Har jo så vidt begynt å svare på noen tråder, så kan jo kaste meg ut i det...
Jeg har vært gift i rett over 9 år nå, vi er nyinnflytta på gubbens hjemplass nå på seinsommeren og jeg er mamma til tre, en skolegutt, ei 4årig kråke og en ørliten engel... Nå er jeg vistnok... har jo sett lille larve 2 ganger allerede, men sier vistnok likevell... er så redd for at forrigangen skal gjenta seg!!! Er vel 9+2 uker nå... men for meg er det fortsatt mange, lange skumle uker igjen, her er ikke symptomer og pasering av uke 12 nødvendigvis betryggende.... selv om jeg også har opplevd solskinnshistorie.
Har vært hos lege 3 ganger og jordmor 1 gang og har neste time hos JM på mandag... Grugleder, for er ikke no særlig anna enn snakke vi kan gjøre foreløpig, men det er godt å få lufta og slept fri redsler og stress også.
På mandagen for snart 2 uker siden var jeg på min første JM-time, vi prata ganske bra sammen og følte kemien stemte bra for å være første møte... trenger litt tid på meg, men detta lovte bra syntes jeg og tok meg en tur på nærmeste kjøpesenter for å ordne non små ærend før jeg skulle hjem. Der skjedde det... blødde igjennom truse, longs og olabukse... men fikk ikke tak i JM... naboene til kontoret hennes hjalp meg til lege som bare ville sende meg hjem for å vente på resten... endte med å bli kjørt til min egen fastlege som også bare ville sende meg hjem med sengeleie, men som heldigvis tok seg litt bedre tid til prat og forklaring enn de to andre. Så endte med ny time et par dager etter og håp om ul etter denne legetimen hvertfall. Tanken på at det var gått galt var uutholdelig; Men tidlig morran etter ringte JM, ho hadde fått høre av naboene av kontoret sitt at jeg hadde vært innom og hvorfor. Koselig og handlekraftig ordnet hun ultralyd på sykehuset, så jeg hvertfall skulle få vite!
Ultralyden viste et liten larve med bankene hjerte, nesten ei uke kortere enn hva mine egne beregninger sa, men legene(ei dame og ei under opplæring trur jeg... begge veldig hyggelige) fant ingen pågående blødning, ingen årsak til blødning og levende skatt. Gikk ut i lykkerus og fikk kontrolltime uka etter(som var nå på mandag) Kom med litt lavere skuldre til denna timen, og var igrunn mer redd for at det skulle være forlite utvikling, vekst eller noe anna feil enn at det ikke skulle være liv...Men nok ei gang endte ultralyden godt... lille larve hadde fått arm og beinstomper og CRL tilsa at jeg var en dag lenger enn mine egne beregninger... DU så godt det var å være i rute igjen. Morkaka var vistnok stor og fin, plommesekken var som den skulle, navlestreng... lillelarve hadde hatt god vekst og han, GYN, så et mørkere ommeråde som han trodde hunne være der blødninga hadde vært... men alt han sjekka så veldig bra ut.... nok ei gang ut av sykehuset med bilde, lettelse og lykkerus. Fortsatt ikke så innmari mye glede her i gården, men håper forsiktig på at den 16. pp'n(hver syklus på ca mnd) skal være vår tur. Skal som sakt til Jordmor over helga og til ul hos ei JM på sykehuset den 17. november. og ve den ul'n skal jeg vel være nærmere 13 uker på vei og vi skal kunne se en microbabis inni magen, telle tær og fingre, samt se mye... om alt fortsatt er som det skal inni her da. Termin er helt i slutten av mai... men tenker skjelden så langt fram i tid.
Det var litt om meg og lille larve. Litt forsiktig, men også ganskje åpen, så bare å spørre om det er noe dere lurer på
Jeg har vært gift i rett over 9 år nå, vi er nyinnflytta på gubbens hjemplass nå på seinsommeren og jeg er mamma til tre, en skolegutt, ei 4årig kråke og en ørliten engel... Nå er jeg vistnok... har jo sett lille larve 2 ganger allerede, men sier vistnok likevell... er så redd for at forrigangen skal gjenta seg!!! Er vel 9+2 uker nå... men for meg er det fortsatt mange, lange skumle uker igjen, her er ikke symptomer og pasering av uke 12 nødvendigvis betryggende.... selv om jeg også har opplevd solskinnshistorie.
Har vært hos lege 3 ganger og jordmor 1 gang og har neste time hos JM på mandag... Grugleder, for er ikke no særlig anna enn snakke vi kan gjøre foreløpig, men det er godt å få lufta og slept fri redsler og stress også.
På mandagen for snart 2 uker siden var jeg på min første JM-time, vi prata ganske bra sammen og følte kemien stemte bra for å være første møte... trenger litt tid på meg, men detta lovte bra syntes jeg og tok meg en tur på nærmeste kjøpesenter for å ordne non små ærend før jeg skulle hjem. Der skjedde det... blødde igjennom truse, longs og olabukse... men fikk ikke tak i JM... naboene til kontoret hennes hjalp meg til lege som bare ville sende meg hjem for å vente på resten... endte med å bli kjørt til min egen fastlege som også bare ville sende meg hjem med sengeleie, men som heldigvis tok seg litt bedre tid til prat og forklaring enn de to andre. Så endte med ny time et par dager etter og håp om ul etter denne legetimen hvertfall. Tanken på at det var gått galt var uutholdelig; Men tidlig morran etter ringte JM, ho hadde fått høre av naboene av kontoret sitt at jeg hadde vært innom og hvorfor. Koselig og handlekraftig ordnet hun ultralyd på sykehuset, så jeg hvertfall skulle få vite!
Ultralyden viste et liten larve med bankene hjerte, nesten ei uke kortere enn hva mine egne beregninger sa, men legene(ei dame og ei under opplæring trur jeg... begge veldig hyggelige) fant ingen pågående blødning, ingen årsak til blødning og levende skatt. Gikk ut i lykkerus og fikk kontrolltime uka etter(som var nå på mandag) Kom med litt lavere skuldre til denna timen, og var igrunn mer redd for at det skulle være forlite utvikling, vekst eller noe anna feil enn at det ikke skulle være liv...Men nok ei gang endte ultralyden godt... lille larve hadde fått arm og beinstomper og CRL tilsa at jeg var en dag lenger enn mine egne beregninger... DU så godt det var å være i rute igjen. Morkaka var vistnok stor og fin, plommesekken var som den skulle, navlestreng... lillelarve hadde hatt god vekst og han, GYN, så et mørkere ommeråde som han trodde hunne være der blødninga hadde vært... men alt han sjekka så veldig bra ut.... nok ei gang ut av sykehuset med bilde, lettelse og lykkerus. Fortsatt ikke så innmari mye glede her i gården, men håper forsiktig på at den 16. pp'n(hver syklus på ca mnd) skal være vår tur. Skal som sakt til Jordmor over helga og til ul hos ei JM på sykehuset den 17. november. og ve den ul'n skal jeg vel være nærmere 13 uker på vei og vi skal kunne se en microbabis inni magen, telle tær og fingre, samt se mye... om alt fortsatt er som det skal inni her da. Termin er helt i slutten av mai... men tenker skjelden så langt fram i tid.
Det var litt om meg og lille larve. Litt forsiktig, men også ganskje åpen, så bare å spørre om det er noe dere lurer på
nå ble jeg glad, endelig! 
