mareritt uke

V

Veslejenta88

Forumet er livet
Januarlykke 2016
Sensommerbarna 2019
Begynte for en stund siden når jeg så at gutten min hadde navlebrokk. Han ble bare verre og verre. Etter en tur på helsestasjonen torsdag 25 februar så fant vi ut at han også hadde lyskebrokk på begge sider. Henvisning ble sendt til ahus. I løpet av helgen ble han bare sykere og sykere. Dro til legen tirsdag 1 mars der fant han ut at lyskebrokken hadde vokst og at tarmen hadde satt seg fast. Ble sendt til Ullevål og vi kjørte i full fart inn. Der fikk kirurgene trykket inn brokket men de var bekymret. Det ble bestemt innleggelse og operasjon dagen etter. Kl 02.00 2 mars så begynte han å faste. Kl 09 kom de å hentet oss for å gå til operasjon. Der tok de han og gikk inn for å legge han i narkose. Jeg begynte straks å gråte redsel for min 8 uker gamle baby. Etter 3 timer kom de å hentet oss. Han var våken og operasjonen var vellykket. En veldig sløv og sulten gutt møtte oss. Han greide ikke å spise ordentlig på en stund og måtte ligge på oppvåkningen i 23 timer. Da kunne vi endelig reise hjem torsdag 3 mars. Alt gikk fint. Men ut på dagen fredag 4 mars så merket jeg at noe var galt og sjekket tempen hans som var 39.1. Dro da inn på Ullevål igjen. Der ble vi lagt inn. Blødprøve på lørdag viste crp på 80. Veneflon ble satt i beinet og han begynte på en antibiotika kur med 3 forskjellige typer antibiotika. Etter mange blødprøve, ultralyder og en urinprøve ble det bevist at han hadde uvi. Stor lykke å endelig finne ut hva det var. På søndag begynte han å våkne og smile igjen. Verdens nydeligste smil. Han har bare blitt bedre og bedre. Og i dag var crp på 25 og vi fikk reise hjem med medisiner. Merkelig å være hjemme med begge barna mine igjen etter så lang tid på sykehuset. Men må rose alle som jobber på barnekirurgisk. Fantastiske mennesker. Og sykehusbarn som hadde levert bagvogn til dem i vinterferien. Det ble min redning å kunne gå mange turer ute med han om dagen. Var ute til alle døgnets tider og trilla. Sitter i sofaen nå med verdens nydeligste gutt sovende oppå meg. Jeg har veldig mange følelser inni meg nå. Men mest takknemlig for at alle leger reagerte så fort og at alt gikk fint. Aner ikke enda om det skjer noe mer med han. Men krysser alt jeg har for at det er over nå. Jeg har grått mange tårer og er veldig sliten. Men søvn er ett fremmed ord. Ikke fordi jeg ikke kan sove men fordi jeg er for redd og spesielt siden jeg ikke lengre har sykehuset som passer på oss døgnet rundt. Jeg er så utrolig redd for lillegutt nå. Han har gått ned I vekt på sylehuset så håper han tar det fort igjen.
 
Huff! Fikk klump i halsen av å lese dette, håper virkelig jeg slipper å oppleve noe lignende med jenta mi!
Men dette gjør deg nok bare enda sterkere :-) håper han blir helt frisk og at dere slipper mere sykehusbesøk!
Klem til dere!
 
Ååå, det gjorde vondt i mammahjertet å lese... Man tror liksom aldri at slike ting kan skje med ens eget barn... Sender deg en god klem og masse varme tanker til både deg og lille gutten din! Håper det er over nå for begge sin del, godt at de reagerte kjapt og at dere fikk den hjelpen dere trengte <3
 
Veslejenta88 skrev:
Begynte for en stund siden når jeg så at gutten min hadde navlebrokk. Han ble bare verre og verre. Etter en tur på helsestasjonen torsdag 25 februar så fant vi ut at han også hadde lyskebrokk på begge sider. Henvisning ble sendt til ahus. I løpet av helgen ble han bare sykere og sykere. Dro til legen tirsdag 1 mars der fant han ut at lyskebrokken hadde vokst og at tarmen hadde satt seg fast. Ble sendt til Ullevål og vi kjørte i full fart inn. Der fikk kirurgene trykket inn brokket men de var bekymret. Det ble bestemt innleggelse og operasjon dagen etter. Kl 02.00 2 mars så begynte han å faste. Kl 09 kom de å hentet oss for å gå til operasjon. Der tok de han og gikk inn for å legge han i narkose. Jeg begynte straks å gråte redsel for min 8 uker gamle baby. Etter 3 timer kom de å hentet oss. Han var våken og operasjonen var vellykket. En veldig sløv og sulten gutt møtte oss. Han greide ikke å spise ordentlig på en stund og måtte ligge på oppvåkningen i 23 timer. Da kunne vi endelig reise hjem torsdag 3 mars. Alt gikk fint. Men ut på dagen fredag 4 mars så merket jeg at noe var galt og sjekket tempen hans som var 39.1. Dro da inn på Ullevål igjen. Der ble vi lagt inn. Blødprøve på lørdag viste crp på 80. Veneflon ble satt i beinet og han begynte på en antibiotika kur med 3 forskjellige typer antibiotika. Etter mange blødprøve, ultralyder og en urinprøve ble det bevist at han hadde uvi. Stor lykke å endelig finne ut hva det var. På søndag begynte han å våkne og smile igjen. Verdens nydeligste smil. Han har bare blitt bedre og bedre. Og i dag var crp på 25 og vi fikk reise hjem med medisiner. Merkelig å være hjemme med begge barna mine igjen etter så lang tid på sykehuset. Men må rose alle som jobber på barnekirurgisk. Fantastiske mennesker. Og sykehusbarn som hadde levert bagvogn til dem i vinterferien. Det ble min redning å kunne gå mange turer ute med han om dagen. Var ute til alle døgnets tider og trilla. Sitter i sofaen nå med verdens nydeligste gutt sovende oppå meg. Jeg har veldig mange følelser inni meg nå. Men mest takknemlig for at alle leger reagerte så fort og at alt gikk fint. Aner ikke enda om det skjer noe mer med han. Men krysser alt jeg har for at det er over nå. Jeg har grått mange tårer og er veldig sliten. Men søvn er ett fremmed ord. Ikke fordi jeg ikke kan sove men fordi jeg er for redd og spesielt siden jeg ikke lengre har sykehuset som passer på oss døgnet rundt. Jeg er så utrolig redd for lillegutt nå. Han har gått ned I vekt på sylehuset så håper han tar det fort igjen.
Klikk for å utvide …

Uff skjønner at dette har vært tøft! Men tenker han kommer seg på beina igjen nå:)
 
Er så glad at dere kom dere helskinnet gjennom den uken. Det gjør vondt å høre/lese slike hendelser.

Skjønner at det ennå er tøft, så fersk hendelse.

Jeg håper dere ikke må gjennom gå noe slikt igjen. Og at dere begge finner ro og trygghet fremover:)
 
Veslejenta88 skrev:
Begynte for en stund siden når jeg så at gutten min hadde navlebrokk. Han ble bare verre og verre. Etter en tur på helsestasjonen torsdag 25 februar så fant vi ut at han også hadde lyskebrokk på begge sider. Henvisning ble sendt til ahus. I løpet av helgen ble han bare sykere og sykere. Dro til legen tirsdag 1 mars der fant han ut at lyskebrokken hadde vokst og at tarmen hadde satt seg fast. Ble sendt til Ullevål og vi kjørte i full fart inn. Der fikk kirurgene trykket inn brokket men de var bekymret. Det ble bestemt innleggelse og operasjon dagen etter. Kl 02.00 2 mars så begynte han å faste. Kl 09 kom de å hentet oss for å gå til operasjon. Der tok de han og gikk inn for å legge han i narkose. Jeg begynte straks å gråte redsel for min 8 uker gamle baby. Etter 3 timer kom de å hentet oss. Han var våken og operasjonen var vellykket. En veldig sløv og sulten gutt møtte oss. Han greide ikke å spise ordentlig på en stund og måtte ligge på oppvåkningen i 23 timer. Da kunne vi endelig reise hjem torsdag 3 mars. Alt gikk fint. Men ut på dagen fredag 4 mars så merket jeg at noe var galt og sjekket tempen hans som var 39.1. Dro da inn på Ullevål igjen. Der ble vi lagt inn. Blødprøve på lørdag viste crp på 80. Veneflon ble satt i beinet og han begynte på en antibiotika kur med 3 forskjellige typer antibiotika. Etter mange blødprøve, ultralyder og en urinprøve ble det bevist at han hadde uvi. Stor lykke å endelig finne ut hva det var. På søndag begynte han å våkne og smile igjen. Verdens nydeligste smil. Han har bare blitt bedre og bedre. Og i dag var crp på 25 og vi fikk reise hjem med medisiner. Merkelig å være hjemme med begge barna mine igjen etter så lang tid på sykehuset. Men må rose alle som jobber på barnekirurgisk. Fantastiske mennesker. Og sykehusbarn som hadde levert bagvogn til dem i vinterferien. Det ble min redning å kunne gå mange turer ute med han om dagen. Var ute til alle døgnets tider og trilla. Sitter i sofaen nå med verdens nydeligste gutt sovende oppå meg. Jeg har veldig mange følelser inni meg nå. Men mest takknemlig for at alle leger reagerte så fort og at alt gikk fint. Aner ikke enda om det skjer noe mer med han. Men krysser alt jeg har for at det er over nå. Jeg har grått mange tårer og er veldig sliten. Men søvn er ett fremmed ord. Ikke fordi jeg ikke kan sove men fordi jeg er for redd og spesielt siden jeg ikke lengre har sykehuset som passer på oss døgnet rundt. Jeg er så utrolig redd for lillegutt nå. Han har gått ned I vekt på sylehuset så håper han tar det fort igjen.
Klikk for å utvide …

Kjempe trist å lese om den fæle uka dere har hatt! :(

Jeg er utrolig glad for at dere ble tatt godt i mot på sykehuset og at lillegutt endelig har det bedre..

Jeg krysser fingrene for dere! Håper han holder seg frisk i tiden fremover og at han kommer seg raskt❤️

Stor klem til dere begge❤️
 
Uff, for en skummel uke du har hatt! Så godt at han er på bedringens vei nå og at alt har gått bra :)
 
Nei, huff så ekkelt! Stakkar lille:(<3
Men godt de tok så godt vare på dere og fant ut hva som var galt:)
Krysser fingerene for at dere slipper mer og at lille holder seg frisk:) skjønner hvertfall godt du blir stressa og redd...:(
 
Han virker fortsatt frisk og rask. Tar en dupp nå etter noen timer våken og smilende. Jentungen er veldig glad for at vi er hjemme igjen. Hu maser fælt på meg nå. Er godt og rart å være hjemme.
 
Huff for en ekkel opplevelse! Så bra han virker frisk og så utrolig heldig vi er som har et godt helsevesen! Håper han fortsetter å være frisk :)
 
Masse god bedring til lille gutten deres :Heartblue skremmende opplevelse :( Godt at alt er bra nå!
 
Får vondt i hjertet av å lese dette, man blir så utrolig sterkt knyttet til de små og vil jo ikke at noe vondt i hele verden skal skje dem...:( sender deg en stor klem <3 og håper det går bra <3
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp