Mareritt

[lenemor]

Som jeg nevnte i en tråd tidligere i dag så sliter vi litt med søvnen til Johanna for tiden, og jeg begynner å mistenke at det kan være mareritt (hadde det ikke sånn med de andre tennene i alle fall, men jeg holder muligheten for at det er tenner også åpen... og for at det kan være magevondt, forkjølelse, eller annet). Har i alle fall funnet litt om mareritt og søvnvansker og tenkte jeg skulle dele det med dere.
 
Særlig synes jeg det er interessant det med at det kan være arvelig, for min mor var visstnok en ivrig søvngjenger, og det var jeg også - i tillegg til at jeg og søsknene mine tilbragte en god del netter i senga med mamma og pappa fordi vi hadde hatt stygge drømmer.
 

Nattskrekk og mareritt
Finn ut hva som roer ned barnet ved sterke mareritt.
Enkelte barn lider av såkalt nattskrekk. Dette er en søvnforstyrrelse som arter seg som et slags mareritt. Det virker skremmende når barnet sitter i sengen og virker helt fra seg av angst. Det kan ofte være vanskelig å få roet barnet. Dette skyldes at barnet faktisk sover seg gjennom marerittet, og husker ikke noe av det morgenen etter.
Før trodde man at slike nattlige mareritt var første tegn på en alvorlig sinnslidelse, men det er en helt ufarlig tilstand.
Hvordan roe ned barnet
Noen roer seg ved lett berøring og rolig stemmebruk, mens andre blir mer urolig av berøring. Prøv forskjellige nedroingstaktikker på barnet ditt. Velg den som virker best. OBS! Nattskrekk går ofte igjen i familier, og henger også sammen med søvnforstyrrelser som det å gå i søvne

 

[Helenesmamma]

hmmm,intressant.kanskje e det derfor Helene vokne sånn 2,3,4 ganger itte me har lagt henne for kvelden.hu og begynne å grine,men isje hylskrike alså.eg gir na bare litt vann eller melk då,og då sovne hu igjen med eingang.Men når eg tenke på pappaen hennes som e heilt ekstreme med både snakking og voldsomme bevegelser i søvne så begynne eg jo å lure litt då[8|][8|]

 

[lenemor]

er jo greit å ha i bakhodet i alle fall... det som gjør at jeg tror det kanskje er mareritt vi opplever her er at Johanna, som vanligvis er veldig lett å roe om natten, oppførte seg nesten panisk og ikke lot seg trøste selv etter at jeg løftet henne opp på fanget. Får se om vi finner en løsning på problemet... om ikke annet hjelper får jeg kanskje legge meg inn på rommet hennes så hun har meg i nærheten når hun våkner. I mellomtiden prøver jeg å ha på en lampe på rommet hennes så hun klarer å orientere seg om hun våkner

 

[namba]

Det er dessverre ikke alltid like lett å vite hva som er galt med de små for det kan ha så utrolig mange grunner alltid. Det hender det tar litt tid her hvertfall. Jeg håper bare Frida slipper unna nattskrekk (det hørtes fælt ut). Noen mareritt må vi vel regne med, dessverre.

 

[lenemor]

ORIGINAL: Simen&Snorremamma

vi sliter med eldstemann...han har hatt mareritt nesten hver natt i to år! det er helt ekstremt noen ganger!! jeg blir ofte redd..... han sitter i senga si og hyler og skriker og snakker et helt uforståelig språk, han vugger frem og tilbake og blir rasende når vi tar på han eller prøver å roe han ned.... når han ser på oss, så ser han tvers igjennom oss...det er skikkelig ekkelt!! men håper det går over snart.....

 
Uff, det hørtes skummelt ut - men han husker vel ingenting av det selv, tror du det??  Det går jo ut over nattesøvnen deres også, så jeg håper det går over snart, for alles del!
 
I natt har vi forresten hatt en forholdsvis grei natt - Johanna våknet en gang i elleve-tiden, og en gang litt før tolv, så sov hun helt til ti på fem i morges... men da var det ingenting som nyttet igjen og jeg måtte bare ta henne opp og legge meg på gjesterommet med henne. Hadde på en lampe på rommet hennes i natt - kanskje hjalp det??