Mannfolk!

TM85

TM85

Forelsket i forumet
Sensommerbarna 2016
*klageinnlegg*
Mannen min er fortsatt arbeidsledig etter oppsigelser tidlig i vinter. Eller - han har fått jobb som dørvakt annenhver helg og festivaler. (Noe som gjør meg enda mer engstelig - han har vært i 2 episoder allerede med sinte, fulle gjester med vold).
Jeg er sykemeldt selv, så vi tråkker oppå hverandre hver eneste dag. Jeg har endel avtaler i ukedagene mtp på helsa. Hadde det ikke vært for de, hadde jeg flydd på mannen!
Han spiller dataspill (jeg også, men det modereres veldig i graviditeten + at huslige oppgaver alltid kommer først). Han spiller dagen lang. Fra ungene er på skolen til de kommer hjem. Med unntak av de dagene han legger seg nedpå et par timer for å sove da. Fra de har lagt seg og til 00.30+++. Hver dag. Husarbeidet er det jeg som tar meg av, helseplager og tung graviditet til tross. Henger han opp en vask, syns han at han har gjort masse og kan gå å spille igjen.

HERREGUD DET KLIKKER FOR MEG SNART! Han er som et tredje barn og at vi nå heller venter nummer 4!Måtte bare få det ut.. Bare jeg ikke kaster ut mannen så går det nok fint til slutt... Hormonene hjelper ikke akkurat.

Flere som har noe av det samme?
 
TM85 skrev:
*klageinnlegg*
Mannen min er fortsatt arbeidsledig etter oppsigelser tidlig i vinter. Eller - han har fått jobb som dørvakt annenhver helg og festivaler. (Noe som gjør meg enda mer engstelig - han har vært i 2 episoder allerede med sinte, fulle gjester med vold).
Jeg er sykemeldt selv, så vi tråkker oppå hverandre hver eneste dag. Jeg har endel avtaler i ukedagene mtp på helsa. Hadde det ikke vært for de, hadde jeg flydd på mannen!
Han spiller dataspill (jeg også, men det modereres veldig i graviditeten + at huslige oppgaver alltid kommer først). Han spiller dagen lang. Fra ungene er på skolen til de kommer hjem. Med unntak av de dagene han legger seg nedpå et par timer for å sove da. Fra de har lagt seg og til 00.30+++. Hver dag. Husarbeidet er det jeg som tar meg av, helseplager og tung graviditet til tross. Henger han opp en vask, syns han at han har gjort masse og kan gå å spille igjen.

HERREGUD DET KLIKKER FOR MEG SNART! Han er som et tredje barn og at vi nå heller venter nummer 4!Måtte bare få det ut.. Bare jeg ikke kaster ut mannen så går det nok fint til slutt... Hormonene hjelper ikke akkurat.

Flere som har noe av det samme?
Klikk for å utvide …
Skjønner du holder på å bli gal! Det hadde jeg blitt!

Mannen her i hus var alle andre plasser enn hjemme etter jobb i lange perioder, men etter jordmor sa jeg måtte roe ned og at han måtte belage seg på mer husarbeid så forandra det seg veldig. Nå tar han støvsuging osv.

Prøvd å forklare det skikkelig til han? Disse mannfolka trenger ofte å få ting inn med t-skei. Kan også gjemme strømkablene til spillmaskinene fram til han faktisk tar i et tak. :p
 
Jeg, og mannen har gått oppi hverandre i flere år da vi begge har slitt med helse plager, og våre igjennom flere operasjoner beggeto. 20 april i år fikk han seg fast jobb, og det har våre utrolig godt for oss begge. MEN jeg merker det er tungt også siden hus, og en liten morgenfugl på under 2 år må fotfølges hele dagen. Hun våkner skikkelig tidlig, og er høyt og lavt.

Når mannen kommer hjem litt etter 17.00 får han servert middag, og han setter seg i sofaen. Og er helt utslitt, og det er alltid jeg som må bytter bleier, ta tannpuss og legge Minste, og når jeg kommer ned igjen så har han enten sovnet eller det er rett før. Jeg føler jeg er på "jobb" fra jeg står opp til jeg legger meg. For min mann gjør ikke annet enn å rote føler jeg, og å støvsuge littegrann og ikke ofte nok.
Jeg føler jeg burde si i fra, men har slitt pga han er jo så sliten han også pga mye jobbing og brå omveltning etter å ha våre hjemme i flere år...

Mye av grunnen for at han ikke legger vår lille er at han sliter med en hånd/arm, og ryggen sin. (Er i alle fall sånn jeg har forstått det). Klarer ikke å bytte bleien hennes pga hun er så urolig og venstre hånd/arm fungerer ikke som normalt pga en arbeidsulykke. Og klarer ikke å putte henne i seng pga må bøye seg langt ned, og klarer ikke å få henne inn i nattposen pga rygg/hånd ...

Heldigvis har jeg 3 eldre barn som kan trø litt til når jeg virkelig sliter :p Jeg er 30+2 og sliter veldig med bekkenet og pusten. Ting er tungt nå. Og jeg har så mye underskudd på søvn.
Skulle ønske jeg slapp, og ta dette opp med mannen, og at han kunne se dette selv. MEN mannfolk må ha ting forklart med tesje!

Glad for at min mann ikke er en spiller da far til mine 3 eldste var det, og satt fra han kom hjem fra jobb, og til han la seg og deltok ikke i en dritt. Verken med barn eller husarbeid. DET gjorde at jeg var på krigsstien ja!
 
TM85 skrev:
*klageinnlegg*
Mannen min er fortsatt arbeidsledig etter oppsigelser tidlig i vinter. Eller - han har fått jobb som dørvakt annenhver helg og festivaler. (Noe som gjør meg enda mer engstelig - han har vært i 2 episoder allerede med sinte, fulle gjester med vold).
Jeg er sykemeldt selv, så vi tråkker oppå hverandre hver eneste dag. Jeg har endel avtaler i ukedagene mtp på helsa. Hadde det ikke vært for de, hadde jeg flydd på mannen!
Han spiller dataspill (jeg også, men det modereres veldig i graviditeten + at huslige oppgaver alltid kommer først). Han spiller dagen lang. Fra ungene er på skolen til de kommer hjem. Med unntak av de dagene han legger seg nedpå et par timer for å sove da. Fra de har lagt seg og til 00.30+++. Hver dag. Husarbeidet er det jeg som tar meg av, helseplager og tung graviditet til tross. Henger han opp en vask, syns han at han har gjort masse og kan gå å spille igjen.

HERREGUD DET KLIKKER FOR MEG SNART! Han er som et tredje barn og at vi nå heller venter nummer 4!Måtte bare få det ut.. Bare jeg ikke kaster ut mannen så går det nok fint til slutt... Hormonene hjelper ikke akkurat.

Flere som har noe av det samme?
Klikk for å utvide …
Min mann forsto ganske tidlig at det var han som måtte gjøre alt av daglig husarbeid når jeg hadde nok med å prøve å holde på maten, orket heller ikke å lage mat i den perioden mtp kvalmen. Nå kan jeg lage mat og tutle litt på med div, men kan ikke bøye meg, og det begrenser jo en del. Har skrevet liste til han over ting som må gjøres, er ikke,alltid mannfolk ser støv f.eks :D, så her alt står maling av hus til vaske vinduer :) tror det er greit for han å ha den listen, for en oversikt. Han vet jo at når vi begge er friske og i jobb så deler vi ca 50/50, men når en ikke er i form må den andre belage seg på å ta hele eller deler av arbeidsmengden. Det er bare rett å rimelig. Jeg ville snakket med han hadde jeg vært deg, gi beskjed om at du ikje klarer de og de arbeidsoppgavene lengre og at du er avhengig av at han gjør det. Si at dere nå må jobbe som et team for å holde hjulene i gang. Fortell han hvordan du har det. Min mann ble overrasket da jeg klarte å skyve et stort utemøblement her en dag, så sier jeg til han at det er tyngre for meg å bøye meg etter en penn på gulvet. Tror han fikk en aha opplevelse, og det kan en jo forstå også :D
 
Du kan jo på forhånd ringe jordmor uten at mannen vet det og fortelle hvor mye av arbeidspresset som hviler på deg. Neste gang dere da skal på kontroll kan jordmor snakke litt løst om hvor tungt det er å gå gravid og hvor viktig det er at mannen tar i et tak så vordende mor får hvilt litt. Kan rett og slett hende han trenger å høre det fra andre :) Håper det ordner seg, for det hørtes ikke sunt ut!
 
Vel, jeg har en gamer mann jeg også. Til tider irriterer det meg grenseløst. Da han ofte kan sitte til langt på natt og klage dagen etter på at han er trøtt og sliten; derav, orker han å hjelpe til minimalt.
Det gikk til det punktet at jeg sa at dette orker jeg ikke, jeg kan heller gjøre det alene, enn å gå rundt å gjøre alt alene itillegg til å være en sur megge. (Det var satt veldig på spissen, da jeg var dritt lei!)

Dog, så var nok det han trengte. Nå støvsuger han, legger sammen klær ++ uten at jeg må gnåle om det. Han har lagt seg i rimelig tid også.
Jeg syns det er fint at han har en hobby han liker å holde på med, men det skal ikke gå utover daglige plikter i mine øyne.
 
Takk for gode svar dere! Vi skal ta en skikkelig prat i kveld. For det går bare ikke lenger... Resultatet blir en skakkjørt mamma, som bare er sur, lei seg og sliten. Det er urettferdig ovenfor barna våre. Krysser fingrene :)
 
TM85 skrev:
Takk for gode svar dere! Vi skal ta en skikkelig prat i kveld. For det går bare ikke lenger... Resultatet blir en skakkjørt mamma, som bare er sur, lei seg og sliten. Det er urettferdig ovenfor barna våre. Krysser fingrene :)
Klikk for å utvide …
Lykke til❤️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp