Mannfolk

Y

Yvonne82

Glad i forumet
Nå er tolmodigheta mi snart brukt opp når det gjelder samboeren!!!Noen som har ett forslag på hvordan jeg kan innvolvere han mer?? han begynte å trekke seg unna å bare gi henne til meg med en gang hun gråter. Å det viser seg at hver gang han skal holde henne begynner hun å gråte. Noen som har noen gode råd sånn at de blir "venner" igjen å han tar litt mer annsvar
 
er jo sandt men med mine "ammehormoner" er det ikke like lett altid å være rolig å ikke fly i flint[8D]
 
Uheldigvis skjønner jeg hva du mener[:@]
Ja jeg får bare smøre meg med tolmodighet å håpe ting blir bedre. takk for at du gidder å svare på sytingen min[:)]
 
det som hjalp her var at jeg reiste ut av huset... Da var det enklere for manen å takle babyen sånn som han ville uten mine falkeblikk etter seg..... Mor vet jo ofte best.
 
her måtte pappaen trå til som "barnevakt" med en gang, han mente det var best å "hoppe" i det.. han var alene med guttene i 3 timer dagen etter jeg kom hjem fra sykehuset, og har involvert seg fint fra dag èn. Tror det har vært en stor fordel at han har fått gjort ting som han selv ville, selv om jeg noen ganger har hatt lysst til å kommentere eller rette på ting han gjør.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp