeg angrer... samtidig som jeg ikke gjør det. Men slik vil det vel alltid være, tror jeg.

Ja jeg tror det jeg også... 100% sikker kan man aldri være.. Så jeg lar skjebnen bestemme litt.. 8 uker, så beholder vi... Jeg husker helt ærlig ikke sist jeg hadde mens, så jeg kan være alt fra 5 til 10 uker. Så får vi se hva som skjer...
 
ORIGINAL: merete_80

Lykke til! Skjønner utrolig godt at dette er en vanskelig situasjon.

Er det lenge siden mannen steriliserte seg?

2 år siden[&:]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp